Er fedrekvote nødvendig?

Foto: Istockphoto

Er det nødvendig med fedrekvote, og hvorfor skal staten bestemme hvordan permisjonen skal fordeles mellom mor og far? Er mødrene villige til å dele permisjonen med far, og hva er best for barnet? Diskusjonen gikk livlig da Mammanetts Foreldrepanel diskuterte fedrekvoten.  

Foreldrepanelet: Fra v. Stine Therese, Øystein, Bente, Heidi og Gunn.

Vil fedre egentlig ha perm?

Hensikten med fedrekvoten er å få fedre til å ta større del i omsorgen for barnet i de første leveårene. Dersom far ikke benytter disse ukene, faller de bort, med noen unntak. Men vil egentlig pappaene ha lang perm, spør vi Foreldrepanelet?

Det diskuteres nå utvidelse av fedrekvoten, men det er fortsatt 3 uker før og 6 uker etter fødsel som er forebeholdt mor, og fars kvote er på 10 uker, forteller Inger Overn fra NAV. Bortsett fra disse rammene har foreldrene stor valgfrihet i forhold til hvordan de vil avvikle permisjonen, hvem som skal ha perm og når, forteller hun. Siden det finnes så mange muligheter, blir det også mer komplisert å sette seg inn i dette med foreldrepenger. Men foreldre har stort sett god fantasi, og finner løsninger som passer godt for familien, forteller hun.
- Jeg har inntrykk av at relativt få fedre tar ut mer permisjon enn fedrekvoten, og ikke alle fedre velger å benytte seg av fedrekvoten heller. Men mange fedre velger likevel å ta ut perm når de ser at dette kan gjøres på mange måter. Mange fedre velger fleksibelt uttak eller å ta ut perm mens mor har ferie, sier Overn.

- Jeg tror egentlig ikke menn vet hva de går glipp av, mener Gunn, og at dette er noe av årsaken til at menn i mindre grad enn kvinner tar ut permisjon.

Heidi mener avvikling av fedrekvote er en selvfølge, og faren til hennes 1-åring var aldri i tvil om at han ønsket perm.

4-barnsmoren Stine Therese derimot mener at kvote er helt nødvendig: - Mannfolka ville ikke tatt ut så mye permisjon hvis de ikke var tvunget til det, mener hun. Samtidig ser hun at økonomi er en årsak til at fedre ikke avvikler fedrekvoten. - Far har ofte høyere inntekt enn mor, og familien kan tape penger ved hans permisjon. Noen fedre kan også møte motstand hos arbeidsgiver og føle at de mister karrieremessige muligheter ved å ta ut mye perm, spesielt menn som jobber i privat sektor.

- Men til og med damer som har egne bedrifter klarer jo å få tatt ut fødselspermisjon, protesterer 1-barnsmoren Gunn. - Hvorfor er det så mye vanskeligere for menn, spør hun.

Øystein, pappa til en 3-åring og bonuspappa til to større barn, forteller han har tatt ut både fedrekvote og store deler av fellesperioden. Han møtte stor forståelse på arbeidsplassen. - Mulig grunnen er at jeg jobber på et sykehus, en kvinnedominert arbeidsplass hvor kulturen er slik at det er forventet at nybakte fedre skal ha et lengre fravær. 

Gunn peker på at øremerket fedrekvote er et viktig skritt i retning av en bedret likestilling når det gjelder lønn. - Lange fødselspermisjoner er medvirkende til at kvinner taper i lønn og permisjonen gjør at de mister karrieremessige muligheter. Jeg mener derfor kvotering av permisjonen er et riktig skritt i likestillingen, mener hun. 

