Besteforeldres "rett" til å skjemme bort....?

[lillesøstra]

Hva mener dere om besteforeldres såkalte " rett" til å skjemme bort barna med gaver og slikkerier og lignende? vi ser mine foreldre relativt ofte og min mor har nesten alltid noe med, det kan være noe lite som et par sokker eller en bok hun har kjøpt på salg. Det har blitt slik at gutten min nesten forventer gave når han treffer besteforeldrene sine. Det samme er det med mat/ slikk, når han er hos besteforeldrene sine får han spise bare pålegg til frokost, får ny mat når han ikke vil spise det vi andre har til middag og selvfølgelig kjeks og annet søtt selv om det er midt i uka. Min mor mener at dette er hennes privilegium som mormor, jeg mener at hun kan roe et par hakk både på gaver og mat. Farmor ser vi sjeldnere, men hun har alltid med noe når vi sees. Kan det ikke bare være nok å være sammen. Det er utrolig vanskelig å lære små knotter at vi ikke bare kan kjøpe det vi har lyst på hele tiden når han får så mye av besteforeldrene, jeg tipper at han snart begynner å utnytte det til å få ting han vil ha når de går forbi lekebutikken med dem.
Ja til færre gaver og slikkerier, mye bedre å " skjemme" bort med kos på fanget og lek.

[Litle]

Er så enig!
Selvfølgelig skal de få lov å gjøre stas på de små. Men det er vår "rett" som foreldre å sette ned foten.
Jeg har sakt til vår at de må slutte å fôre dem med slikkeri. ( Noen nekter å høre da. Men da nekter jeg å sette frem det de kommer med.) Da sier jeg at vi får spare den til lørdag...
Blir litt forbanna av at de ikke heller kan komme å ta dem med seg en tur el l i stedet for..

[Sanni]

Besteforeldre gjør som de vil, så fort foreldre er ute av syne, tipper nå jeg. Jeg har sagt at jeg ikke legger meg opp i hva som skjer når jeg ikke er i nærheten, men har seff bedt om respekt for mine ønsker ang mat og drikke (han er fortsatt for liten til å forstå gaver). Mer får jeg ikke gjort med den saken. Om ungen blir bortskjemt hos dem og blir en mare å ha med når de skal noe, det får jo de slite med selv..

[ennail]

Veldig enig! Innimellom er det selvfølgelig ikke noe problem, men jeg synes ikke noe om at det blir en vane. Spesielt når det gjelder matvaner egentlig, gaver blir det ikke hver gang uansett med bestemødre på lærerlønn
Nå er Snuppa mi bare 7mnd enda, men jeg synes ikke noe om at de blir puttet fulle av snop "bare fordi". Eller at de rett og slett blir lært dårlige bordmanerer "bare fordi".. Da er det mye bedre som dere sier, å skjemme bort med oppmerksomhet, kos, gøyale påfunn osv istedenfor!

[Inniebin]

Har aldri hatt dette problemet. Helt fremmed for meg.

[LottaPotta]

Jeg slenger meg på her, da jeg har STORE vanskligheter med og si i fra at våres (hans spesielt) Jenta vår er 5månder og han ville allerede stappe i a softis på 17 mai. Jeg prøvde så godt jeg kunne på forhånd og si fra, men da kom den " pøøh, så klart hu skal ha softis" Må jo forstå at det er mye artigere og gi hu neste år når hu selv forstår hva det er?? Og magen hennes tåler bare ikke sånt nå, når hun kun er vant med grøt og pupp ! Er så fryktelig slitsomt og irriterende når en bare ikke kan høre. Samboeren min er også litt engstelig for og si i fra så da Lurer på hvordan det blir i framtiden.. DE BOR 10 METER unna oss Jeg vil bygge gode vaner for jenta mi, og ikke tilby henne slikt. Lære henne et sunt og godt kosthold fra dag 1 . Men det virker som om besteforeldrene gir F%&#"¤! i dette..........Noen råd??

[HeteMerethe]

Jeg må faktisk si meg uenig.

Jeg synes besteforeldre skal ha full rett til å skjemme bort barna, så lenge de holder seg innenfor det som "forsvarlig". Å gi små babyer ting magene deres ikke tåler, er ikke greit, men da hadde jeg rett og slett hatt guts til å si fra klart og tydelig. Det er barnet mitt det hadde vært snakk om, og man bør ha guts til å si fra når det gjelder barnas beste.

Ellers, så må jeg si at jeg ikke ser problemet med at besteforeldre skjemmer bort barnebarna sine med god mat og gaver o.l. Jeg var et "veldig bortskjemt" barnebarn, som ELSKET å være med besteforeldrene mine. Jeg fikk hauger av oppmerksomhet, god mat, opplevelser og gaver. Men jeg lærte fort at det var forskjell på å være hos dem, og andre plasser. Jeg tok aldri for gitt at ting bare kunne kjøpes og iflg. foreldrene mine var jeg aldri et materialistisk barn som maste på godis og leker og ikke forsto at penger ikke vokste på trær. Med andre ord, så klarte mine foreldre å lære oss søsknene å skille. Det samme gjelder samboer, han hadde det mye på samme måten. Så hans foreldre, eller faktisk hans mor som har vært alene med ham hele livet, har også klart å lære ham å skille. Hvorfor i all verden skulle ikke andre klare det?

