Bekkenløsning

En viss grad av bekkenløsning skjer ved alle graviditeter. Men hos noen blir dette smertefullt.Foto: Shutterstock.com ©

Bekkenløsning hos gravid kommer antagelig av hormonpåvirkning som gjør at bindevevet blir mykere og mer elastisk, slik at bekkenbena glir litt fra hverandre. Dette kan være smertefullt. Vi skiller mellom fysiologisk bekkenløsning, symptomgivende bekkenløsning og bekkenleddsyndrom.

1. Fysiologisk bekkenløsning

En viss grad av bekkenløsning følger alle graviditeter. Hormonpåvirkningen gjør at bekkenbena slir fra hverandre og gir plass til et voksende foster, og rom for en fødsel. Dette er fysiologisk hensiktsmessig.

Normalt er de tre store leddene i bekkenet stramt forbundet med leddbånd som hindrer bevegelse. Under graviditet slakkes leddbåndene. Dette skyldes påvirkning av svangerskapshormoner.

Les også: Bekkenløsning - oppsøk hjelp tidlig

2. Symptomgivende bekkenløsning

Når bekkenløsning går fra å være fysiologisk hensiktsmessig til en smertefull tilstand som hemmer kvinnen i jobb, hjem og sosialt. Diagnosen brukes så lenge du er gravid, og 6 måneder etter svangerskapet. De første symptomene kommer gjerne ved 4-5 svangerskapsmåned, men noen kan også få det så tidlig som i de første svangerskapsukene. Spesielt hos flergangsgravide.

Spesielle teknikker for daglige bevegelser, som å reise seg opp og ned fra stoler, samt å gå i trapper bør læres. Fysioterapeut kan gi veiledning i dette. Smertene kan lindres ved å bruke en spesiell, elastisk støttetruse, eller et såkalt magebind. Noen få kan også ha behov for krykker for å avlaste bekken. 

1: Symfyse. 2: Is-ledd (Ileosakralledd)

Bekkensmertene lokaliseres til ett eller flere bekkenledd. Fra symfysen alene, fra ett eller begge is-ledd (ileosakralledd) bak.
Smertene kan veksle fra den ene til den andre siden, eller fra lle ledd samtidig.

Smertene kommer typisk når du går eller står. Situasjoner som er spesielt vanskelige ved bekkenløsning, er for eksempel å reise seg eller å gå i trapper. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver. Følelsen av at bekkenet er ustabilt, er vanlig.

Behandling:

• Unngå bevegelser som er smertefulle 
• Spesielle teknikker for daglige bevegelser, som å reise seg opp og ned fra stoler, samt å gå i trapper bør læres. Fysioterapeut kan gi veiledning i dette. 
• Svensk og norsk forskning har vist at spesifikt stabiliserende øvelser for bekkenet gjennomført under instruksjon av fysioterapeut, er til hjelp. Behandlingen har som formål å bedre holdningen og bevare en fornuftig bekkenstabilisering.
• Smertene kan lindres hos noen ved å bruke en spesiell, elastisk støttetruse, eller et såkalt magebind. 
  
• Noen få kan også ha behov for krykker for å avlaste bekken. Fysioterpeut kan også gi råd om bruk av hjelpemidler
  
• Noen gravide har nytte av akupunktur og osteopatibehandling.

• Trygdekontoret yter ulike typer hjelp til kvinner som rammes av bekkenløsning.Du har rett på sykepenger. Du har også rett til fri fysikalsk behandling i svangerskapet og inntil 6 måneder etter fødselen. Hvis tilstanden blir svært omfattende hos mor, kan far overta noe av mors permisjon og hjelpe til hjemme en periode.Dersom man søker kommunen, kan den vurdere og eventuelt innvilge ønske om husmorvikar, barnehageplass, spesiell parkeringsavtale eller medisinsk rehabilitering.

3. Bekkenleddsyndrom

Når den symptomgivende bekkenløsningen har vart i mer enn 6 måneder, kalles det bekkenleddsyndrom. Bekkenleddsyndrom er altså en mer varig diagnose enn symptomgivende bekkenløsning, og kan også ramme kvinner som ikke har vært gravide og født barn. Vi henviser til landsforeningen for bekkenløsning for mer info om dette.

Skrevet av sykepleier Eliabeth Lofthus. Kilder: Bekkenløsning på godt og vondt, Nanna Bjørnstad, Yrkeslitteratur2003. Bekkenløsning -pasienthåndboken.no. LBK.no