Krangling i forholdet...

[Pjuskebompi]

Jeg elsker min kjære og vi er sikre på at vi vil ha et liv sammen og starte familie.

men vi har et problem, jeg har holdt på å gjøre det slutt, men vi pratet, han kjempet for meg og forholdet ble mye bedre og alt kjentes rett...

men nå kjennes det ut som vi har tatt 1-2 skritt tilbake....

Vi krangler. Han har et sinne problem og blir sint for småting. og det er min feil ettersom jeg irriterer han.

vi prater om hvordan vi skal unngå å krangle, men vi finner ingen løsning som passer for oss begge.

han løser krangler med å avslutte med det samme han kjenner han blir sinna og jeg liker å få diskutert ferdig, prate ut om det osv...

vi er enige om at når vi har barn kan vi ikke holde på slik... Men hvordan skal vi klare det da om vi ikke klarer det nå?

Andre som har samme erfaring?
noen råd?

blir så oppgitt til tider når vi ikke kan ha en diskusjon omtrent uten at han blir sinna og så er vi ferdig å snakke om det. Noen ganger fortsetter jeg til tross for at han blir sint, bare for å få sagt hva jeg har behov for å si... og da blir det skikkelig krangel...

skal jeg bare ta hensyn til hans sinne?
er jeg dum som vil stå på mitt og si hva jeg har å si?

vet ikke hva som er rett for vår begges del.
vi har time-out, når en av oss kjenne vi blir sinte sier vi time-out og prater når vi har roet oss... men ikke alltid vi kommer på det...

vi tenker vi løser det annenhver gang på hans måte og annenhver på min...

det er vanskelig, det er det eneste som er problemet i forholdet, men av og til virker det litt uoverkommelig.... som idag.

håper noen har noe å komme med. hva som helst!

[Inniebin]

JA men må respektere hverandre i et forhold, og selv om den ene ønsker å få snakket ferdig der og da, så må man nesten respektere at slik er ikke partneren og vice versa. Derfor blir det viktig å faktisk la han roe seg ned før man fortsetter. Det går jo egentlgi på begge parter, jeg kjenner jeg ofte kan bli veldig sint på min mann, og han kan være ganske så "pen" i kjeften tilbake når han blir ekstra sint, selv om det ikke hender ofte, men det sier seg jo selv at når man har en uenighet slik som en "rykende" krangel, som i mine øyne er helt normalt i et forhold, så stanger man jo hodene mye og begge VIL det motsatte ofte.
Derfor er det best å bare få roet ned, og så tar man det litt senere, for da ser man ting ofte i en annen sammenheng enn når man står midt oppidet og er veldig...ivrig.
At han har et sinneproblem er jo selvsagt noe som også må taes tak i av han, han kan kanskje finne litt terapi? Snakke med en psykolog for eksempel for å se om det er noe som ligger å ulmer bak som gjør at han får dette problemet.
Sammen kan dere søke litt par-terapi for å finne ut hvordan dere kan bedre løse konflikter, ofte trenger man ikke mange retningslinjene og hjelpa før man får litt sånn "aha" opplevelse.

Jeg håper det løser seg for dere!!