Helt ferdig med barn?

[gojenta]

Hvordan vet man at familien er helt komplett?

Når jeg ser på lillesøster tenker jeg ofte at hun ikke kan være yngstemann og ikke føler meg ferdig. Men jeg HATER gå gravid.... Men det er jo et lite offer for små vakkre skapninger.

Noen som har noen meninger?

[mamma`n til Pluggen]

Vel...
Vi har jo MER enn nok med våre pga alt det ekstra med C.
For vår del vil det være galskap å legge til flere barn nå.

Forresten så har gubben satt ned foten også.
Han vil IKKE ha flere barn. Så for å evt få fler må jeg ut og jakte på ny mann, og det gidder (les: er helt uaktuelt) jeg ikke.

[Line-mor]

Alt i meg sier at jeg er ferdig med barn. Jeg har ikke NOE lyst på flere barn, men vi er begge åpne for at vi om en del år kan ta opp tema om avlastningshjem eller noe sånn. Jeg skal virkelig ikke gå gravid igjen, jeg skal ikke føde igjen og jeg har ikke lyst til å "starte på nytt" en gang til med alt med en nyfødt. Det er veldig koselig når en "er der", men det er ikke jeg lenger. Senest i dag satt jeg og kosa på en liten baby og synes det er helt magisk, men likevel så sier alt i meg at dette IKKE er mitt liv, at jeg er ferdig med det der og at jeg nå skal ha store barn etterhvert. Andreas blir snart 2 og jeg nyter all fremgang og kunne ikke tenkt meg tilbake til nyfødttilværelsen selv. Å låne litt på andres babyer, kose og passe - KJEMPEFINT, men jeg skal ikke dit igjen selv.

[Marita]

Venter enda på den følelsen jeg altså. Selv om David er i ferd med å avslutte bleiebruk, og blir mer og mer selvstendig, og jeg kjenner at det er godt, er det ingenting i meg som sier at jeg er ferdig.

[Pegasus]

Jeg er ikke ferdig, det mangler liksom en. Altså, jeg forguder de to jeg har. Men, frøkna må bli storesøster en gang hun også altså.
Mannen er heldigvis enig.

[gojenta]

Ja mannen er forsåvidt enig i at OM jeg vil ha en til kan vi det.

Men de skal jo følges opp og siden vi bor på landet betyr det bla. mye kjøring hit og dit... Vet ikke jeg...

[Nanette]

Får man noen gang den følelsen? Tror ikke jeg får den noen gang, men på samme tid tror jeg ikke at jeg får flere barn, fornuften min sier at jeg ikke vil ha flere.. Hjertet derimot..


Gubben sier ihvertfall at vi skal ikke ha flere, så får vel høre på det..

[Line-mor]

Får man noen gang den følelsen?

Det er sikkert ikke alle som får den, men for meg har den vært akkurat like sterk, om ikke sterkere, enn den følelsen jeg har hatt helt siden tidlig ungdomstid at jeg ville bli mor. Altså, følelsen av å være ferdig med graviditet, fødsler og spebarnstid er akkurat like sterk som den jeg tidligere hadde som sa at jeg "måtte" bli mor eller "måtte" ha flere barn etter Oda. Den er like altoppslukende, men det blir likevel på en helt annen måte.

Hvis du ikke har kjent den følelsen, så har du ganske sikkert ikke hatt den heller, tenker jeg

[Nanette]

Jeg kjenner på den følelsen hver gang storesøster trasser skikkelig ille eller lillesøster sutrer fordi hun vil kose puppen hele natten.. Da tenker jeg at jeg ikke vil gjøre dette flere ganger. At to tette holder, for da blir jeg ferdig med dette i en omgang.. Men om noen år, vil jeg tenke det samme da? For akkurat nå er jeg veldig ferdig for noen år, men om det er tilfellet når jeg nærmer meg de magiske 30, det er jeg ikke sikker på... Men nå er jeg sammen med en "eldre" mann ( ) som blir 30 i år, og jeg har full forståelse for at han ikke vil ha en til om fire, fem år.. Jeg vil ikke ha flere når jeg er 34-35 så.. Akkurat DET er jeg sikker på.. Han har sagt at om vi skal ha en til så er det bare å kjøre på med en gang slik at vi blir ferdige med det, men det er ikke aktuelt for min del, så jeg må nok si meg fornøyd med de to vi har. Og de er nå nydelige og fine, så er nå ikke så vanskelig!

[Callie]

Jeg tror ikke man er ferdig før både fornuften og følelsene sier man er det eller noe

[Nanette]

Hva om gubben sier at man er det da?