Jeg synes nesten det er råttent å skylde på at besteforeldre "skjemmer vekk ungene", fordi ungene blir masete og materialistiske. Jeg synes rett og slett ikke at de er besteforeldres feil, men heller foreldre som ikke klarer å lære barna at det forskjell. De fleste har ikke dette problemet, selv om barna deres får gaver og blir skjemt bort av besteforeldre. Så kanskje man bør gå litt i seg selv, istedet for å skylde på andre.

Jeg føler det er voldsomt lav terskel for å skylde på andre for ungene oppførsel nå i dag. Det er barnehagenes feil at de har dårlig kosthold og får får en dårlig start på livet etter spedbarnstadiet, selv om det er foreldrene som sender unga i barnehagen omtrent rett de klarer å holde huet oppe selv, og omtrent har fraskrevet seg ansvaret for oppdragelsen. Det er skolens oppgave å lære ungene å svømme, så da kan man legger ansvaret og skylden på andre der også. Media har skylden for ditten, naboen har skylden for datten.

Det er klart at besteforeldre og foreldre bør samarbeide om hvordan barnebarna skal behandles, men det er også besteforeldres privilegie å kunne skjemme bort ungene.

[Susannelil]

Det finnes måte! Vesslas besteforeldre hører ikke på meg what so ever! De mere eller mindre eier henne når jeg ikke kan kontrolere hva som går ned gapet...
Tror hun var bare 3-4mnd da de mente hun måtte få smake saft! I dåpen så måtte hun jo bare få krem! Da hun var 6mnd så stappet de henne med sjokolade og annet klisj som jeg sa klart nei til. Jeg ønsket egentlig å vente til hun var 1 år før slikkerier ble introdusert, mendet er jo absolutt ikke opp til meg å bestemme...
Så, første gang hun smakte på sjokolade fikk ikke jeg oppleve... (tro det eller ei, men jeg hadde gledet meg!)

Og tro det eller ei! Men hun våger å komme til meg å si meg at meten jeg gir henne er næringsfattig og ikke bra for henne? WHAT? Sier hun som lager noe melgrøt ett eller annet og klisj på brødskiva...

Nei, vesslas besteforeldre er respektløse og har /bestandig/ rett uansett!

[LottaPotta]

Enig med deg her! DET ER IKKE BESTANDIG LIKE LETT OG SI I FRA ! Noen kan være så vriene, og vanskelige! Enkelte kan ha seg lett for og overkjøres.. Slik som Susannelil her, sliter jeg også. Nå har vesla mi aldri fått i seg noe annet en grøt, og pupp, men det er nok ganske enkelt for di vi ble hjemme på 17 mai. HELDIGVIS!! Jeg bygger meg opp hverdag til og kunne si i fra til de. MEN det er ikke lett, når de har en forklaring på hvert eneste nei en sier!!!!

Det finnes måte! Vesslas besteforeldre hører ikke på meg what so ever! De mere eller mindre eier henne når jeg ikke kan kontrolere hva som går ned gapet...
Tror hun var bare 3-4mnd da de mente hun måtte få smake saft! I dåpen så måtte hun jo bare få krem! Da hun var 6mnd så stappet de henne med sjokolade og annet klisj som jeg sa klart nei til. Jeg ønsket egentlig å vente til hun var 1 år før slikkerier ble introdusert, mendet er jo absolutt ikke opp til meg å bestemme...
Så, første gang hun smakte på sjokolade fikk ikke jeg oppleve... (tro det eller ei, men jeg hadde gledet meg!)

Og tro det eller ei! Men hun våger å komme til meg å si meg at meten jeg gir henne er næringsfattig og ikke bra for henne? WHAT? Sier hun som lager noe melgrøt ett eller annet og klisj på brødskiva...

Nei, vesslas besteforeldre er respektløse og har /bestandig/ rett uansett!

[LottaPotta]

Nå synes jeg du ble litt kvass her, javel så har du og samboeren din vært heldig med besteforeldrene dine. Og du er sikkert helt fornøyd med svigerforeldrene dine, men ting endrer seg litt når barnet ditt kommer, og du ønsker kun det beste for han/henne. SAMTIDIG som du ønsker og beholde husfreden. Nå ALLE forskjellige.. og noen bedre/verre en andre. Noen har lett for og si i fra, andre ikke . Og det handler ikke alltid om guts eller ikke. Jeg følte meg litt krenket her egentlig...

Jeg må faktisk si meg uenig.

Jeg synes besteforeldre skal ha full rett til å skjemme bort barna, så lenge de holder seg innenfor det som "forsvarlig". Å gi små babyer ting magene deres ikke tåler, er ikke greit, men da hadde jeg rett og slett hatt guts til å si fra klart og tydelig. Det er barnet mitt det hadde vært snakk om, og man bør ha guts til å si fra når det gjelder barnas beste.