Menn "har godt av det"

Bente er mamma til 3 gutter, og har fortsatt delvis permisjon med minstegutt. Da han var 6 uker gammel, hadde hun sin første dag på jobb. - Det var godt å komme seg ut , men samtidig var det rart å være en hel dag uten ham, forteller hun. Hun og mannen har valgt å benytte seg av fleksibelt uttak, og har byttet på å være hjemme i perioder.
- Far har godt av å være litt alene hjemme, fordi det ellers er jeg som gjør det meste med babyen, forteller hun. Med tre gutter under skolealder finner vi jo våre løsninger på det som skal gjøres i rutinesituasjonene, og da er det gjerne jeg som tar babyen - mens han tar de to andre. Men det er jo egentlig ingen grunn til det, - han er jo for eksempel minst like flink som meg til å skifte bleie.  

- Det er da vel ikke fedrekvoten som gjør at pappa blir flink til å bytte bleie, utbryter umiddelbart Øystein. Han må imidlertid innrømme at det kan være sunt for menn å være hjemme og se at husarbeid og barnpass kan fylle hele dagen, og se at tiden du trodd gikk til "ingenting" faktisk er ganske hektisk.

Har kvinnene problemer med å dele?

- Jeg skulle så gjerne vært lengre hjemme, sier Heidi. Det var en helt fantastisk tid sammen med barnet! Og jeg kunne gjerne tatt fedrekvoten selv også, sier hun med et lurt smil.
- Unner du ikke far permisjonen, da? spør Øystein.
- Jo, selvfølgelig, repliserer hun raskt. - Det er nok egoistisk av meg å tenke slik...

Ikke alle mammaene i panelet opplevde permisjonen som fantastisk. Gunn synes fødselspermisjonen ble veldig lang, og valgte å gå tilbake i jobb før hun hadde planlagt.
- Det er kanskje å banne i kirka, men jeg synes faktisk det var veldig kjedelig og ensomt å ha mammapermisjon. Jeg ser ikke det helt fantastiske i å være hjemme med et barn i 12 måneder, jeg trenger også å være sammen med andre voksne! Gunn hadde ingen problemer med å dele fellesperioden med barnets far. Det er hun veldig glad for i dag, og tror at far og barn har kommet hverandre nærmere ved å ha brukt mye tid sammen det første året.

Bente kan fortelle at hun har hørt mødre si at den nye fedrekvoten har "tatt fra mor" flere uker. 
Alle i Foreldrepanelet er enige om at dette er en ganske vanlig holdning. Mange mødre føler at "fellesperioden" i utgangspunktet skal tilfalle mor. Dette oppfattes altså ofte som "Mors periode".
Inger Overn forteller at NAV-ansatte konsekvent omtaler den delen av permisjonen som skal fordeles mellom mor og far for "fellesperioden". - Dette er en periode som kan fordeles mellom to foreldre, og i utgangspunktet skal mor og far bli enige om hvordan dette gjøres, sier hun.

Ammeargumentet

Fødselslege og ammeguru Gro Nylander har i høst uttalt til norske media at det er absurd at far er sikret flere uker permisjon enn mor. Hun mener det vil gå ut over ammingen hvis kvinner går tilbake til jobb før barnet er 7-8 måneder.

Bente påpeker at de nasjonale anbefalingene for amming er å fullamme barnet til 6-måneders alder, og WHO anbefaler amming i 2 år. - Jeg tror faktisk at mors reduserte perm kan gå ut over amminga, sier hun. - Og anbefalingene om amming er jo helsemessig begrunnet. Jeg ønsker å følge disse anbefalingene, og mener det er viktig for barna mine, sier hun.

- Det finnes jo ordninger for ammefri, repliserer flere i Foreldrepanelet.

- Ja, og man kan jo selvsagt også pumpe seg, og opprettholde amming mens man er i jobb, svarer Bente. - Men de jeg kjenner som har begynt å jobbe igjen tidlig har nok likevel redusert ammingen, og trappet ned etter kort tid. Det blir kanskje for strevsomt, sier Bente som også påpeker at det ikke er mulig å ta ut ammefri på alle arbeidsplasser.