[Callie]

Det tror jeg ikke hjelper nanette

[gojenta]

Jeg kjenner på den følelsen hver gang storesøster trasser skikkelig ille eller lillesøster sutrer fordi hun vil kose puppen hele natten.. Da tenker jeg at jeg ikke vil gjøre dette flere ganger. At to tette holder, for da blir jeg ferdig med dette i en omgang.. Men om noen år, vil jeg tenke det samme da? For akkurat nå er jeg veldig ferdig for noen år, men om det er tilfellet når jeg nærmer meg de magiske 30, det er jeg ikke sikker på... Men nå er jeg sammen med en "eldre" mann ( ) som blir 30 i år, og jeg har full forståelse for at han ikke vil ha en til om fire, fem år.. Jeg vil ikke ha flere når jeg er 34-35 så.. Akkurat DET er jeg sikker på.. Han har sagt at om vi skal ha en til så er det bare å kjøre på med en gang slik at vi blir ferdige med det, men det er ikke aktuelt for min del, så jeg må nok si meg fornøyd med de to vi har. Og de er nå nydelige og fine, så er nå ikke så vanskelig!

For å si det slik om vi venter med en til om 4 -5 år er min mann over 40. Jeg er jo 30 neste år og mannen er 8 år eldre enn meg. Det hindrer ikke han i å tenke at om jeg ønsker en til er det greit

[mammabear]

Jeg kjenner ingen steder at jeg er ferdig. Den første måneden tenkte jeg tanken, men nå kan jeg godt tenke meg en eller ei til. Men ikke før om noen år. Har akkurat satt inn spiral, så de første årene er vi nok sikre. Synd at det i så fall blir en del år mellom C og et evt søsken, men det får ikke hjelpe. Jeg skal fullføre utdanningen min før det blir snakk om noen fler. Mannen er uenig, da. Han skal ikke ha flere i det hele tatt. Han har jo ei fra før, men hun ser vi veldig sjeldent av flere grunner, så på en måte kunne vi godt hatt en til Han fikk beskjed om å snippe snippen om han ikke ville ha flere, men det ville han ikke, så jeg tror han vil være mer medgjørlig om noen år. Jeg er jo bare 19 (20 i år) og han er 7 år eldre, så vi har fortsatt noen år på oss

[netta85]

Jeg trodde ikke det var mulig å føle seg ferdig med barn.
Gjorde det ikke etter første og andre barnet, men etter tredje barnet er jeg heeelt ferdig. Det føles i grunn veldig godt

Har kanskje noe med at jeg fikk tre barn på 3,5 år at jeg føler meg ferdig etter tre stykker

[merethe80]

Jeg begynner vel å innse at sambo har bestemt seg for at vi er ferdig med babyer, men samtidig klarer jeg liksom ikke innse det likevel.
Etter 7,5 år med bleiebarn er det utrolig herlig å slippe bleiene og ha litt større barn, men samtidig så hadde det vært godt med bare en baby til.

Vi er vel ferdig, men jeg klarer liksom ikke si at vi ikke skal ha flere barn. Lettere si at vi ser det ann til spiralen skal byttes og bestemmer oss da.

[Nanook]

Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene, og skulle gjerne gjort akkurat det igjen og igjen. MEN jeg har alltid sagt at jeg vil ha 2 barn, det samme med samboeren, og vi har 2 perfekte barn, det holder for oss Føler ikke den minste lyst til å få en til, de skal følges opp osv, og med jobber og alt annet så holder det. Har heller aldri vært noe glad i spedbarns-tiden, så kan heller kose meg med andre sine og vente på å bli bestemor

[Kima]

Her har vi alltid vært enige på 2, max 3 unger.. Har egentlig aldri hatt no ønske om nr. 3 heller, men hvis storken svingte feil så var det greit (men dog, for aller siste gang). Hadde veldig lyst til å steriliserer meg etter vesla kom, men lommeboka var ikke enig.. Og når gubben endelig begynte å komme på gli, om å sterilisere seg, så havna jo jeg på sykehuset med en diger svulst i det området å endte opp med å fjerne alt som var der nede..

Så nå er det ikke no alternativ å få flere

[Becca82]

hmm... om 2-3 år, vist ting er som jeg tror, vil jeg ha en til.. men gubben føler seg ferdig

[Inniebin]

Jeg føler liksom at FIRE da er jeg ferdig, jeg ser for meg fire barn.
Men om jeg føler det likt etter nr 3 er her, det vet jeg ikke hehe.
Mannen han føler seg ikke ferdig, og blir vel egentlig aldri det, han er veldig for "uhell" om det skjer, så smiler han bare stort til meg.
Men de skal jo følges opp, så vi får se.

[mammabear]

Jeg føler liksom at FIRE da er jeg ferdig, jeg ser for meg fire barn.
Men om jeg føler det likt etter nr 3 er her, det vet jeg ikke hehe.
Mannen han føler seg ikke ferdig, og blir vel egentlig aldri det, han er veldig for "uhell" om det skjer, så smiler han bare stort til meg.
Men de skal jo følges opp, så vi får se.

Så kjekt at mannen er positiv, da! Her er han ikke for fler i det hele tatt. Men skal nok overbevise han med årene