Ellers, så må jeg si at jeg ikke ser problemet med at besteforeldre skjemmer bort barnebarna sine med god mat og gaver o.l. Jeg var et "veldig bortskjemt" barnebarn, som ELSKET å være med besteforeldrene mine. Jeg fikk hauger av oppmerksomhet, god mat, opplevelser og gaver. Men jeg lærte fort at det var forskjell på å være hos dem, og andre plasser. Jeg tok aldri for gitt at ting bare kunne kjøpes og iflg. foreldrene mine var jeg aldri et materialistisk barn som maste på godis og leker og ikke forsto at penger ikke vokste på trær. Med andre ord, så klarte mine foreldre å lære oss søsknene å skille. Det samme gjelder samboer, han hadde det mye på samme måten. Så hans foreldre, eller faktisk hans mor som har vært alene med ham hele livet, har også klart å lære ham å skille. Hvorfor i all verden skulle ikke andre klare det?

Jeg synes nesten det er råttent å skylde på at besteforeldre "skjemmer vekk ungene", fordi ungene blir masete og materialistiske. Jeg synes rett og slett ikke at de er besteforeldres feil, men heller foreldre som ikke klarer å lære barna at det forskjell. De fleste har ikke dette problemet, selv om barna deres får gaver og blir skjemt bort av besteforeldre. Så kanskje man bør gå litt i seg selv, istedet for å skylde på andre.

Jeg føler det er voldsomt lav terskel for å skylde på andre for ungene oppførsel nå i dag. Det er barnehagenes feil at de har dårlig kosthold og får får en dårlig start på livet etter spedbarnstadiet, selv om det er foreldrene som sender unga i barnehagen omtrent rett de klarer å holde huet oppe selv, og omtrent har fraskrevet seg ansvaret for oppdragelsen. Det er skolens oppgave å lære ungene å svømme, så da kan man legger ansvaret og skylden på andre der også. Media har skylden for ditten, naboen har skylden for datten.

Det er klart at besteforeldre og foreldre bør samarbeide om hvordan barnebarna skal behandles, men det er også besteforeldres privilegie å kunne skjemme bort ungene.

[Tigertone]

Jeg har vokst opp med besteforeldre som forgudet meg, og som hadde med gaver, godteri og diverse når de kom på besøk. Vi fikk også ekstra god mat der/"spesialmat" når vi var på besøk, og lørdagsgodt var standard. Vi fikk ikke mye godteri i ukedagene, men på butikken fikk vi alltid velge et blad eller lignende. Særlig bestefar var veldig svak sånn! hehe.. Men jeg lærte meg veldig fort at det var forskjell på bestefar og bestemor og hjemme, så det var aldri et problem. Jeg har sagt til mine mødre og bestemor at de må gjerne skjemme bort Leo litt, men har jeg sagt han ikke får spise sånn og sånn så må de respektere det. Og det gjør de! Leo får ikke så mye godteri, og vi foretrekker å gi ham andre ting. Derfor får han heller ikke det med besteforeldre/oldemor. Men gaver og sånn er jo bare kos.

Jeg mener besteforeldre har som privilegium å kunne ksjemme bort ungene til en viss grad, så lenge de hører på foreldres ønsker, og at de ikke risikerer helsa til ungen.

[HeteMerethe]

[QUOTE=VeroLeah;2845094]Nå synes jeg du ble litt kvass her, javel så har du og samboeren din vært heldig med besteforeldrene dine. Og du er sikkert helt fornøyd med svigerforeldrene dine, men ting endrer seg litt når barnet ditt kommer, og du ønsker kun det beste for han/henne. SAMTIDIG som du ønsker og beholde husfreden. Nå ALLE forskjellige.. og noen bedre/verre en andre. Noen har lett for og si i fra, andre ikke . Og det handler ikke alltid om guts eller ikke. Jeg følte meg litt krenket her egentlig...[/QUOTE

Ja, det er klart at alle er forskjellige. Men mye handler om kommunikasjon, og man ikke klarer å si fra skikkelig, så vil det heller aldri bli bedre. Og jeg tror ikke jeg hadde satt "husfreden" som du kaller, foran mitt barns beste.

Om man ikke sier skikkelig ifra, så skjer det heller ikke noe. Det kan så godt være at de finnes de som har vanskelig for å si fra, men det endrer ikke det faktum at det desverre er slik. Og den kampen hadde jeg vært villig til å ta, hvis jeg følte det var for mitt barns beste. Om man ikke er interessert i å ta opp temaet på en skikkelig måte, så synes jeg heller ikke man skal klage. Nå finnes det sikkert de besteforeldrene som ikke hører etter uansett hva som skjer, og heller er villige til å lage et helvete om de blir satt på plass på den måten. Men da hadde jeg jommen vurdert om dette var mennesker jeg ønsket i nærheten av ungene mine i utgangspunktet.

Jeg har aldri forstått det slik at folk generellt har problemer med at besteforeldre skjemmer bort ungene, selv om de fleste ofte får ekstra oppmerksomhet, god mat og gaver. Så det er ikke nødvendigvis "alle andre sin feil".

[Ravasaur]

Må si meg enig med Tigertone. Jeg synes at besteforeldre skal få lov til å skjemme bort, men de skal like fullt respektere foreldrenes ønsker ift begrensning, og man bør sammen komme frem til en gyllen middelvei der besteforeldrene får lov til å skjemme bort og gi litt ekstra, uten at det skal gå ut over oppdragelsen generelt eller bli et stort irritasjonsmoment. Jeg synes også at voksne mennesker bør kunne prate ordentlig sammen ift barnas beste dersom man er uenige. (Litt på siden av hovedtema, så er jeg også til dels enig med HeteMerete i at jeg ser en viss "trend" der mange foreldre fraskriver seg ansvar og skylder på bhg, skole, besteforeldre osv ift oppdragelse).

