Utroskap 2 måneder etter fødsel.

[Elisa-89]

Jeg kjenner jeg trenger fornuftige råd fra dere! Hvertfall nå som jeg er alt annet enn akkurat det. Jeg tar det fra begynnelsen:

Jeg og min samboer har akkurat fått en vakker liten datter sammen. Hun er to måneder gammel. For en uke siden fikk jeg en grusom telefon. En av mine beste venninner fortalte at han hadde tatt med seg en 18 år gammel jente til VÅRT hjem og hatt sex med henne der. Blandt alle mine og hennes ting. Kvalmende.

I øyeblikket jeg sa navnet hennes og så i ansiktet hans at det var sant raste verden sammen, og jeg mistet alt. Følelsen av å bli bedratt kan ikke gjenfortelles. Først forbauselse, så fornektelse, siden vilt raseri og deretter apati.

Fasen vilt raseri befinner jeg meg i for øyeblikket. Jeg slår, hyler, spytter og er i det hele tatt ikke til å kjenne igjen. Han gråter, hulker, skjelver og trygler. Sier det var et engangstilfelle, men aner ikke hvorfor han gjorde dette mot meg. Og ikke minst sin lille uskyldige baby. Han nekter å godta at det er slutt og sier han virkelig nå skjønner hvor mye vi betyr. (Kunne han ikke skjønt det da han så henne komme til verden??)

Som i alle forhold oppstår det problemer. Og spesielt hvis man har fått et barn. Men skal noen få "humper i veien" være nok til å gjøre dette? kan jeg stole på han igjen? VIL jeg stole på han igjen? Jenten vår kommer ikke til å huske hvordan det var da mamma og pappa bodde sammen. Jeg har alt å tilby henne, økonomisk og på andre måter. Jeg er fremdeles ung (23) (dog litt mindre vakker grunnet en nyfødt baby) og VET at jeg fint kan finne en annen. Men burde hun få vokse opp med sin biologiske far uavhengig av om jeg fremdeles elsker han? for det føler jeg ikke at jeg fremdeles gjør, selv om det kan være et resultat av sinne mitt.

Jeg vet ikke om det finnes tilgivelse. Det er vanskelig for andre å svare på og ingen kan egentlig ta den avgjørelsen for meg, men jeg er fortapt og trenger andre meninger. Så hva syns dere? Hva ville dere gjort??

Hjelp!

[Nanette]

Som du sier, hun kommer ikke til å huske at dere i det hele tatt bodde sammen. Skal ikke bo med en mann i 18 år om du ikke elsker han..


Får jeg forresten si at det var bedritent at han tok med ei jente HJEM TIL DERE?? Det var jo bare rett og slett ekkelt..

[mayasmum]

Det der var virkelig ikke hyggelig.
Jeg er stor tilhenger av monogami og synes ikke utroskap er akseptabelt (med mindre man er i et åpent forhold og det er avtalt spill, noe det tydeligvis ikke var i deres tilfelle.)
Jeg forstår at du er sint.
Absolutt.
Og jeg forstår også at han med en slik handling har vakt avsky og knust det gode i forholdet deres.
Samtidig er du hormonell og ny mamma og trenger virkelig ikke en slik belastning.

Spørsmålet for min del er om du er villig til og i stand til å gjenoppbygge tilliten?
Han sier det var et engangstilfelle men det krever litt planlegging å ta med seg noen hjem til dere og vite at du ikke er der.
Beklager hvis det høres kynisk ut men det at han tok henne med hjem høres ikke ut som en spontan greie.

Neste spørsmål er hvordan venninnen din fikk vite om det? Han kan ikke ha vært spesielt diskret hvis en av dine beste venner visste om det?
Var det slik at han egentlig på en måte ønsket å bli avslørt? Kanskje rollen som pappa ikke ble som han ville og han ubevisst lette etter en vei ut?

