Denne har jeg rappet fra et annet forum, men den var så bra at den måtte jeg dele her.
1. At magen ikke blir borte selv om babyen blir borte. De fleste av oss reiser hjem fra sykehuset i gravidebukser. Ikke fortvil, det meste ordner seg i løpet av noen uker!
2. At du ikke er den eneste som er hjemme og ammer, blør og gråter i barseltiden, mens alle de andre baker cupcakes, sitter på kafe og starter nettbutikk. De som gjør dette gjør det når babyene er større (og har babyer av den sovende typen). De første seks ukene er alle hjemme og ammer, blør, og gråter, og de som prøver på noe annet, gråter bare enda mere.
3. At det ofte kjennes som du bruker det meste av døgnet på å amme den første tiden, og at det er helt normalt. Når babyen blir større og skal ha mer melk suger den også mer effektivt, så dette bedrer seg.
4. At det er utrolig stor forskjell på babyer. å ha en baby som sover og spiser bra er fantastisk, å ha en baby som skriker og ikke sover er fryktelig (jeg har prøvd begge deler). Ikke tro det er deg det er noe galt med hvis «alle andre» ser ut til nyte babytiden mens du bare er utmattet, de har en annen baby enn deg. Babyer som gråter mye og sover lite er verken slemme eller sinte eller utålmodige, de bare sier fra at de ikke har det bra og sier ifra fordi de vet at dere er der for å hjelpe dem. Har du en virkelig urolig baby så vit at alt som kommer etterpå, kommer til å virke enkelt når du sammenligner det med babytiden. Trassalder, barnehagestart, å ha to barn er ingenting i forhold til å ikke sove!
5. At den beste måten å roe de fleste babyer er å bære dem i et bæresjal eller sele. Hyggelig og praktisk er det også.
Flere punkt?
Mamma til verdens beste 1 åring!
6. At barnepleiere ikke vet alt, og at det er lov å ikke høre på dem om du mener de ikke har peiling, eller de oppfører seg dumt.
7. At det ikke er alle som opplever altoppslukende morskjærlighet og morsfølselse for barnet med det samme. At noen trenger tid til å i det hele tatt føle at barnet er ens eget, og ikke bare på lån.
MEN! Jeg skulle heller ønske at folk IKKE sa noe til meg før fødselen! Det eneste jeg hørte var hvor grusomt det er å føde, alt alt er glemt etter fødselen, og at morskjærligheten overskygger alt. At amming er et he%&€, at alt er så følt den første tiden, at det er en unaturlig følelse å ta med barnet hjem fra sykehuset osv osv..
Jeg syns ikke det å føde var vondt, jeg syns ikke amming var et hel%&€, og morskjærligheten overskygger ikke alltid alt. Og ikke var det rart å komme hjem fra sykehuset, kun deilig å slippe bort fra andre babyer som gråter og udugelige barnepleiere!
Noen ganger er ikke informasjon til det beste, og flere burde fortelle om positive erfaringer med fødsel istedenfor å fortelle om hvor grusomt det er å føde og ha en baby i hus.
Bra tråd! Men det må da komme flere punkt på denne lista? Kom igjen, jenter og damer!![]()
Mamma til 3:![]()
![]()
Gründer, redaktør og fagansvarlig for Mammanett.no
... at ikke alle bare putter babyen til puppen og den suger seg fast![]()
...at noen unger suger seg så hardt fast på puppen at det gjør DRITVONDT. :P
Kjempebra tråd - legger til at det hadde vært greit å vite at man har rett til å skifte jordmor under fødselen hvis "kjemien" ikke stemmer og at det kan ta tid å få den store morsfølelsen.
Må bare kommentere det om å blø og gråte i barselstiden; det gjelder faktisk ikke ALLE, som det står, så man skal ikke føle seg unormal hvis ikke! Blødde ikke en dråpe fra brystene (hvis det var dèt som var ment, blødde forøvrig der nede jeg også), satt heller ikke å gråt, den eneste gangen jeg gråt var da hunden min ikke "kjente meg igjen" pga jeg lukta sikkert anderledesSønnen min sov jo nesten bare de første ukene, gjerne hele natta og halve dagen, jeg så mye på såpeserier
![]()
Mamma til en ramp født okt10, studerer soneterapi og tror man klarer det man vil.
Jeg signerer denne!
Jeg fikk ikke såre bryster og blødde ikke noe fra brystvortene...
Jeg gikk konsekvent med albueskjell i bh'n jeg da og er overbevist om at de redda meg....
Og ang. amming:
Jeg fikk tips og var delvis forberedt på at den følelsen som kommer når melkegangene strekker og utvider seg er ekkel og kan forveksles med kvelme, brekkningsfornemmelser og kvelning.
To av mine venner sa de ble "kvalme" av å amme, så jeg var forberedt og etter et par dager gikk det over.
Ikke alle får denne infoen.
Jeg savnet info om HVOR mye man lekker melk når refleksen kommer i gang. Jeg lakk fra den "ledige" puppen som en foss og andte opp klissvåt... hver gang!
Neste gang skal jeg få tak i "oppsamlere" og hvis de ikke finnes skal jeg finne dem opp!!!!
jeg skulle gjerne ha blitt fortalt at jentebabyer får en slags "menstruasjon" det første døgnet etter fødsel. Jeg så blod og slim og ringte etter barselspleier i full panikk.
Og at den første bæsjen er grønn... det var ekkelt...