Barna mine har heldigvis besteforeldre som ikke tar helt av, og som (såvidt jeg vet ) ikke overkjører oss foreldre. Hovedfokus bør jo være at de stiller opp for ungene, koser og leker med de, og at de ikke bare "kjøper seg populære".

[LottaPotta]

Nå skrev jo ikke jeg at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt. Setter barnet mitt fremfor alt annet. Det virker som om du prøver og framstille meg som en dårlig mor her egentlig? Så klart mye handler om kommunikasjon,og nå ble det jo også kjent at jeg fikk sagt i fra.. Men og tolke det som at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt blir veldig feil av deg, og sårende. Jeg skrev samtidig ville jeg bevare husfreden. Dette har jeg pratet med de på HS om, og de fortalte meg at flere har samme problemet. Så om du ikke forstår, så betyr ikke det at du har rett!! Nå er det riktig nok en tråd for folks syn og meninger om besteforeldrenes rett til og skjemme bort barnet. Så din mening er jo så klart vesentlig her. Men selv om du har levd en idyllisk barndom med gode minner fra dine besteforeldre betyr ikke det at det nødvendigvis er slik på landsbasis.Enkelte er og blir tjukke i huet, og tar ikke et nei for et nei! Noen mennsesker har desverre vannskligheter for og respektere andre, og sånn er det i dette tilfelle her! Men det jobbes med saken, jeg har kun vært mamma i 5 månder. (OG I DE 5 MND,voktet mitt barn som gull!) Så ingen ekspert er jeg ikke. Vi deler meninger her, ikke hetser andre! Det betyr ikke at selv om besteforeldrene her er litt vanskelige så nekter jeg de kontakt med barnet mitt?? Nei neinei, jeg søkte råd... For og finne ut av problemet. Og her var det flere i samme båt. Nå spørs det da, hvordan du føler ting blir når du er mor![QUOTE=HeteMerethe;2845253]

Nå synes jeg du ble litt kvass her, javel så har du og samboeren din vært heldig med besteforeldrene dine. Og du er sikkert helt fornøyd med svigerforeldrene dine, men ting endrer seg litt når barnet ditt kommer, og du ønsker kun det beste for han/henne. SAMTIDIG som du ønsker og beholde husfreden. Nå ALLE forskjellige.. og noen bedre/verre en andre. Noen har lett for og si i fra, andre ikke . Og det handler ikke alltid om guts eller ikke. Jeg følte meg litt krenket her egentlig...[/QUOTE

Ja, det er klart at alle er forskjellige. Men mye handler om kommunikasjon, og man ikke klarer å si fra skikkelig, så vil det heller aldri bli bedre. Og jeg tror ikke jeg hadde satt "husfreden" som du kaller, foran mitt barns beste.

Om man ikke sier skikkelig ifra, så skjer det heller ikke noe. Det kan så godt være at de finnes de som har vanskelig for å si fra, men det endrer ikke det faktum at det desverre er slik. Og den kampen hadde jeg vært villig til å ta, hvis jeg følte det var for mitt barns beste. Om man ikke er interessert i å ta opp temaet på en skikkelig måte, så synes jeg heller ikke man skal klage. Nå finnes det sikkert de besteforeldrene som ikke hører etter uansett hva som skjer, og heller er villige til å lage et helvete om de blir satt på plass på den måten. Men da hadde jeg jommen vurdert om dette var mennesker jeg ønsket i nærheten av ungene mine i utgangspunktet.

Jeg har aldri forstått det slik at folk generellt har problemer med at besteforeldre skjemmer bort ungene, selv om de fleste ofte får ekstra oppmerksomhet, god mat og gaver. Så det er ikke nødvendigvis "alle andre sin feil".

[Nanette]

Nå hadde ingen fått stappet i min baby på fem måneder softis.. Det går på hva som er best for barnet og å gi en baby fløte kan føre til mye ubehag og vondt, så da kunne de bare blitt akkurat så fornærmet, sure og jævlige de ville.. Synes ikke du bør ta det som kritikk eller føle deg fornærmet, men ta det som blir skrevet her som støtte på at du har LOV å si ifra.. Når du vet at babyen din ikke har godt av det så er du i din fulle rett til å si ifra! Det er din rett, og ikke minst plikt, som mamma! Og så må du vite at du ikke er alene, min mor ga min datter nesten et helt beger med yoghurt "fordi hun synes jo det er så godt..." Kan love deg at hun fikk ta de bleiene de neste døgnene da.. Hun forsto poenget.. Nå er det enklere for meg å si ifra i og med at det er min mor, men jeg er veldig for at hun skal være bestemor med alt det medfører av bortskjemming og kos. Men når man gir barnet et helt beger med yoghurt så er ikke det til barnets beste, og som en viktig omsorgsgiver i barnets liv så må man da være sikker på at når man overleverer barnet til de så går de ikke iveien og bare gir de snop og drittmat. Selv om jeg absolutt ikke legger meg opp i litt sjokolade ETTER middag..

