Når verdigrunnlaget til mor og far spriker, hva gjør man?

[Snuppeluremamma]

Jeg møter til stadig et problem som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse. Jeg har to jenter på 4 og 6 med en mann jeg har svært lite til overs for. Samlivet vårt var preget av hans dominerende vesen (psykopatiske trekk, men neppe fullblods), og jeg fikk et mye bedre liv da jeg endelig kom meg vekk. Det er med tungt hjerte jeg ser at hans irrasjonelle væremåte påvirker jentene mine:

Etter å ha vært hos faren er jentene "aggresive" i trafikken: ber meg tute, kjøre forbi, blir sint på andre sjåfører etc. Dessverre en adferd jeg kjenner igjen. Den minste skal ikke lenger ha lørdagsgodt eller smør på brødskiva, da far sier hun får hull i tennene og stor mage. Det skremmer meg at han er i ferd med å gjøre min fire-åring vekt- og kroppsbevisst. Barna forteller også hvor rike de er (far tjener veldig godt og er svært opptatt av materielle goder) og at de derfor kan kjøpe hva de vil, inkludert venner. De får alt de peker på og blir underholdt fra morgen til kveld når de er der. Dette er helt sikkert velment, men resultatet er etter min mening ikke heldig.

Jeg ønsker at barna mine skal lære omsorg og nestekjærlighet, jeg vil at de skal lære seg å ønske seg ting for og oppleve gleden ved å få noe de har hatt lyst på lenge. Jeg ønsker ikke, slik jeg vet far vil, barn som har spisse albuer og kommer seg frem i livet ved å tråkke på andre. Far har uttalt at jeg ikke er den rette til å oppdra hans barn, da han ikke ønsker "milde" barn.

Hvordan møter jeg dette uten å involvere far? Det er dessverre ikke et tema, han blir veldig sint hvis han oppfatter noe som kan ligne på/noe han tolker som kritikk. Hvordan veileder jeg barna til å bli gode medmennesker med gode verdier uten å rakke ned på far? Jeg er svært bevisst på ikke å snakke nedsettende om ham, men synes det er vanskelig når jeg skjønner hvilke griller han han prøvd å sette i hodene deres. Råd, anyone????

[Strikkefrøkna87]

Oj, jeg forstår jo hvorfor det ikke er så mange svar her... men jeg pirker litt i tråden, for dette er en kjempevanskelig problemstilling! Det er jo en stund siden du skrev dette, hvordan går det?

Hvordan skal man takle det når den man er skilt fra oppdrar på en veldig annen måte enn seg selv? Jeg kjenner ei som opplevde dette, men da var barna eldre og moren kunne i større grad drøfte med barna hva som var rett og galt..