2 åring med hysteriske anfall om natten :(

[Iona]

Jeg lurer på om det er noen der ute som har opplevd det samme, og som sitter på noen råd...

Jenta vår på to år legger seg i 7-8 tiden på kvelden og sovner som regel greit. Men det som har begynt å skje i det siste,(over en uke med anfall hver natt) er at hun våkner midt på natten, vanligvis rundt midnatt eller litt senere, og begynner å HYLE.
Hun snakker til oss og krever det ene og det andre, som å få noe å drikke, eller at vi skal gå opp i stua eller kjøkkenet. Hvis vi prøver å ignorere henne eller roe henne ned så skriker hun bare enda høyere. Hvis vi gir henne det hun vil ha, så avslår hun det som regel, og kaster drikkeflaska i gulvet og griner.

Disse anfallene varer som regel til hun er så utslitt at hun sovner av seg selv, etter en time eller to.

Vi er helt utslitte og oppgitte, og syns fryktelig synd på jenta vår. Det er kjempevondt å se at hun er så sint og lei seg uten at vi kan gjøre noe for henne.
Vi har spurt om hun er sulten eller har vondt noe sted, men får ikke noe svar på det.
Ellers er hun stort sett seg selv på dagtid og leker, spiser og koser seg som vanlig.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Setter stor pris på alle tips!

[MJTbebis2011]

Høres ut som det de kaller nattskrekk. Eldste jenta mi hadde det også når hun var ca 3 år. Og vi fikk ikke kontakt med henne, hun bare ropte og skrek etter det ene og andre, men ville heller ikke ha noe. Jeg fikk beskjed om at hun ikke var våken, ei heller ville hun huske noe av det dagen etter,så man skulle ikke spørre henne om det, da det kunne skremme henne. Vi fikk beskjed om å bare være der for henne, si at vi var der og at vi passet på, ikke gi henne det hun ropte etter siden hun likevel ille ville ha, men prøve å trøste henne.. det er helt grusomt mens det står på, men om det er noen trøst så går det over.. hos oss varte det i ett par mnd. Men da avtok hyppigheten etterhvert..

[MJTbebis2011]

Ps prøv å Google nattskrekk, så finner du sikkert noe mer om.det også.
Ønsker deg masse lykke til det er fryktelig når det står på,men jeg tror heldigvis det er verre for oss enn for dem, siden de ikke husker noe av det...
Håper det går over snart

[Marita]

Høres ut som nattskrekk ja. Vi har slitt med det i perioder hos flere av ungene. Veldig slitsomt mens det står på, særlig siden man ikke får gjort noe med det, men det går over.

[Marita]

Nattskrekk kan for øvrig utløses av stress, eller en episode i livet som har satt spor, så om det har skjedd/skjer noe i livet deres som kan oppleves som stressende for jentungen, kan det hjelpe å eliminere det.

[Iona]

Tusen takk for svarene!!

Jeg har hatt mistanke om at det er nattskrekk ja, men så forkastet jeg det, siden det sies at når de har nattskrekk, så får man ikke kontakt med dem..og vi får jo på en måte kontakt med henne. Av og til har vi små samtaler liksom, men for det meste er det bare desperat og sinna skriking og gråting.

Men det kan jo likevel hende at det er nattskrekk da. For jeg skjønner ikke hva annet det kan være.

Det var en kveld her for noen dager siden som hun våknet og begynte på samme måte som vanlig, og i steden for å spørre henne hva som var galt, så bare fortalte jeg henne rolig at alle i huset sover og det er natt nå. Så roet hun seg ganske fort. Neste natt funket det trikset ikke da men..

Vi er på juleferie hos familien min, og det kan jo muligens være at forandring av miljø er årsaken..? Hun har ikke opplevd noen traumatiske eller skremmende ting så vidt jeg kan huske da..men det kan jo hende at hun føler seg stresset her uten at vi merker det da. Jeg vet ikke. Det er hvertfall veldig god stemning i huset, og hun koser seg veldig på dagtid!

Er så trist at jula skal bli full av bekymringer og lange netter...og så i tillegg går lillesøster igjennom en ekstremt klengete-mammadalt fase, så vi er ikke akkurat opplagte her..

[maja31]

Hei.
Vi har det på akkurat samme måte som dere. Får god kontakt med gutten min men han er hysterisk. Jeg tror også han husker det, fordi vi kan snakke om det dagen etter. Vil ha vann også vil han ikke ha når han får vann, også vil han ha når jeg tar den vekk osv.....og sånn er han med alt. Men blid og fornøyd på dagen.... Det ender jo alltid med at han får ligge i seng med oss slik at vi skal få noe søvn, men utrolig slitsomt da dette kan vare i timesvis... Går i perioder her og har vært fint lenge. Men vi hadde en episode der han falt og slo inn en tann, var kjempevondt for han og da holdt han det gående på natten i en mnd etterpå... Slitsomt med nattevåking, spesielt på så store barn,.., Jeg gjør ikke noe spesielt annet enn å trøste etter beste evne og tenke at det er bare en periode som forhåpentligvis snart går over. Har tatt det opp i barnehage, fastlege og helsestasjon uten å få noen konkrete tips egentlig. De ber meg om ikke å gi etter for hans krav, ikke la han få sove med meg og om å trøste. Men velger gjerne letteste vei ut fordi jeg er sliten. Om du oppdager noe som snur situasjonen må du gjerne dele det med meg

[Iona]

Det som har funket best for oss er å ikke gi etter for kravene hun kommer med.
Vi har snakket rolig til henne og gjentatt "det er natt og alle sover. God natt".
Høres fryktelig banalt ut, men det funket. Satte meg ned og strøk henne over håret og gjentok samme setningen om og omigjen.

Det ser ut til at denne fasen er over for denne gang hvertfall, fordi hun har ikke lenger slike hysteriske anfall. Hun våkner fortsatt litt en gang pr natt, men hun hyler ikke og skriker, bare sutrer litt før hun sovner igjen.

Håper det varer.