Idealistisk mamma

Idealistisk mamma

Å bære frem et barn, få et barn, se det vokse og oppdra det gjør noe med deg som menneske. Anne, Lene og Christina er alle opptatt av å gjøre noe for samfunnet. Kan morsrollen bidra til å skape en ny form for idealisme blant kvinner som allerede er samfunnsengasjerte?

Mamma mot alle odds. Anne ble gravid på et tidspunkt det absolutt ikke passet. Hun var 17 år, gikk fortsatt på skolen og hadde store ambisjoner for hva hun ville gjøre med livet sitt. Christian var heldigvis 3 år eldre enn Anne, men også han var relativt ung for farsrollen. Paret kommer fra Tyskland. ”Livet endret seg totalt fra det minuttet jeg fant ut at jeg ble gravid. Selvsagt var jeg usikker, men jeg ble også mer bevisst på valgene jeg tok. Jeg fikk en viktig livsoppgave, og det preget meg faktisk i positiv retning.”

Annonse:

En vakker kjærlighetshistorie. Historien begynte i en liten tysk landsby i nærheten av Dresden. Den skoleflinke jenta lå et år foran sine jevnaldrende, og skulle derfor avslutte et år tidligere. Planen var at hun skulle reise til Afrika som volontør på et barnehjem. Anne og Christian hadde vært kjærester et halvt år. I utgangspunktet hadde de veldig forskjellige mål for livene sine og hadde problemer med å forbinde dem. Annes svangerskap ble et vendepunkt. De måtte ta tak i seg selv og sitt forhold. ”Da Anne fortalte meg at hun hadde barn i magen, ble jeg faktisk veldig glad,” sa Christian. ”Ja,” lo Anne. ”Det var nesten som om han hadde planlagt det hele uten at jeg visste det. Før jeg fortalte ham om graviditeten hadde jeg mange usikre tanker om hvordan han ville takle det, og det var derfor deilig å få en positiv spontanreaksjon.” Siden Christian taklet dette så bra, og siden ikke Anne følte noe press i noen retning om å ta abort, ble det ganske klart for dem begge at dette barnet var ønsket. ”Foreldrene våre har støttet oss fra første stund. Det er faktisk veldig viktig når du havner i en slik situasjon.”

Når livet blir annerledes. Selv om Annes Afrikaprosjekt gikk i vasken ønsket hun ikke å sture. Hun hadde en drøm om å reise til et annet land, og ønsket å følge denne drømmen, selv om den ble annerledes. De søkte på forskjellige universiteter i Europa, og endte opp med Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI. ”Vi valgte Norge fordi de kunne tilby de beste støtteordningene for studentforeldre. I Tyskland er det foreldrene som betaler utdannelsen din. Det er ikke sikkert de klarer å forsørge et barnebarn på toppen av det hele.”

Å realisere seg selv innad i familien. Christian og Anne giftet seg forrige sommer. I januar dette året fikk de sitt tredje barn, en gutt som heter Johan. De to eldste døtrene er Clara Marie som er 4 år, og Charlotte Mathilde som er 2 år.  Anne ønsker å vise omverden at det fint går an å ha et spennende liv selv om man får barn tidlig. Selv om hun ikke anbefaler alle å planlegge det. ”Jeg vet godt at det er uvanlig å være 3-barnsmor i en alder av 22. Selv om vi takler dette fint, gjelder ikke dette alle, men jeg ønsker å vise at for oss går det fint!” Selv om hun og Christian har ulike prosjekter, ønsker og mål for livene sine, har de også mye til felles. ”Når man gifter seg og får barn tidlig må man både gi rom for begges selvutvikling og jobbe med forholdet. Det er vår utfordring, men ikke begrensning. Begge har fridtiden sin, begge reiser også hver for seg og har sine egne venner, men vi føler oss bare perfekte når vi er sammen”.

Menighetsarbeid og tysk-norsk samarbeid. Paret bor i leilighet som eies av den tyske menighet. De får billig husleie, mot at de gjør en del arbeid i kirken. ”Den tyske menigheten har vært en viktig plass for oss. Da Charlotte var 3 måneder, tok Christian pappapermisjon, og vi reiste til Praha så jeg kunne studere et semester der nede. I begynnelsen hadde vi litt problemer med økonomien og det tsjekkiske byråkratiet og vi oppsøkte derfor den tyske menighet. De viste stor forståelse og hjalp oss slik at vi fikk orden på sakene. Også da vi kom til Norge var det viktig å bli imøtekommet av et inkluderende fellesskap. Å få gi noe tilbake til denne menigheten er derfor viktig for oss.”

