Jeg er gravid med nummer 3 i magen. Er bare 3 uker på vei men allerede er jeg livredd for fødselen. Jeg har hatt to normale fine fødsler, men den siste fødselen ble det litt hardt psykisk for meg.
Jeg har kronisk hudsmerter i hele kroppen og det er vondt bare noen tar i meg, eller jeg dulter borti noe. Grunnen til at jeg har dette er fordi kroppen min prøver å beskytte meg fra alt det jeg har vært igjennom tidligere. Tidligere forhold var ikke særlig bra, da han voldtok min søster og jeg gikk da gravid med nummer to når jeg fikk vite det. Selv er jeg blitt voldtatt av samme mann og han er barnefaren til mine to barn, som jeg har 100% på.
Det ble stor psykisk påkjenning å føde barn nummer 2, jeg pinte meg gjennom fødselen og nektet å ta imot beibien når han var ute. Jeg fikk ikke mammafølelser før han nærmet seg over året. Og alle minnene er her, hele tiden, hver dag. Jeg vet hvor vondt det var å føde den ungen. Jeg er veldig veldig glad i han den dag i dag, men det var veldig tøft en periode over flere måneder.
Jeg er veldig redd for fødselen, jeg får angst bare ved å tenke på det. Lurer på om keisersnitt er det beste valget denne gangen, både for mor og barn. Jeg vet ikke om jeg takler smertene når jeg har all den hudsmerten engang.
Hva skal jeg gjøre? Og hva gjør jeg om de trur jeg bare tuller og at det ikke er så vondt?
Huff, Lilja!Det hørtes virkelig ut som en tøff fortid ja, ikke rart at sånt "setter seg"! Jeg har ikke greie på sånt selv, men vi har en egen tråd om fødselsangst i denne gruppa, kanskje du kan se om det har blitt nevnt noe der fra før? Jeg kan flytte innlegget ditt inn dit også hvis du vil?
Jeg vet at det er flere der som har slitt med ting i forbindelse med fødsel.
Ønsker deg masse masse lykke til, og jeg tror at du kommer til å klare det her helt fint til slutt!
![]()
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)