Tunge løft ved graviditet

Tunge løft ved graviditet

Som gravid blir man ofte advart mot å løfte tungt. Men hva er et tungt løft, hvordan kan det skade og når i svangerskapet er det skadelig med tunge løft? Vi har spurt en professor i arbeidsmedisin, en master i idrettsvitenskap og en erfaren jordmor.

Petter Kristensen, Professor, dr. med, fra Statens arbeidsmiljøinstitutt:
Tunge løft kan være problematisk for den gravide og fosteret, forteller legen. Både i forhold til fosterets vekst, svangerskapsvarighet og overlevelse. Kristensen mener at det er vanskelig å gi spesifikke retningslinjer for løfting og bæring til gravide, fordi gravide har så varierende forutsetninger ift hva de klarer av fysisk belastning. For eksempel vil en kvinne som trener mye og er i fysisk god form vil ha mindre problemer med tunge løft enn en kvinne som er utrent og lite fysisk aktiv i utgangspunktet. Har du en fysisk belastende jobb, kommer det altså mye an på hvordan den fysiske helsen din er, for om du må tilpasse ditt arbeid og daglige aktiviteter, eller om du kan fortsette med de samme arbeidsoppgavene dine.

Danskene er mer konkrete i sin rådgivning til gravide og arbeidsgivere
Kristensen forteller at danskene har forsøkt å være mer konkrete med grenser for tyngde og løftefrekvens i en veiledning fra Arbejdstilsynet. Her står det at hvis en gravid i sitt arbeide håndterer gjentagende ganger byrder på over 12 kg, kan det øke risikoen for abort eller for tidlig fødsel. I alminnelighet frarådes gravide tunge løft, og ikke minst gjentagende løft. Det anses ikke som skadelig for fosteret å løfte byrder under 4-5 kilo.

Den samlede daglige løftemengde bør ikke overstige 1.000 kg på en arbeidsdag, og løftene bør fordeles over hele dagen. Fra begynnelsen av sjette-syvende graviditetsmåned reduseres kiloanbefalingene ovenfor til omkring det halve: 6 kg for enkeltløft og en samlet løftemengde på maksimalt 500 kg. (Kilde: Arbejdstilsynets At-vejledning, A1.8, Februar 2002)

Ann Kristin Omdal, Mastergrad i idrettsvitenskap:
- Hvor tungt en kan løfte når en er gravid, er veldig individuelt, og har sammenheng med treningstilstanden, og løfteteknikken til kvinnen, forteller Ann Kristin Omedal, som har mastergrad i idrettsvitenskap med fordypning i trening for gravide. 
- På grunn av de individuelle forskjellene, er det vanskelig å sette grenser i kilo på hvor tungt “alle” gravide kan løfte. Gravide som er vant med å trene, og har god løfteteknikk, kan løfte tyngre enn hva utrente kan. Når det gjelder styrketrening anbefales det 8-12 repetisjoner per sett (1). Altså, en bør unngå løft som er så tunge at en bare klarer få repetisjoner. Det viktigste er å lytte til kroppen din, og stoppe hvis det er vondt. Uansett hva du løfter, bruk riktig løfteteknikk! Det er å bruke beina når en løfter, stramme inn magen, og ha rett rygg -ikke krum.

Jordmor Marie Svedberg:
-"Bekkenet er belastet i svangerskapet og man ønsker ikke belaste det mer enn nødvendig med feks. tunge løft. Barnet ligger godt beskyttet. Du må føle på egen kropp hvordan det kjennes å løfte, og unngå det som er vondt." mener den erfarne jordmoren. En høygravid kvinne spurte nylig henne om hun kunne løfte en sofa, og Marie måtte - noe paff - fraråde dette. Å bære noen handleposer går som regel helt fint, sier hun. - "Det er jo en del gravide som har  barn fra før og disse barna må jo løftes i blant. Tunge løft er ikke så problematisk for selve graviditeten, men for bekkenet ditt. Bekkenet blir mer og mer belastet, jo større du blir. En bra regel, hvis du skal løfte, er å bøye bena, ha rak rygg ,og samtidig knipe i bekkenbunn. Hvis du jevnlig trener vekter, så gjør aldri noe som gjør vondt i rygg, mage eller bekken. Prat med en instruktør - gi beskjed om at du er gravid."

Hvis du har en tung fysisk jobb, er det viktig å snakke med din leder om du kan gjøre andre arbeidsoppgaver, evt omplassering, så du slipper de tyngste takene og de tyngste vaktene. Prat også med din lege eller jordmor om dette, de kan skrive et dokument om at du trenger tilrettelegging på arbeidsplassen mens du er gravid.

Kilder:

1. 1. Josefsson A, Bø K, Bahr R. Aktivitetshåndboken. Oslo: Helsedirektoratet; 2009, s. 154-161.