Som medlem av ulike studentutvalg har hun også fått god erfaring. I det norsktyske selskap startet hun en gruppe for unge voksne. Der møtes tyske og norske unge voksne med ulik bakgrunn jevnlig for å lære om hverandres språk og kultur. ”Norge og Tyskland er viktige handelspartnere. Det er derfor viktig at vi ivaretar et godt forhold i mellom landene, og at vi har forståelse for hverandres kultur. Selv anser jeg meg som en europeer, og ikke nødvendigvis en tysker. Det er der identiteten min ligger. Og så synes jeg at Norge skal melde seg inn i EU og bli en del av fellesskapet, men jeg vet at ikke alle er enig med meg der,”  sier en lattermild Anne.

Norsk familiepolitikk. Noe Anne og Christian liker godt med Norge, er at velferdsstaten i større grad enn Tyskland, har ført en god fødselspolitikk. Da hun ble gravid første gang, var det mange som fortalte henne at hun hadde kastet bort alle mulighetene til å ta en utdannelse. ”I Tyskland har de ikke like gode støtteordninger, verken for unge eller modne mødre. Det å være ung mor er i mange sammenhenger det samme som å mislykkes. På sikt ønsker jeg å delta i den tyske samfunnsdebatten, og forsøke å få politikere til å gjøre det mer attraktivt å få barn, og til å tilrettelegge bedre for mor. Jeg ønsker at støtteapparatet for kvinner som havner i min situasjon skal bli bedre, både til det å mentalt forberede en kvinne på å bli mor, og når det gjelder kvinnens fremtidsplaner og økonomi. Samfunnet har gjort det å bli uventet gravid tidlig til en ulykke, men det trenger ikke nødvendigvis være slik.” 

Annonse:

Mammablogger. Lene er 31 år og mamma til Martine på snart 11 og Thale på 13 måneder. Martine fikk hun da hun var 20 år. På den tiden var hun selvstendig næringsdrivende og drev sitt eget bakeriutsalg. Da Martine var 1 år ble Lene alenemor og begynte samtidig å studere til  å bli førskolelærer. ”Det er dyrt å ha barn, men som alenemor og student hadde jeg det bra økonomisk. Jeg pleide også å ha med Martine overalt – på forelesning, trening, kafebesøk og da jeg besøkte venner. Jeg har på ingen måte gått glipp av noe av å få barn tidlig – tvert i mot. Det å bli mor var høydepunktet i mitt liv.”

Ved siden av studier jobbet hun litt deltid på bakeriet, og med vanskeligstilte ungdom. Lese gjorde hun på kvelden etter at Martine hadde lagt seg. ”Martine og jeg bodde alene sammen i 5 år, og det har ført til at vi har et veldig nært og godt forhold i dag. Det var bare oss to, og vi har hatt så mye moro sammen.” Da Martine var 6 år og skulle begynne på skolen, flyttet de fra Stavanger til Oslo. Her møtte Lene sin nåværende samboer, og de har fått Thale sammen. Familien består av samboeren Petter, Martine, Thale og Lene.

Moter og barn. Da Lene var i barselpermisjon med Thale startet hun bloggen Lenestyle. I utgangspunktet skrev hun mest om mote, men etter hvert utviklet dette seg til å dreie seg mer om foreldre og barn relasjonen. ”Dagens foreldre er usikre i rollen sin. Mediene gjør ikke akkurat saken enklere ved å hele tiden krisemaksimere og fremheve alle feilene foreldrene gjør. Jeg ønsker derfor å gi råd, støtte og veiledning uten å gi foreldrene dårlig selvtillit. Dessuten ønsker jeg også et positivt fokus på det å være ung mamma, da dette ofte blir sett på som negativt. Det å bli mor i ung alder har vært veldig bra for meg, og mer en berikelse enn en begrensning. Jeg har alltid satt barnas behov først, og det har gjort meg til en bedre person.” Hun påpeker at dette har vekket til live et engasjement i henne. ”Jeg vil karakterisere meg selv som en samfunnsengasjert person. Jeg har mange tanker og meninger, og har flere ganger vært i mediene og sagt fra om ting som engasjerer meg.” Tankene og meningene skriver hun også ned i bloggen sin. Ofte er det pedagogen Lene som kommer til syne. ”Hvilke verdier ønsker du å videreformidle til barna dine?” er et eksempel på tema hun tar opp. Hun ønsker at foreldrene skal tenke over at de er barnas viktigste rollemodeller – i følge Lene er det viktig å lære barna å ha omtanke for sine medmennesker, naturen og nærmiljøet.
” Jeg er en person som grubler mye, og jeg skriver grubleriene mine ned i bloggen, fordi jeg tror at de kan være til hjelp og motivasjon for andre.” Innimellom kommer også en del stoff om mote. På denne måten ønsker hun å kombinere det beste fra to verdener – ”Jeg har faktisk fått en del sponsorer som bidrar med premier til konkurranser jeg arrangerer, og jeg tester også ut en del produkter til både mor og barn som jeg skriver om i bloggen.”