Mitt forslag er at du trenger tid. Tid til å tenke og tid til å kjenne på dine egne følelser. Derfor anbefaler jeg at du og samboer'n holder dere vekk fra hverandre i en periode. lenge nok til at du får roet deg ned og han blir ferdig med å synes synd på seg selv.
Si til han at hvis han føler han MÅ forklare seg i denne perioden så må han snakke med noen andre enn deg. du på din side må snakke med noen du stoler på og som er nøytral part i forholdet. Be om hjelp fra psykiatrisk sykepleier. Helsesøster kan sikkert også hjelpe deg.
Dine venner vil alltid være på din side.
han vil i denne perioden ønske å holde en forsvarstale... Ikke la han gjøre det. Hvis han vil prate med noen bør det IKKE være med deg i denne perioden. men det er sunnt om han prater med noen.
etter en måned (eller når du er klar) avtaler dere å møtes igjen, på nøytralt sted, gjerne med en nøytral person til stede. og du kan da, etter å ha roet ned og fått alt litt på avstand, kjenne bedre på hva du virkelig ønsker og om du er i stand til å tilgi.
Samtidig bør han også tenke over hva han egentlig vil og hvorfor han tok de valgene han gjorde.

Du skal IKKE gi etter for fristelsen av å ringe jenta.
Drit i om hun var pådriver/forfører/whatever... Uansett hvor mye hun flørta så var det hans ansvar å si nei.
Hun er ikke relevant. Dersom du skal tilgi må den jenta forsvinne fra både din og hans verden.
Dersom hun er ute etter å kapre han så kommer bare en telefon fra deg til å helle bensin på bålet og gjøre henne enda mer bestemt på å "vinne" han.
Dersom han gir etter og hun får han til sengs en gang til (også i løpet av din tenkeperiode) da har hun fortjent han og kan beholde han.
Enkelt og greit.
Da er han svak og fortjener ikke en ny sjanse fra deg.

Dersom han "oppfører seg" i tenkepausen og du bestemmer deg for å gi han en ny sjanse må du heller ikke gi etter for fristelsen om å spørre etter detaljer. Hva som skjedde og hvordan kommer bare til å spise deg opp.
Dersom du skal gi han en ny sjanse må du legge det bak deg. dess mindre du vet, dess enklere er det.
Det kommer til å ta tid til å gjenoppbygge forholdet og det må dere begge arbeide med hvis det er det dere vil.

jenta di kommer til å vokse opp med en sterk mor som forbilde uansett hva du gjør.
Hovedsaken nå er at du gir deg selv god tid til å tenke, føle og bearbeide før du tar en bestemt avgjørelse.
Mange greier å jobbe seg igjennom noe slikt, andre gjør det ikke.

Jeg håper jeg har gitt greie råd her.
Hjertet mitt blør for deg og jeg skulle ønske jeg kunne tatt bort de vonde tankene akkurat nå.
Trøsten er at du kommer deg igjennom, uansett hva du velger.

[SRG]

Utrolig flott innlegg av mayasmum, og jeg kan bare si meg enig i det hun skriver!

Jeg føler meg deg, og sender deg en klem!!

[oktoberbaby]

Ja, signerer Mayasmum her.

Du må kjenne godt etter om du er i stand til å gjenopprette tilliten.

[mariashira]

Veldig godt innlegg av Mayasmum her.
Vil bare sende deg en stor

[Elisa-89]

Svar på spørsmål:

Han viste at jeg skulle være hos foreldrene mine og at jeg ikke skulle sove i leiligheten..Ikke det at det gjør noe noe bedre.

Venninnen min fikk vite det av noen venninner av henne. De jobber sammen. Jeg klarte selvfølgelig ikke å være flink nok til å ikke ta kontakt med henne, og hun sier hun verken har kjent han særlig før eller hatt kontakt med han etterpå. Hun sier hun virkelig er lei seg for det hun har gjort og at hun ikke viste at han hadde samboer og barn..-bare løgn selvfølgelig ettersom alle tingene våre lå overalt og han hadde sagt tidligere på kvelden at han hadde en 2 mnd gammel baby. Men du har rett i at hun ikke spiller noen rolle. Hun sier hun legger seg flat og er faktisk livredd for meg. Trist og si, men DET føles hvertfall godt..Selv om hun ikke har noen betydning lenger klarer jeg bare ikke å få "bildene" ut av hodet. Og tro meg, jeg har prøvd..vet ikke hvordan jeg skal blokke det ute?!

Jeg på min side er like rådvill som før..Han gjør alt for at jeg skal tilgi han. Reiser ut til mine foreldre for å be om unnskyldning og gråter like mye. Han sier han elsker oss og meg, foreslår vi skal reise vekk sammen..jeg vet ikke..Men vet at han ikke gjorde dette for at han ikke ville være pappa og "familiemann". Selv om det føles ut som jeg ikke kjenner han lengre klarer jeg hvertfall å se så mye...