[Paloma]

Nå hadde ingen fått stappet i min baby på fem måneder softis.. Det går på hva som er best for barnet og å gi en baby fløte kan føre til mye ubehag og vondt, så da kunne de bare blitt akkurat så fornærmet, sure og jævlige de ville.. Synes ikke du bør ta det som kritikk eller føle deg fornærmet, men ta det som blir skrevet her som støtte på at du har LOV å si ifra.. Når du vet at babyen din ikke har godt av det så er du i din fulle rett til å si ifra! Det er din rett, og ikke minst plikt, som mamma! Og så må du vite at du ikke er alene, min mor ga min datter nesten et helt beger med yoghurt "fordi hun synes jo det er så godt..." Kan love deg at hun fikk ta de bleiene de neste døgnene da.. Hun forsto poenget.. Nå er det enklere for meg å si ifra i og med at det er min mor, men jeg er veldig for at hun skal være bestemor med alt det medfører av bortskjemming og kos. Men når man gir barnet et helt beger med yoghurt så er ikke det til barnets beste, og som en viktig omsorgsgiver i barnets liv så må man da være sikker på at når man overleverer barnet til de så går de ikke iveien og bare gir de snop og drittmat. Selv om jeg absolutt ikke legger meg opp i litt sjokolade ETTER middag..

Enig med deg! Og for en flott metode du hadde for å sørge for at det ikke skjer igjen.

Jeg måtte si ifra da svigermor insisterte på å gi knotten krem da han så vidt var rundet 2 mnd. Som om magen hans hadde satt pris på det! Jeg skjønner godt at besteforeldre vil gi barnebarna sine det beste, men i sånne tilfeller handler det ikke om barnet. Da er det besteforeldrene som vil tilfredsstille et behov som DE har. Og da er det lov å si fra. (Selv om det er vanskelig i blant!) I hvert fall ble det ikke noe krem på junior, og svigermor lovte å ikke gi ham noe sånt uten å spørre meg først.

Jeg synes besteforeldrene skal få skjemme bort barna, jeg. Men det fins flere måter å skjemme dem bort på da. Selv ble jeg skjemt bort med opplevelser, noe jeg er utrolig takknemlig for i dag. (Det forekom så klart at jeg fikk is og lakrisbåter eller annet spennende også. ) Jeg er ingen tilhenger av "Er mamma fæl med deg, får du ikke sjokolade? Det skal du få av bestemor ja, så kan mamma bare furte!". Tror akkurat det handler om at besteforeldre er livredde for at barnet ikke skal være glad i dem, og derfor må barnet "kjøpes". Det blir helt feil. Det går an å gi dem ekstra oppmerksomhet (inkludert gaver og godteri) uten å gjøre foreldrene til "den stygge ulven".

Svigermor serverte jo følgende perle til sønnen min da han skrek mens hun var på besøk: "Er mamma grådig med puppen? Stakkars lille vennen min, kom og få trøst hos bestemor du!" Men sånt tar jeg ikke ille opp lenger. Det er jo ikke ondt ment, selv om det er dumt.

For å oppsummere denne romanen: jeg syns besteforeldre skal få skjemme bort barnebarna sine, fordi de gjør det jo av kjærlighet. Men de SKAL respektere foreldrenes absolutte grenser, uansett hva de mener om dem. Foreldre har jo gjerne en grunn for å sette de grensene, og det er sjelden besteforeldrene som må takle hyperaktive barn ved leggetid eller diarébleier. Derfor bør foreldrene alltid ha siste ord.

[ennail]

Enig med deg! Og for en flott metode du hadde for å sørge for at det ikke skjer igjen.

Jeg måtte si ifra da svigermor insisterte på å gi knotten krem da han så vidt var rundet 2 mnd. Som om magen hans hadde satt pris på det! Jeg skjønner godt at besteforeldre vil gi barnebarna sine det beste, men i sånne tilfeller handler det ikke om barnet. Da er det besteforeldrene som vil tilfredsstille et behov som DE har. Og da er det lov å si fra. (Selv om det er vanskelig i blant!) I hvert fall ble det ikke noe krem på junior, og svigermor lovte å ikke gi ham noe sånt uten å spørre meg først.

Jeg synes besteforeldrene skal få skjemme bort barna, jeg. Men det fins flere måter å skjemme dem bort på da. Selv ble jeg skjemt bort med opplevelser, noe jeg er utrolig takknemlig for i dag. (Det forekom så klart at jeg fikk is og lakrisbåter eller annet spennende også. ) Jeg er ingen tilhenger av "Er mamma fæl med deg, får du ikke sjokolade? Det skal du få av bestemor ja, så kan mamma bare furte!". Tror akkurat det handler om at besteforeldre er livredde for at barnet ikke skal være glad i dem, og derfor må barnet "kjøpes". Det blir helt feil. Det går an å gi dem ekstra oppmerksomhet (inkludert gaver og godteri) uten å gjøre foreldrene til "den stygge ulven".

Svigermor serverte jo følgende perle til sønnen min da han skrek mens hun var på besøk: "Er mamma grådig med puppen? Stakkars lille vennen min, kom og få trøst hos bestemor du!" Men sånt tar jeg ikke ille opp lenger. Det er jo ikke ondt ment, selv om det er dumt.