- Jeg tror fedre trekker seg rimelig raskt når ammeargumentet kommer, sier Øystein. Hvordan i all verden skal du kunne argumentere mot noe slikt? Det er jo umulig, påpeker han.
- Jeg tror faktisk at det er helt nødvendig å øremerke fedreperm, sier Øystein etter en liten tenkepause. - Det må bli en bedre kultur for dette, og menn må slippe å møte ammeargumentet når de ønsker å være hjemme med barnet. Mange mener at to voksne mennesker bør være kapable til å bestemme selv hvordan permisjonen skal fordeles, men jeg tror kvotering ikke er til å komme utenom for å unngå at fedre blir overkjørt av slike argument. Kanskje flere kvinner vil se at det fungerer å kombinere jobb og amming, hvis både mor og far en innstilt på å få til dette, spør han.

Morsbinding?

Har en baby et medfødt og sterkere bånd til sin mor enn til sin far, spør vi Foreldrepanelet.

- Nei, det trenger ikke være sånn! Alle mødrene i panelet er umiddelbart enige om dette.
- Det er bare noe dere sier, men egentlig ikke mener, repliserer Øystein.
Mødrene flirer og tenker seg litt om, før Heidi spør: - Kanskje det handler mer om et morsinstinkt? Hvem er det som våkner når babyen gråter om natta?
Men her er det svært ulike erfaringer: 
- Mor!
- Far!
- Begge!
- Ingen?

- Jeg tror barn blir sterkest bundet til den de er mest sammen med, sier Stine Therese.
- Eller kanskje det rett og slett er slik at babyen de første månedene er knyttet mest til mor, funderer Øystein.

Gunn kan imidlertid fortelle at hun opplevde det motsatt de første ukene etter fødselen.
- Det er mulig det skjedde fordi jeg hadde et snev av barseldepresjon, men jeg synes det var vanskelig å ta meg av den nyfødte babyen. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis ikke pappaen hadde vært der! Han forstod barnets behov og signaler mye bedre enn meg den første tiden, og jeg tror faktisk at farsbindingen fra dag en var sterkere enn morsbindingen.

Hvem er vinneren av økt kvotering?

Foreldrepanelet er enige om at barnet bør være vinneren av økt fedrekvote, men at også pappaen har fått flere goder ved den utvidede kvoten.

Delta i diskusjonen: Trenger vi fedrekvote?

Les flere saker fra Foreldrepanelet:

	Når ammingen ikke fungerer Fire mødre med svært ulike ammeerfaringer, en pappa, en helsesøster, en ammehjelper og en doula møttes for diskusjon. Er man en dårlig mor hvis man ikke ammer? Er det umoralsk å påpeke at amming har helsefordeler? Hva er god hjelp hvis man opplever ammeproblemer?
	Konsekvent barneoppdragelse? Hva gjør man når en 2-åring nekter å takke for maten? Kan man se gjennom fingrene når en 5-åring lyger? Er det greit å inndra lørdagsgodtet som straff? Skal barn på noe tidspunkt straffes, og er det greit å bruke time out? Barneoppdragelse er ikke lett, det er i alle fall noe både Foreldrepanelet og fagpersonale ble enige om denne kvelden.
	Ideell alder for barnehagestart? Svært mange barn begynner i barnehage rundt 1-års alder. Fra en rolig hjemmetilværelse med mamma og pappa, skal barnet forholde seg til langt flere mennesker. Men ved hvilken alder er det best for barn å starte i barnehage, spurte vi Mammanetts Foreldrepanel og to erfarne barnehagestyrere.
	Når 2 blir 3 - lykke eller samlivskrise? Hvilke utfordringer stilles parforholdet overfor når 2 blir 3? Og hvordan kan man ta vare på samlivet etter å ha fått barn, spurte vi Foreldrepanelet, to erfarne familieterapeuter og en helsesøster. Les Foreldrepanelets erfaringer og ekspertenes råd her.
	10 enkle grep for et sunt kosthold Å gjennomføre et sunt kosthold for hele familien byr ofte på utfordringer. Mange foreldre opplever at barn er kresne, ikke vil smake på nye ting og at de ikke vil spise grønnsaker. Her får du 10 gode råd fra ernæringsrådgiver, helsesøster og foreldre.