Først og fremst mamma. Lene påpeker at det å bli mamma er det mest idealistiske hun noen gang har gjort. ”Jeg ser på det å være mamma som det mest naturlige i verden. Jeg tror det er fordi jeg fikk barn så tidlig i voksenlivet, at jeg har ikke opplevd noe annet liv enn å være mor. Morsrollen har gjort meg til en mer omtenksom og mindre selvisk person.” Lene synes at trygghet og nære relasjoner er veldig viktig i oppdragelsen av barn, så derfor vil hun være der mest mulig for dem, siden de tilbringer så mye tid i barnehage, skole og trening. ”Jeg er veldig avslappet i morsrollen, og setter ikke så høye krav til meg selv. Morsrollen gir meg en positiv mestringsfølelse som baner veien for andre prosjekter.”

Forberedelse til fødsel og valgkamp. Christina Ramsøy er leder av Senterungdommen, som er Senterpartiets ungdomsorganisasjon. Hun er 22 år og en jente med mot og meninger. Som ung, gravid og litt over gjennomsnittet samfunnsengasjert, gjør hun seg mange tanker om samfunnet rundt henne. ”Jeg står på 2.plass på Nord-Trøndelag Senterparti sin liste til stortingsvalget, så jeg ser jo fram til å få drive med politikk, som jeg synes er helt fantastisk spennende. Samtidig skal jeg snart oppleve å bli mamma. Det er helt utrolig!” Hun kommer til å delta i valgkampen selv om den kommer tett etter fødselen. Hun møter derfor en del skepsis. ”Det er ikke måte på hvor mange som har fortalt meg hvor vanskelig det er å få barn, man får ikke tid til noe og man har konstant dårlig samvittighet. Samtidig er det mange som påpeker at det er helt umulig å kombinere med noe annet. Dette er etter min mening helt feil! Det er jo nesten sånn at man begynner å lure på hvorfor det fortsatt fødes barn i her til lands, med dette ensidige og negative fokuset.”

Føler familiepolitikken mer på kroppen. ”Siden jeg er heltids politiker sier det seg selv at jeg har et engasjement for samfunnet. Etter at jeg ble gravid, følte jeg familiepolitikken mer på kroppen. Jeg er opptatt av likestillingen, og vi står etter min mening overfor mange utfordringer på dette feltet. Samtidig som jeg er opptatt av familiens suverene rett til selv å bestemme hvordan de skal legge opp hverdagen, synes jeg det er viktig å lage ordninger som også fremmer farsrollen som viktig. Jeg synes kontantstøtten er viktig, selv om jeg også ser mange svakheter ved ordningen, og jeg søker derfor moderne løsninger på dette dilemmaet.” Dersom hun kommer inn på Stortinget til høsten, vil nok familiepolitikken være en av de sakene som vil ligge hennes hjerte nærmest. Det samme gjelder barns oppvekstvilkår, barnehage og skole. ”Jeg tror engasjementet vil vokse i takt med barnets utvikling.”

Ønsker å tilrettelegge for unge foreldre. Innad i partiet har det vært en del diskusjoner angående familier i etableringsfasen. ”Vi ønsker å øke de økonomiske støtteordningene for studentforeldre, og tette alle økonomiske huller. Jeg tror også vi står overfor en rekke utfordringer når det gjelder kvinner som blir gravide veldig tidlig, og som kanskje har bruk for ekstra oppfølging. Disse temaene engasjerer meg, slik at vi skaper et samfunn der barn er viktig, og ivareta alle type familier.”
Ønsket om å bli mor. Christina skiller seg ut på mange måter. Som kvinne i alderen 22 år har hun allerede nådd langt. De fleste ledere i ungdomspartiene er noen år eldre. Samtidig er det første gang at lederen for  Senterungdommen er gravid og skal ut i fødselspermisjon. Under valgkampen er det pappa som skal være mest hjemme med barnet. For det unge paret føltes det riktig å bli foreldre nå. ”Jeg og samboeren min diskuterte mye rundt det, om hvordan vi trodde det ville bli, og om det i det hele tatt var mulig. Vi valgte å se alle de mulighetene det gir. Og vi konkluderte med at det ikke finnes et perfekte tidspunkt å få barn på. Samtidig så har jeg ment, rent politisk sett, at det er et problem når alt for mange føder sent her til lands.”  Hun ønsker å være et annerledes forbilde som mor og politiker. Et forbilde for andre unge mødre, samtidig som hun vil kjempe for å bedre de sakene som ikke er gode nok. ”Jeg håper min erfaring som mor fører til at jeg kommuniserer med andre grupper enn jeg har gjort til nå. Å se styrken og kompetansen i morsrollen, ikke hinderet. Samtidig er jeg opptatt av å være en god mor for barnet og at vi som foreldre skal bruke mye tid på familien. Jeg tror vi har en koselig tid foran oss, og siden vi begge er opptatt av likestilling, tror jeg vi vil klare dette bra.”

Skrevet av Line Konstali