For å oppsummere denne romanen: jeg syns besteforeldre skal få skjemme bort barnebarna sine, fordi de gjør det jo av kjærlighet. Men de SKAL respektere foreldrenes absolutte grenser, uansett hva de mener om dem. Foreldre har jo gjerne en grunn for å sette de grensene, og det er sjelden besteforeldrene som må takle hyperaktive barn ved leggetid eller diarébleier. Derfor bør foreldrene alltid ha siste ord.

[lilletrille81]

Jeg har visse regler som jeg forventer at skal følges, f.eks skal tenner pusses hver dag, hun skal i seng til vanlig tid om hun skal i barnehage dagen etter og godis/kaker skal begrenses (hun er bare 17 mnd, så helst unngår jeg det helt, og det er de heldigvis enige i). Men om hun er hos besteforeldre fra lørdag til søndag en helg, og hun får en kakebit og er oppe til 21, så ser jeg ikke noe problem med det - det skjer jo ikke hver dag. Om de vil kjøpe leker eller klær, så syns jeg det bare er hyggelig, men selvfølgelig, alt med måte. Jeg vokste opp med at hos mamma er det mammas regler, hos mormor bestemmer mormor. Og jeg lærte tidlig forskjell. Ble skikkelig bortskjemt hos mormor, men ble ikke kravstor eller grådig for det, selv om jeg selvfølgelig testet grensene et par ganger. Jeg syns det er utrolig viktig at vesla lærer seg å sette pris på det hun får, og at hun ikke alltid får det hun vil ha, så hvis det blir for mye så kommer jeg til å si fra. Og det er vel det som er det viktige, man må kunne kommunisere og evt komme til kompromisser.

[ennail]

Må bare skyte inn at jeg synes det er forskjell på om de skjemmer bort med gaver e.l. eller om de "skjemmer bort" med usunne matvarer. For sistnevnte synes jeg faktisk ikke er å skjemme bort. Jeg skal selvfølgelig ikke nekte ungen min å få smake på ting, og heller ikke å få godteri og kake/is ved enkelte anledninger, men jeg synes absolutt ikke det er nødvendig å innføre sånt før hun er minst 1,5 og aller helst enda lenger! Hvis jeg kunne hatt full kontroll på hva hun fikk i seg til enhver tid ville jeg faktisk helst ventet til nærmere skolestart, og jeg tenker uansett å vente til hun begynner å etterspørre det selv, og heller tilby andre ting som "kosemat"!
Så der kommer jeg til å være litt streng med både besteforeldre, tanter og onkel og hvem som helst andre som måtte prøve seg.

Svigermor ga henne en fingertupp med krem her en dag, men jeg sa klart fra til henne etterpå, og kremen var forsåvidt usøtet og ble spyttet elegant ut igjen, så ser ikke på det som noen krise

Jeg var enebarn i hele familien (ingen tanter/onkler eller noen i nærheten som hadde fått barn enda) helt til jeg var 8 år, og fikk jo dermed temmelig mye oppmerksomhet og flotte gaver i hytt og pine. Jeg har ikke blitt verken kravstor, bortskjemt (i oppførselen) eller spesielt merke/prisbevisst (på en negativ måte) av meg, men det tror jeg har mye med personlighet og omgivelser å gjøre, og ikke nødvendigvis bare kommer an på oppdragelse (for der har det virkelig skortet en del, særlig da jeg ble større). Det har da blitt folk av meg også! Men det betyr ikke at jeg vil gjenta "suksessen" med min egen datter! Heller tvert i mot, jeg vil lære henne å sette pris på ting og folk og ikke bare at det går an å få-få-få i bøtter og spann..

[HeteMerethe]

[QUOTE=VeroLeah;2845343]Nå skrev jo ikke jeg at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt. Setter barnet mitt fremfor alt annet. Det virker som om du prøver og framstille meg som en dårlig mor her egentlig? Så klart mye handler om kommunikasjon,og nå ble det jo også kjent at jeg fikk sagt i fra.. Men og tolke det som at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt blir veldig feil av deg, og sårende. Jeg skrev samtidig ville jeg bevare husfreden. Dette har jeg pratet med de på HS om, og de fortalte meg at flere har samme problemet. Så om du ikke forstår, så betyr ikke det at du har rett!! Nå er det riktig nok en tråd for folks syn og meninger om besteforeldrenes rett til og skjemme bort barnet. Så din mening er jo så klart vesentlig her. Men selv om du har levd en idyllisk barndom med gode minner fra dine besteforeldre betyr ikke det at det nødvendigvis er slik på landsbasis.Enkelte er og blir tjukke i huet, og tar ikke et nei for et nei! Noen mennsesker har desverre vannskligheter for og respektere andre, og sånn er det i dette tilfelle her! Men det jobbes med saken, jeg har kun vært mamma i 5 månder. (OG I DE 5 MND,voktet mitt barn som gull!) Så ingen ekspert er jeg ikke. Vi deler meninger her, ikke hetser andre! Det betyr ikke at selv om besteforeldrene her er litt vanskelige så nekter jeg de kontakt med barnet mitt?? Nei neinei, jeg søkte råd... For og finne ut av problemet. Og her var det flere i samme båt. Nå spørs det da, hvordan du føler ting blir når du er mor![/QUOTE=VeroLeah;2845343]


Men i alle dager... Jeg tror ikke engang noen var sitert i det første innlegget jeg skrev som du reagerte først på, jeg svarte på hovedinnlegget, og kom med hva som MIN mening og MIN oppfatning. Det var ikke rettet mot deg i det hele tatt. Men når du kommer med en motreaksjon til mine meninger, ja, da får du tåle at jeg argumenterer for det jeg mener og står for.

