Vesla og jeg sitter og spiser på en kafe. Inn på senteret kommer den lokale presten/sognepresten.

Vesla utbryter: Der er HAN!
Jeg: Hvem?
Vesla: Pesten, mamma pesten (med overraskelse i stemmen)

Jeg måtte da forklare at en prest er en helt vanlig mann med kjæreste som mamma og pappa er og barn. Han må handle litt mat og klær innimellom han også

Vesla: Kan du si hei til han mamma?
Jeg: Nei, nå snakker han med noen andre i telefonen.

Vesla kunne ikke la vær å se på presten, for hun liker han godt. Vi var på menighetstur i vinter. Da var det ei som er barnebarnet med, og så klart kaller hun presten for bestefar. Og da begynte vesla kalle ham for bestefar også. Han er flink med barn, så at hun synes det er naturlig gå bort til han osv. er ikke så rart.

Men jeg måtte le litt da hun ble både overrasket og glad da hun så han på senteret