Jeg hadde termin 14 januar, men da datoen kom var det ikke tegn til noe baby. Ikke dagen etter heller. Heller ikke den neste uken...

6 dager på overtid var vi på overtidskontroll på KK. Babyen hadde det bra og ble estimert til 3900g, livmorhalsen var lukket og lå bakover og var veldig umoden. Ny overtidskontroll ville bli når jeg var 11 dager over.

Den 11. dagen kom og vi reiste på KK igjen! Nå var jeg møkkalei og veldig tung og litt bekymret...

(Da storebror ble født i 2006 tok det lang tid. Ble satt igang dagen etter vannet gikk og han ble født to dager etter det med akutt KS og 22 timer i aktiv fødsel. Hadde full åpning men babyen kom ikke ned i bekkenet.
Hadde prøvd å få haukeland til å måle bekkenet denne gangen men det ville de ikke. Men fikk med et fødebrev fra "mor og barn senteret" der det sto at fødselen skulle "avsluttes på et tidligere tidspunkt denne gangen om det så ut som det ville drøye ut")

På OBS posten ble det satt inn et ballongkateter i livmorhalsen,(som fortsatt var umoden, lukket og bakoverliggende) Vi fikk beskjed om å komme igjen dagen etter..

Så fredag 27 januar ble jeg innlagt på OBS post med beskjed om jeg ikke kom hjem igjen uten baby! JUHU! På tide!
Ballongkateteret ble tatt ut og hadde ikke hatt effekt! (Typisk sa jeg! Jeg er vist ingen føder!)

Fikk rom og en pille oppi huttelitutten for modning av livmorhalsen. De sjekket åpning etter 6 timer og den var pitteliten og fikk modningstabelett nr 2.
Fikk litt smårier etter hver tabelett.
Neste gang de sjekket var det 2 cm og tabelett nr 3 ble satt! Tolmodigheten lenge leve!!

Lørdag 28 januar Nå begynte jeg å lure på om det kom til å bli februar barn på oss...
Kl 14 ble jeg sjekket igjen og der var det hele 3 cm! Livmorhalsen lå fortsatt veldig bakover og ny tabelett ble satt.
Etter det gikk slimproppen! Den var stor og stygg og ekkel!!!
Kl 21.30 var det fortsatt bare 3 cm og jeg fikk dobbel dose tabeletter! Og jeg var nå bombesikker på at dette ikke kom til å bli en vanlig fødsel..

Søndag 29 januar Kl 02 om natten ble jeg sjekket igjen og hadde 4 cm og litt rier! Juhu!!!!
Kl 04 ble jeg overført til føden... Duppet nå like greit av jeg, og våknet uten rier... Ble overført til OBS igjen!!!!! Grrrrr....

Her er innlegget mitt kl 19.00

Da venter vi bare på at det skal bli ledig stue på føden, så vi kan flytte inn. Endelig... Da tar de vannet, og om det ikke kommer rier i løpet av 2 timer setter de i gang drypp. Nå har jeg nettopp hatt noen timer der jeg regelrett holdt på å eksplodere. Legen skulle vært hos meg kl 4, men det var vært så mye akutt at de måtte utsette meg...

Det skulle vist ta enda lenger tid!
Da jeg endelig kom på føden tok de vannet. Det resulterte i stormrier! Var hysterisk vondt og jeg fikk ingen pauser. Var veldig sliten etter mangen dager med venting nå. Men ingen ting ville gå min vei. Epiduralen måtte de stikke flere ganger. Den fikk de ikk til og endte med ingen effekt. Jeg hadde veldig vondt og klarte ikke puste skikkelig lenger. Bare lå å veste og grein. Øynene rullet i hodet mitt og skummet sto i munnen, (sa kjæresten etterpå)
Jeg hadde veldig vondt i snittet etter forrige KS! Og de måtte inn å ta UL for å se om det var fare for at livmoren ikke skulle tåle riene.
Kl 02 om natten hylte jeg at de måtte få babyen ut!!!!! Da hadde de sjekket åpning igjen og det var fortsatt 4 cm! Altså ingen fremgang og jeg orket ikke smertene mer...

Og de hørte på meg nå Så nå ble jeg gjort klar for operasjon!
Jeg husker at da de hadde satt spinalbedøvelsen kom jeg med veldig mye smiger og godord til de! Da var jeg så lettet!

Kl 04 tok de ut en liten plugg! Jeg hørte de sa; Oy, han her er tung! Jeg fikk kikket såvidt på vidunderet før han og pappaen gikk å målte og vasket.

Leon var 4600g og 51 cm! Han hadde nok hatt det godt i magehuset sitt!!! En veldig våken og nydelig fin gutt kom på besøk til mammaen sin da jeg lå på obsevasjonen..

Etter dette fulgt noen dager på barsel for å få meg på beina igjen.
Fikk jo selvfølgelig spinalhodepine på toppen av alt og måtte få "bloodpatch" for å komme meg opp av sengen!

Men det var en veldig fin tid fordi! Ingen barseltårer eller dumme følelser, bare lykke!

Nå er Leonsen 2,5 mnd. Såret er grodd og vi har det bare super bra! Han er verdens beste gutt og mammahjerte bobler!