At du velger å ta dette opp som hets, noe jeg faktisk stiller meg helt uforstående til, kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Jeg kan ikke endre meninger og oppfatninger jeg har, bare fordi andre kan føle seg truffet. Jeg sier ikke at jeg har rett, jeg sier at det jeg mener om saken. Fasitsvar tror jeg ikke det finnes her.

Men jeg sier meg enig med det Nanette sier, at man heller bør prøver å ta til seg at man faktisk KAN og BØR si fra, selv om det blir sure miner. Det har man full rett til som mamma eller pappa. Det er jo for en god sak man kjemper, så det burde absolutt være verdt det. De aller fleste besteforeldre er ikke tjukke i huet, selv om de ikke tar et nei for et nei. Da må man kanskje prøve en annen metode. Men saken her er at man er nødt til å igangsette tiltak om besteforeldres oppførsel er så ille at det går utover dere som foreldre, og barnets ve og vel.

Jeg har aldri sagt at man skal kutte kontakt mellom barna og besteforeldrene, det jeg sa var at om besteforeldrene er så tjukke i huet og ikke har respekt og lager et slikt spetakkel om man ikke er forsiktig for å beholde husfreden, ja, da er det virkelig på tide å begynne å revurdere litt ting. Og NEI. Jeg tror neppe at det er standarden for besteforeldre på landsbasis dette heller. Jeg hadde ingen idyllisk barndom, jeg hadde en det jeg vil kalle en helt normal barndom, med helt normale besteforeldre, det jeg rett og slett vil tro er det de fleste har på landsbasis.

Heldigvis har jeg god kommunikasjon med de som blir besteforeldre til mitt barn, så jeg er ikke redd ett sekund hverken for at barnet mitt vil bli utsatt for noe det ikke bør, eller at jeg ikke skal kunne klare å si fra om det skulle bli det. Så der har jeg ingen bekymringer.

[Inniebin]

Jeg må nesten driste meg til å spørre om det er ens egne foreldre man har så store problemer med her med "bortskjemming" eller om det er mannen's?

[mamma`n til Pluggen]

Her er de stort sett flinke.
Dvs: gubbens er rimelig fraværende, men mine er stort sett greie å ha med å gjøre hva gjelder bortskjemming.
Det er helt greit at de gir ungene is så og si hver gang ungene er der. Og jeg har ingen problemer med at de også baker kaker hver gang.
Det som derimot er et problem her er at bestemor kjøper utrolig mye nips og dill, som ungene selvfølgelig får med hjem.
Alt det nipset skal plasseres et sted, og jentungen er en skikkelig hamster, så jeg får ikke lov å kaste noen ting.
Gi dem gjerne leker eller klær. Men alle disse glitrende 'pyntefigurene' kan jeg godt klare meg uten.

Når hun i tillegg klarer å klage over at vi har det rotete tenner jeg på alle plugger.
Det er jo hun som sender med ungene 80% av rotet.
(resten må jeg nok ta skylda for selv...)

Jeg har også sagt fra vet flere anledninger, men da blir hun bare furten, og påstår at hun ikke får lov å gi ungene noenting.

Men stort sett har vi lite problemer her.

(og som sagt. Her er det mine det er snakk om)

[mammabear]

Her er de ganske greie, men det hender vi får ting som er kjøpt til C eller at han får smake bittelitt is på ei skje eller slike ting. Kan vel egentlig ikke uttale meg så mye om denne saken før han er eldre, men foreløbig har vi ikke noe problem. Jeg får som regel spørsmål om det er greit før de gir han noe.

[sanne11]

Ja, jeg mener besteforeldrene har rett til å skjemme bort barnebarna. Men måten det blir gjort på må dere nesten diskutere med de enkelte besteforeldrene. Svigermor har kommet med så masse klær til knøttet at det nesten er flaut men etter å ha sett det fra hennes ståsted (1.barnebarn etter mange års venting/ lite tro på å få barnebarn) så lar jeg henne bare kjøpe, spesielt siden jeg vet hun har økonomi til det også. Har noen ganger sagt fra at nå har vi masse gensere, men f.eks lite strømpebukser, eller at det er nok i str 80 nå osv...

Han er til farmoren sin flere ganger i uken, og jeg har gitt henne litt tips om hvilket "godteri" han kan få. Hun har så lyst til å gi han noe når han er der, og etter at jeg tipset henne så får han nå som regel mat jeg synes er greit. Altså babykjekse når han var mindre, fruktposer, banan, eple, rosiner, men det han liker best er knekkebrød, rå potet og rå gulerot så da er det som regel det han går å gnager på
MEN når det gjelder mat så har vi gitt beskjed om at hun ikke må gi han mat etter kl 16, går han å småspiser etter den tid er det umulig å få i han kveldsmat, og da sover han dårlig om natten. Har måttet gjennta det noen ganger, men nå virker det som hun har skjønt det.

