Avstandsforeldre

Foto: Shutterstock ©

Det er mange grunner til at en forelder bor langt fra barnet, men barnet har rett på samvær og foreldrene plikt til å oppfylle samværet. Hvordan kan en da legge opp til gode samværsforhold og relasjoner? Vi har noen historier og tips!

Når mamma og pappa bor langt fra hverandre

Alle barn har rett på samvær med begge sine foreldre og foreldrene er ansvarlige for å legge opp til at dette samværet kan gjennomføres på best mulig måte for alle parter, men særlig for barnet. For å få et godt forhold til barnet, må det stelles på samme måte som et hvert annet forhold, men i noen forelder/barn-relasjoner blir det spesielt vanskelig å opprettholde forholdet etter et brudd. Noen ganger ender foreldre og barn opp med å bo mange mil fra hverandre og å gjennomføre samvær blir en mye større utfordring enn for mange andre. Hvordan kan en best legge opp til gode samværsforhold i sånne situasjoner der mor og far bor langt fra hverandre?

Hvor mye samvær er mulig?

Det er mange ulike grunner til at den ene forelderen ender opp med å bo langt fra barnet sitt. Det kan være jobbsituasjonen til en av foreldrene som tilsier at flytting er nødvendig, det kan være et nytt forhold eller for å være nær egen familie eller i enkelte tilfeller for å komme unna den andre forelderen. Samtidig finnes det mange måter å løse samværssituasjoner på når en først er i en sånn situasjon. Mange velger at barna er hos samværsforelderen annenhver helg og en dag i uka, andre deler 50/50, men ingen av disse løsningene er enkle å gjennomføre når avstanden er stor.

50/50 fungerer ikke

Firebarnsmor, sykepleier og veileder Bente Nymoen sier til Mammanett:  "Å ha en 50/50-fordeling når distansen er stor er neppe gunstig for noen. At barnet bruker en del av feriene hos den ene parten blir naturlig når man bor langt fra hverandre. Lange avstander kan gjøre det vanskelig å besøke far/mor annenhver helg. Det kan være lettere å dra på besøk og ha kvalitetstid sammen når man har fri over lengre tid, men for at det skal bli kvalitetstid så krever jo det at denne forelderen faktisk har tid til å ha barnet hos seg og være sammen med det disse dagene."

Hun presiserer også at barnet bør få være med i vurderingen av hvordan samvær kan legges opp på best måte, selvsagt tilpasset barnets alder og modenhet. Mange barn vil oppleve det som slitsomt å reise til den andre forelderen så snart det er ferie fordi barnet også ønsker å ha ferietid sammen med den forelderen barnet bor fast med. Derfor er det viktig å lytte til barnet og prøve å tilpasse samværet etter barnets ønsker. Her må en huske på at det ikke er foreldrene som har krav på samvær med barna, men barna som har krav på samvær med foreldre og da bør det også legges opp på barnas premisser.

Å være avstandsforelder krever mye, men det krever også mye fra barnet og den andre forelderen. Det krever mye samarbeid og dermed også kommunikasjon mellom foreldrene for å få til samvær når det innebærer mye reising for den ene parten.

Lovverket sier

I lov om barn og foreldre (Barnelova) står det presisert at hvis det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær, skal den parten som ønsker å flytte varsle den andre minimum 6 uker før flyttinga. Likevel foreligger det ingen regler om flytting så lenge det ikke gjelder å flytte barnet til utlandet. Hvis begge foreldre har foreldreansvar, må også begge godkjenne sånn flytting. Har den ene forelderen foreldreansvar alene, kan ikke den andre sette seg opp mot utenlandsflytting heller. 

Flyttet langt vekk fra barnefar

Vi har snakket med MN-forumist Munine som etter et vanskelig brudd, valgte å flytte langt vekk fra faren til barnet. Hun forteller om en tøff start på samværsordningen. Familievernkontoret hjalp til med å sette opp en avtale som gikk på at far skulle reise de 25 milene for samvær tre dager i måneden i starten, men ettersom mor og sønn på den tiden bodde hos hennes foreldre, ble det vanskelig for alle parter å føle seg komfortable med dette samværet. Etterhvert flyttet hun til egen leilighet og da ble det enklere å gjennomføre samvær ved at far kom og bodde i leiligheten mens hun enten var borte i helga eller var der sammen med far og barn. På denne måten fikk også gutten være hjemme der han var trygg. 8 måneder etter bruddet, valgte barnefaren å flytte nærmere for å gjøre samværssituasjonene enklere for alles del, og i dag har de en fin avtale der gutten er annenhver helg hos faren sin og resten av tiden hos mamma.

