Bekkenløsning - Lenas historie

I mitt første svangerskap hadde jeg lett bekkenløsning. Jeg hadde litt problemer med gangen, og ble sendt til noen timer med fysioterapi. Ble satt til å ta noen øvelser når jeg var der, men denne fysioterapeuten hadde ikke spesiell erfaring når det gjaldt bekkenløsning, så jeg synes ikke det hjalp nevneverdig. Imidlertid var det ikke lenge igjen til fødsel, så jeg ga egentlig blaffen, i og med at det ikke var så innmari lenge igjen.

Men, i mitt andre svangerskap ga jeg ikke blaffen! Dette ble en helt annen, og langt mer smertefull og frustrerende affære.
De første symptomene kjente jeg omtrent midtveis i svangerskapet. En svak murring i bekken, hofter og skambein. Så en dag var vi på båttur, og vi lå på holmene og sola oss. Noe jeg smertelig fikk erfare at slett ikke var det lureste jeg kunne gjort. Når jeg gikk opp fra båten, klarte jeg omtrent ikke å gå. Kjente en ilende smerte som begynte i korsryggen, og gikk videre nedover i beina, spesielt på venstre side. Jeg haltet når jeg gikk, noe som belastet den andre siden ytterligere. Senere fortalte min fysioterapeut at noe av det verste man kan finne på, er å ligge på hardt underlag. Jeg hadde jo ligget rett på fjellet, så det var virkelig noe jeg kunne bekrefte, ja!

På neste kontroll hos legen etter dette, fikk jeg rekvisisjon til fysioterapi. Dette er gratis, hvis legen skriver at det er bekkenløsning med gangvansker. Noe jeg kan bekrefte at det var! Jeg haltet og hadde veldig store problemer med å gå. Den fysioterapeuten jeg ble anbefalt var spesielt utdannet innen bekkenløsning, og hadde selv hatt bekkenløsning, så hun visste veldig mye om dette. Når jeg kom dit, så hun på gangen min med en gang hva som feilte meg. Vi startet med at hun fortalte litt om bekkenløsning, hvorfor man får det, hvordan det utarter seg osv. Etterpå gikk vi gjennom en del øvelser som jeg skulle gjøre der, og som jeg skulle øve på hjemme. Det var en del bøy og tøy, samt strekkøvelser. Rene trim for eldre.... Hun gikk rundt og instruerte og rettet på meg når jeg gjorde det feil. Hun var virkelig proff, og kan med rette få terningkast seks. Etter trimmen fikk jeg behandling hvor hun masserte og knadde det vonde punktet, som faktisk var helt følelsesløst. Hun viste meg på armen hvor hardt hun tok på meg nederst på ryggen helt nede ved rumpa, og det gjorde kjempevondt når hun viste meg på armen. På ryggen kjente jeg ingenting. Etter en grundig massasje ble jeg pakket inn i varmeposer med ullteppe rundt, og lå og slappet av med det i en 20 minutters tid. Det var faktisk veldig deilig. Til sammen varte hver behandling ca 60 min. Da jeg hadde gått på behandling i et par uker (2-3 behandlinger i uka) kjente jeg raskt bedring, og jeg sluttet å halte. Sommerferien kom, og fysioterapeuten tok ferie, jeg dro på sommerferie til Danmark, og hadde det så deilig. Fikk en behandling til når høsten kom, og jeg var kjempefin. Hun påsto at jeg var et skoleeksempel. Jippi, tenkte jeg....Men, den gleden var kortvarig. Da jeg hadde 3-4 uker igjen av svangerskapet våknet jeg brått en natt, og klarte rett og slett ikke å komme meg ut av senga. Hadde helt sinnsykt vondt nederst i ryggen, og nedover i bena. Klarte ikke å sove mer den natta, og fikk krøplet meg ut av senga, for å ringe til fysioterapeuten. Ganglaget var som en 90-årings....