Han er sjeldnere hos mormor/morfar, og når han er der så er det gjerne hele dagen og da får de skjemme han bort så mye de vil. Vet at de ikke kommer til å overfore han på sjokolade osv.

Barna har godt av å lære at det finnes ulike regler i ulike hus. F.eks hos bestemor er det lov å spise kveldsmaten foran tv, men hjemme er det bare ved spisebordet.

[LottaPotta]

Da tror jeg at jeg tolket litt feil her, og tar det på min kappe. Å beklager, det virket nemelig litt rettet mot meg som person. Ser at vi i gunn er enige om alt her Så da sier jeg unnskyld. Glad for at du har det bra med besteforeldrene til nurket ditt. Det er vondt og være redd for hva som kan skje om jeg etterlater barnet mitt der, ol. Derfor er dette et vanskelig tema for meg, for sånn er det her på breieste toten, unga er vokst opp slik å da må jo barnet mitt det også. (Ifølge dem,) Jeg har gjort har sagt til meg selv at jeg sier i fra der jeg mener det bør sies i fra.. respekterer de ikke dette mister de retten til og passe barnet mitt.. Ettersom jeg ikke kan stole på de [QUOTE=HeteMerethe;2845628]

Nå skrev jo ikke jeg at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt. Setter barnet mitt fremfor alt annet. Det virker som om du prøver og framstille meg som en dårlig mor her egentlig? Så klart mye handler om kommunikasjon,og nå ble det jo også kjent at jeg fikk sagt i fra.. Men og tolke det som at jeg velger husfreden fremfor barnet mitt blir veldig feil av deg, og sårende. Jeg skrev samtidig ville jeg bevare husfreden. Dette har jeg pratet med de på HS om, og de fortalte meg at flere har samme problemet. Så om du ikke forstår, så betyr ikke det at du har rett!! Nå er det riktig nok en tråd for folks syn og meninger om besteforeldrenes rett til og skjemme bort barnet. Så din mening er jo så klart vesentlig her. Men selv om du har levd en idyllisk barndom med gode minner fra dine besteforeldre betyr ikke det at det nødvendigvis er slik på landsbasis.Enkelte er og blir tjukke i huet, og tar ikke et nei for et nei! Noen mennsesker har desverre vannskligheter for og respektere andre, og sånn er det i dette tilfelle her! Men det jobbes med saken, jeg har kun vært mamma i 5 månder. (OG I DE 5 MND,voktet mitt barn som gull!) Så ingen ekspert er jeg ikke. Vi deler meninger her, ikke hetser andre! Det betyr ikke at selv om besteforeldrene her er litt vanskelige så nekter jeg de kontakt med barnet mitt?? Nei neinei, jeg søkte råd... For og finne ut av problemet. Og her var det flere i samme båt. Nå spørs det da, hvordan du føler ting blir når du er mor![/QUOTE=VeroLeah;2845343]

Men i alle dager... Jeg tror ikke engang noen var sitert i det første innlegget jeg skrev som du reagerte først på, jeg svarte på hovedinnlegget, og kom med hva som MIN mening og MIN oppfatning. Det var ikke rettet mot deg i det hele tatt. Men når du kommer med en motreaksjon til mine meninger, ja, da får du tåle at jeg argumenterer for det jeg mener og står for.

At du velger å ta dette opp som hets, noe jeg faktisk stiller meg helt uforstående til, kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Jeg kan ikke endre meninger og oppfatninger jeg har, bare fordi andre kan føle seg truffet. Jeg sier ikke at jeg har rett, jeg sier at det jeg mener om saken. Fasitsvar tror jeg ikke det finnes her.

Men jeg sier meg enig med det Nanette sier, at man heller bør prøver å ta til seg at man faktisk KAN og BØR si fra, selv om det blir sure miner. Det har man full rett til som mamma eller pappa. Det er jo for en god sak man kjemper, så det burde absolutt være verdt det. De aller fleste besteforeldre er ikke tjukke i huet, selv om de ikke tar et nei for et nei. Da må man kanskje prøve en annen metode. Men saken her er at man er nødt til å igangsette tiltak om besteforeldres oppførsel er så ille at det går utover dere som foreldre, og barnets ve og vel.

Jeg har aldri sagt at man skal kutte kontakt mellom barna og besteforeldrene, det jeg sa var at om besteforeldrene er så tjukke i huet og ikke har respekt og lager et slikt spetakkel om man ikke er forsiktig for å beholde husfreden, ja, da er det virkelig på tide å begynne å revurdere litt ting. Og NEI. Jeg tror neppe at det er standarden for besteforeldre på landsbasis dette heller. Jeg hadde ingen idyllisk barndom, jeg hadde en det jeg vil kalle en helt normal barndom, med helt normale besteforeldre, det jeg rett og slett vil tro er det de fleste har på landsbasis.

Heldigvis har jeg god kommunikasjon med de som blir besteforeldre til mitt barn, så jeg er ikke redd ett sekund hverken for at barnet mitt vil bli utsatt for noe det ikke bør, eller at jeg ikke skal kunne klare å si fra om det skulle bli det. Så der har jeg ingen bekymringer.