Overlot hovedomsorgen til barnefar og flyttet til utlandet

På motsatt side finner vi Innie som har valgt å gi det daglige samværet til far når hun flyttet til utlandet selv. Etter kontrakt har hun krav på alle ferier og røddager gjennom skoleåret og jul/påske bytter de på annenhvert år pluss fire uker i sommerferien. Den lange reiseveien blir løst med at den ene forelderen følger halve veien og så tar han ene flyturen alene. Hun prøver for tiden å få tilbake den daglige omsorgen for gutten, men da vil avstandsforholdet bli mellom far og sønn og må løses på lignende vis.

Løsningen ble "storfamilien" 

En tredje forumist forteller om at for å løse samvær mellom far og datter når begge foreldrene er i nye forhold og med barn i det forholdet, så velger de å være storfamilie et par uker i året der den ene familien besøker den andre og alle sammen omgås noen dager for at det barnet som står i midten av familiene skal føle samhørighet mellom de to familiene sine. Det krever mye av de fire voksne, og det blir slitsomt for barna mot slutten av samværet, men det fungerer godt og er den beste løsningen de ser i øyeblikket fram til jenta blir stor nok til å reise alene. For barnet er det positivt å se mor, far, stemor og stefar omgås, at søsknene på begge sider blir kjent med hverandre og at ikke mor og familien hjemme har et liv som går videre den tiden hun er med sin far. Besteforeldre, venner, familie ellers får også møte hele hennes familie og selv om det sendes en del rare blikk når hele "storfamilien" tropper opp i familieparker, på butikken, i parken og så videre, så er det en samværsordning som for tiden er optimal i deres situasjon.

Hvordan gjøre tiden fra hverandre enklere for foreldre og barn?

Vi har samlet noen tips, både fra forumistene, fra egne erfaringer og fra ulike sider for aleneforeldre rundt om på nett og her får du 15 tips for hvordan dere kan gjøre all tiden fra hverandre enklere både for barnet og fra avstandsforelderen:

1. For begge foreldre: Snakk mye om den andre forelderen og eventuelt den andre familien så barnet føler de også har en del av hverdagen når de er langt unna
2. Snakk positivt om den andre forelderen - negativitet hører ikke hjemme i barnets ører
3. For avstandsforelderen: Spill inn en video eller en cd der du leser barnets favoritthistorier så barnet kan høre stemmen din tross den store avstanden
4. Bestill pizza, blomster, en cd eller en annen gave og få den levert på døra til barnet ditt (dette bør planlegges med den andre forelderen - særlig når det gjelder mat!)
5. Send postkort/brev hver dag i en uke! Du trenger ikke skrive så mye hver dag, men en liten hilsen, en fortelling om hva du gjør akkurat når du skriver kortet, eller hva du skal senere den dagen
6. Lag et lite hefte med bilder hvis du har vært ute på noe spesielt og skriv en liten fortelling tilhørende hvert bilde
7. Send et brev med en 50-lapp og beskjed om at barnet kan kjøpe seg noe godt til lørdagskvelden, eller med en 100-lapp og beskjed om å få med seg den nye filmen som går på kino (tilpass barnets alder)
8. Få hjemme-forelderen til å gjemme små gaver rundt i huset der barnet bor, og send små hint om hvor gavene kan finnes (kan gjøres på telefonen til hjemme-forelderen hvis barnet er for liten til å ha egen telefon)
9. Skriv et brev som du har med deg gjennom hele dagen din der du beskriver hva du gjør, hva du tenker på, hvor du er osv. (Eks. Jeg sitter og drikker kaffe, klokka er 7 og jeg tenker på alt jeg har å gjøre på jobb i dag, men at det skal bli koselig å skrive dette dagsbrevet til deg!)
10. Skype eller lignende program der barnet kan se deg og evt. din familie og du kan se barnet er flott! Da får barnet se deg/dere også, ikke bare høre stemmen
11. Snakk alltid om avstandshjemmet som barnets hjem også, ikke som ditt/deres hjem og ekskluder barnet fra tilhørlighetsfølelsen det hjemmet gir
12. Husk på spesielle hendelser i barnets liv som f.eks. første skoledag, spesielle turer barnet skal på, andre ting barnet gleder eller gruer seg til og pass på å sende en melding eller ta en telefon i forkant for å ønske lykke til, god tur eller lignende
13. Husk ALLTID på barnets bursdag og ring! Å sende en melding holder ikke på en så spesiell dag og selv om dere har feiret eller skal feire bursdagen på et annet tidspunkt, husk alltid på å ringe på selve dagen!
14. Ta rare bilder av deg selv i en fotoboks, eller som passbilder hos en fotograf og send til barnet ditt
15. Ta en telefon eller send en melding innimellom bare fordi du tenker på barnet og vil at han/hun skal vite det!