Da Christian Elias kom til verden

[mammabear]

Min fødselshistorie

Jeg hadde termin 26. November 2011, og ettersom jeg er diabetiker visste jeg at jeg ville bli satt i gang når termin nærmet seg fordi diabetikere generelt ikke får gå overtid. To og en halv uke før termin hadde jeg time på sykehuset; nå skulle dato for igangsetting fastsettes. Jeg forberedte meg på å få time ett par dager før termin, og kan si det sånn at haka datt et par hakk ned når legen ga meg time allerede dagen etter (!!). Jeg ble sendt hjem for å pakke/hente bag med beskjed om å møte opp 09.00 neste dag.

Da jeg kom på sykehuset den torsdagen ble jeg gjort klar av jordmor og en supersnill jordmorstudent, men da legen kom for å undersøke meg og sette første modningspille lurte hun på hvorfor det var bestemt at jeg skulle settes i gang allerede, og snakket om å sende meg hjem. Det kom ikke på tale, sa jeg. Nå hadde jeg tross alt forberedt meg både psykisk og fysisk. Legen skjønte det og etter å ha sjekket modningen min besluttet hun å starte "rolig" med et ballongkateter, og heller fortsette med piller neste dag. Jeg fikk plass på pasienthotellet, med ny beskjed om å møte 09.00 dagen etter. Lå med masse små, masete rier hele ettermiddagen, og i perioder var de så vonde at jeg ikke orket annet enn å ligge i senga. Kateteret falt ut rundt 22.00, etter å ha vært der siden 12.00.

Sambo kom hjem fra jobb sent den kvelden, men ettersom det ikke skjedde mer før neste dag og siden han hadde vært på jobb siden mandag dro han hjem for å dusje og sove. Vi ble enige om at han skulle komme tilbake utpå formiddagen neste dag, og tullet litt med at det hadde vært gøy om knøttet kom den dagen, på grunn av datoen 11.11.11.

Neste morgen møtte jeg opp på føden som avtalt, tok ctg og fikk første modningspille ca klokken 10.30. Fra nå av skulle jeg ha ny pille hver tredje time. Den første timen etter hver pille måtte jeg ligge flatt i sengen. Når klokken nærmet seg 13.00 begynte jeg å kjenne tak i ryggen også (ikke bare magen), og hadde 3 cm åpning da de sjekket før pille nr. 2. Etter den andre begynte ting å skje, og jeg hadde små rier en halvtime etterpå. Rundt 15.00 var riene vonde, og jeg ringte sambo for å få han til å komme.

Ettersom jeg hadde så hyppige rier måtte jeg være tilkoblet ctg-maskingen hele tiden, noe som gjorde det vanskelig å gjøre annet enn å ligge i sengen. Jeg fikk derfor risposer på mage og rygg for å lindre litt smerte. Utover kvelden hadde jeg så vondt at jeg fikk lystgass, men før jeg fikk kommet i gang med det dabbet riene litt av, og de bestemte seg for å ta vannet mitt litt før 22.00. Men jeg hadde mye mer fostervann enn de hadde regnet med, så da de trodde det var tomt og legen skulle feste elektroden på hodet til knøttet kom det en dusj med vann til, og ettersom hodet ikke var festet skle det opp og navlesnoren falt ned under hodet.

Herfra gikk ting fort og jeg husker ikke så mye annet enn at alarmen gikk og at rommet plutselig var fullt av folk. Legen hoppet opp i senga fordi hun måtte holde hodet unna navlesnoren så det ikke kom press på den. De løp bortover gangen og inn i heisen med meg, og plutselig var vi på operasjonsstua. Husker at tårene trillet og at jeg var kjemperedd på vei ned dit. Her ble jeg lagt i full narkose umiddelbart, og klokken 22.30 ble gullgutten vår hentet ut med keisersnitt.

Jeg våknet rundt midnatt og hadde kjempevondt. Livmora mi hadde ikke villet trekt seg sammen, og jeg hadde mistet ca 2 liter blod, så til slutt hadde de stått og presset og klemt på den for å lukke såret etter morkaka. Fikk morfin i massevis, og lå der og duppet til 03.00, da ble jeg endelig trillet opp og fikk se sønnen min for første gang. Han hadde kost seg med pappaen sin, som trillet han opp fra operasjonsstua like etter at de hadde hentet han ut. En perfekt liten gutt på 52 cm. Han veide 4205 gram og var 35 cm rundt hodet <3.

[Marita]

Herlig. Skjønner godt at du ble redd når du ble trillet ned på operasjonssalen, hadde dødd av skrekk. Men så er jeg også livredd for å bli kuttet opp da.

Dere fikk i hvert fall en perfekt liten gutt.

[mammabear]

Ja, det var ikke noe gøy. Men så gikk alt veldig fint likevel. Tusen takk for det

[ennail]

Flott historie! Høres ut som at du slapp unna den verste skrekken selv om det jammen ble litt dramatisk på slutten Godt at alt gikk bra!

[mammabear]

Ja, og alle var veldig flinke til å snakke med meg og informere om hva som skjedde hele tiden. Så selv om jeg var i en litt annet verden og ikke fikk med meg så mye akkurat der og da, så var det veldig greit likevel. Det verste var egentlig at sambo ikke var der. Hadde akkurat sendt han ut for å hente saft, så han ble sikkert enda reddere enn meg når han hørte alarmen og så alle som kom løpende inn på rommet mitt og trillet meg avgårde. Heldigvis skjønte de fort hvem han var, og tok han med ned så han fikk trille sønnen sin opp på barsel igjen

[lusketusk]

Åh, mammabear! plutselig ble det veldig dramatisk! Takk for at du delte historien din med oss!

[mammabear]

Ble ei litt brå vending ja, men alt i alt er jeg fornøyd med fødselen. Takk

[Litle]

Oy, det hørtes dramatisk ut! Kan tenke meg det var skummelt.
Det var sånn med storebror. Denne gangen var jeg forberedt og da var jeg bare lettet når de bestemte seg for KS.

[mammabear]

Jada, det ble visst det. Men nå vet jeg i alle fall hva som kan skje om det blir en neste gang.