For å beskrive gangen til en kvinne med bekkenløsning: jeg følte meg som bestefaren min, jeg. Han gikk i vei med omtrent samme fart som en maur, samtidig som han støttet seg fast i alt han kunne nå av vegger og møbler. Hvis man legger til at man vagger i vei som en gås, er vel bildet komplett, tenker jeg.....*s*

Jeg støttet meg til møbler når jeg gikk, og klarte ikke å løfte eller bære ting. Jeg kom meg til fysioterapeuten, og hun konstaterte at jeg hadde fått en vridning i bekkenet, noe hun ikke kunne hjelpe meg med. Ble derfor anbefalt å gå til en som holder på med manuell terapi. Det er en fysioterapeut som har (jeg tror det er) 7 års tilleggsutdannelse innen ledd. For å komme til han, måtte jeg først til min vanlige lege og få en spesiell rekvisisjon, for de gikk etter andre satser, i og med at han er spesialist.

Fikk råd om å anskaffe meg krykker, og hinket i vei til spesialisten i manuell terapi, etter å ha ventet på time i en ukes tid. Hadde litt angst på forhånd om hva han skulle gjøre med meg. Så vondt som jeg da hadde, så jeg ikke fram til å bli bennet og bøyd på. "Han knekker deg nok på plass" sa min svigermor....

Vel, jeg kom inn til ham, og fikk beskjed om å legge meg på ryggen på benken, og løfte benet opp i været. Han tok så å førte benet forsiktig frem og tilbake og hit og dit. Til slutt sa han "reis deg opp nå, og prøv å gå" Javel, jeg reiste meg opp, og hadde nesten ikke vondt! Hele affæren hadde tatt ca 5 minutter. Mannen måtte jo være trollmann!

Etter dette var jeg sånn tålig bra frem til fødselen. Selv om jeg hadde småvondt, så klarte jeg å gå uten krykker, og leve et tilnærmet normalt liv. Men var stiv hver gang jeg måtte opp om natta, og gikk da og støttet meg til vegger og møbler. Under fødselen merket jeg ingenting til bekkenløsningen, men når jeg skulle reise meg opp av senga for første gang etterpå, bare knakk jeg sammen. Hadde problemer med å gå i et par uker etterpå, men dette ble gradvis borte.

Når det gjelder holdninger fra folk rundt, så var det vel litt den tonen at "gravide klager nå på alt" så lenge jeg ikke brukte krykker. Men når jeg fikk krykker, da var det "stakkars deg"!

Mannen min har jobbet på trygdekontor og vet hvilke skader bekkenløsning kan påføre deg, så han var super. Han har hjelpt til med alt mulig, og passet på at jeg tok det med ro. På slutten da jeg fikk vridningen i bekkenet hadde jeg jo liksom ikke noe valg da, kan man si..... Heldigvis var førstemann såpass stor at han skjønte at jeg ikke kunne løfte på ham, og ta på han sko og sånn, så han lærte seg veldig mye selv på den tida. Det er klart det var litt sårt akkurat i det det sto på som verst, og jeg gikk på krykker, og ikke kunne være med ham på noen ting. Han ble veldig pappagutt i den perioden, og jeg følte meg veldig så ensom og forlatt der jeg lå på sofaen, og ikke kom verken frem eller tilbake. Jeg husker jeg gledet meg så fælt til bare det å kunne gå en tur.

Tips når man har bekkenløsning.
Jeg fikk følgende formaninger av min utmerkede fysioterapeut:

1. Invester i et par skikkelige gode sko. Myk såle. Styr unna høye heler og platåsko.
2. Ikke ligg på hardt underlag. Legg gjerne en dyne oppå madrassen for å få senga enda mykere.
3. Legg en pute mellom bena når du ligger.
4. Ikke trill handlevogn/barnevogn eller gå med gressklipper. Dette er noen av de absolutt verste bevegelsene du kan gjøre når du har bekkenløsning. Spesielt det med handlevogn.
5. Ikke bruk støvsuger eller langkost. Skal du vaske gulv, så sett deg ned på alle fire. Eller aller best: få hjelp!
6. Kjempeviktig: stå aldri på ett ben når du tar på deg bukser, sokker eller sko. Sett deg ned og ta på deg på beina. Det er en utrolig belastning for bekkenet og stå på ett ben.

Hvis man klarer å etterleve disse enkle små reglene, så er mye gjort. Det blir ett sett å leve på etter hvert, faktisk den dag i dag, setter jeg meg ned for å ta på meg sko og bukser.

Hilsen Lena.