Takk for klemmer og svar! Det er godt at det fremdeles er snille jenter igjen i verden

[mayasmum]

jeg sier igjen: du bør få tid vekk fra han... reise vekk sammen er ikke noe lurt når du fremdeles er så sår og i tvil og han fremdeles er i den fasen hvor han vil krype, forklare og be om godt vær. men du må IKKE høre forsvarstaklen dersom du ikke føler deg klar for det.
be foreldrene dine om hjelp. si at du trenger tenkepause og han gir deg ikke det ved å oppsøke deg hele tiden. Foreldrene dine kan sikkert også hjelpe deg som mellomledd. (foreldre er fantastisk greie sånn...)
Han må også respektere at du føler deg tråkket på og at du vil ha avstand.
For meg virker det som om du trenger å rydde opp i egne tanker uten at han får påvirke tankene dine...

[Elisa-89]

Tror nok du har helt rett...

Har hevet han ut..
Jeg klarer ikke finne ut av hva jeg vil når han henger rundt meg med unnskyldningene sine hele tiden. Har sagt at jeg trenger tid og bedt han respektere det. Kjenner jeg har mest lyst å si at det er over, for det han gjorde er så voldsomt at jeg ikke kjenner noe kjærlighet lengre. Tenk TO måneder gammel baby..unner ikke min verste fiende dette her. Forferdelig. Akkurat nå kjenner jeg at jeg har mest lyst på hevn. Billig ja, og sikkert ikke lurt, men det hadde føltes g.o.d.t!!

En god ting er kommet ut av dette hvertfall: Jeg har begynt å trene

Noen andre som har opplev noe lignende? (håper nesten ikke det er det)

[oktoberbaby]

Huff, tenker stadig på deg! Håper du har det ok oppi alt det som skjer!

[mayasmum]

Tror nok du har helt rett...

Har hevet han ut..
Jeg klarer ikke finne ut av hva jeg vil når han henger rundt meg med unnskyldningene sine hele tiden. Har sagt at jeg trenger tid og bedt han respektere det. Kjenner jeg har mest lyst å si at det er over, for det han gjorde er så voldsomt at jeg ikke kjenner noe kjærlighet lengre. Tenk TO måneder gammel baby..unner ikke min verste fiende dette her. Forferdelig. Akkurat nå kjenner jeg at jeg har mest lyst på hevn. Billig ja, og sikkert ikke lurt, men det hadde føltes g.o.d.t!!

En god ting er kommet ut av dette hvertfall: Jeg har begynt å trene

Noen andre som har opplev noe lignende? (håper nesten ikke det er det)

Jeg oppdaget at exen (M sin pappa) hadde netdatingprofil som ble opprettet to måneder FØR datteren vår ble født.
Jeg oppdaget det etter at jeg flyttet fra han fordi IDIOTEN hadde oppgitt MIN e-post adresse som Backup for passordet sitt... (hvor dum kan man bli?)
Jeg valgte å ikke finne ut om han brukte profilen pga at jeg allerede hadde flytta fra han...
Men det kjentes sårt....
også.. samme typen... Han dro på date med et eller annet bimbofrø en uke etter at jeg hadde gjort det slutt med han, MENS vi fremdeles bodde sammen...
Det var slutt men det var dritvondt alikevel...

En annen ex hadde sex med en dame på fest. Kompisene hans ringte meg med med følgende beskjed: "X ligger her og P¤ler på et blondt kvinfolk, skal vi trekke'n ut av henne?"
Ikke imponert....

Jeg vet sånn omtrent hva du tenker og hvordan du føler deg.
Ikke fall for fristlsen av å ha sex for hevn. Sex er noe du velger for at DU ønsker det. det er ikke et våpen.

skjønt... en venninde av meg gjorde noe elegant...
hun fant ut at typen hadde vært utro, lata som om hun haddde tilgitt han og lurte han opp i en intim situasjon hvor hun knøt fast hendene hans, kledte han naken, la en hundebæsj på brystkassa hans og vandra ut. deretter ringte hun kompisene hans og sa at de burde lære kameraten sin at utroskap har konsekvenser og fortalte hvor han var.
Men dere har en unge sammen så jeg anbefaler ikke den taktikken der...

[Inniebin]

[wasa]