Jeg hadde også satt pris på å vite at navlestreng-stumpen av og til henger seg fast i bleien.... Takk og lov at søsteren min er sykepleier... Midt oppi barselstårene fikk jeg totalt sammenbrudd over at ruren hadde hengt seg fast i bleien.
Barselstårene!
Herlighet for et kaos! Jeg var et VRAK! og totalt uforberedt!
... at ikke alle fødsler er etter boka (nå tenker ikke jeg på ekstreme hvor ting holder på å ga galt, men bare slikt som at ikke alle har mer enn noen sekunder mellom riene fra ganske tidlig f eks. )
... at man kan elske et menneske "man ikke kjenner" så høyt, og samtidig bli sint (pga hormoner?)
..at babyen faktisk kommer med bruksanvisning, men at det er besteforeldrene som får den og ikke du...
Er førstegangsgravid, så var mye nyttig info herbra tråd!
.. jeg skulle ønske noen sa til meg at Libresse nattbind, de tykke er de aller aller beste. Noe annet duger ikke. hehe!
Mamma til verdens beste 1 åring!
helt enig, men kjekt å sammenligne erfaringer.
Skulle ønske noen fortalt meg at;
Man kan få mensen mye tidligere igjen enn etter 6-8 uker (hatt mensen to ganger før uke 8)
At ved ks er store truser som ikke strammer ett "must" (oppdaget at alle mine truser går rett ved snittet)
at vugge og gyngestol er genialt for enkelte babyer (som min)![]()
...at noen hadde fortalt meg at renselsen kan vare MYE lenger enn 'et par uker' etter fødslen. (Jeg blødde i 8 uker.)
...at noen hadde fortalt meg at selvom man fullammer trenger ikke det bety at mensen uteblir. (Etter 8 uker med renselse kom mensen igjen da snuppa var 4 mnd. på tross av fullamming OG pumping i tillegg...)
...at selvom alt ser fint ut på UL så betyr ikke det at barnet automatisk er 'friskt'. (Etter 3 ul hvor C var -'en sunn og frisk gutt' ble han født med apert syndrom)
...at selvom banet suger på puppen hele tiden betyr ikke det at barnet tar til seg næring. (H brukte tungen feil og fikk ikke i seg en dråpe)
(Det var det jeg kom på i farta.)
Hannah
12.02.2004
Christoffer
13.06.2008
Pluggen
04.12.1998 - 16.08.2011
.....
Dagbok .... Sytråd...... LiVe design........LiVe-Design på facebook
Jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at når vi ble fraktet til et annet sykehus så fikk jeg ikke ligge med sønnen vår, men hele åtte etg over han og måtte da gå opp og ned flere ganger for dag/natt for å amme/pumpe.. Ikke rart jeg ikke hadde noen form for morsfølelse før et par uker etter at vi hadde kommet hjem.
At jeg ikke ble fortalt på forhånd at sønnen vår skulle bli forløst med tang før overlegen står der med tanga i hånda og lurer på om jeg er klar for å bli ferdig med fødselen..
At det å amme ikke alltid går som en lek..
Det å ikke bli hørt på av barnepleiere når jeg slet med ammingen..
hahahaha!!! Veldig godt sagt
Må skyte inn her at amming gikk fint, blødde ikke der, men den "andre veien" blødde jeg 1 mnd...
Jeg har et barn som ikke sover mer enn en time i slengen og har blitt vant til det..
Men noen kunne ha fortalt meg at far av og til blir "sjalu" når han plutselig ikke er midtpunkt, og får all oppmerksomheten lenger.
DÈT har nesten vært det største problemet her i huset
Men - alt går seg vel til får vi tro......
OH Yeah!!!
M sin pappa greide ikke å dele oppmerksomheten og skulle konstant ha både kyss og klem og helst enda mer... gjerne MENS jeg satt og strevde med amming. Han presterte til og med å ymte frampå om en "B-J" en gang "mens jeg alikevel bare satt der" som han så elegant sa...
og det at han til stadighet kom "på" meg bakfra og fiflet med bukseknappen min eller la hender der de ikke var ønsket når jeg sto og holdt på med noe annet (skifte bleie, vaske kopper, lage middag...) var rett og slett plagsomt.
Jeg begynte å låse do-døra etter at han kom inn på do og stillte seg forran meg med snabben ute MENS jeg tissa og forventa "service" fordi jeg aldri hadde tid på grunn av "den der babyen"... DER gikk grensa...
Han var rett og slett en plageånd.
Jeg må skrive på at det var ingen som fortalte meg at mannen ikke kom til å skjønne noen ting! Det punktet med amming og blødning stemmer kjempe godt for meg, satt og ammet og gråt fordi det gjorde så vondt, og da jeg vekte min sovende mann for å spørre om han kunne hente et tørkepapir til meg fordi nesa rant så ble han sur for at jeg vekket hanMen det værste var når jeg satt i senga og amma og ikke klarte bevegelser fordi det gjorde vondt, kom han og kastet seg ned i senga og lagde kjempe bevegelser som gjorde utrolig vondt! Hver eneste kveld!!!! (godt å få ut litt steam kjente jeg
) Har fortalt han i ettertid at det var veldig feil å gjøre og han har unnskyldt seg, men der og da, oppi barseltårene så tenkte jeg faktisk på å be han om å flytte ut (dramatisk, noen?)
![]()
..at bindene/bleiene på sykehuset er så gigantiske, og at det er en grunn til det. De største nattbindene fra butikken var ikke nok de første døgnene...
- AnnaHappyStolt mamma!
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)