Erfaringer rundt det å starte "ny" familie

[Adelina]

Noen som har noen gode erfaringer rundt det å flytte sammen med en ny kjæreste og hans barn..få bonusbarn..både positive og negative..kanskje noe som er kjekt å vite.. hadde vært moro å høre

[Line-mor]

Jeg har jo ikke erfaring fra å FÅ bonusbarn, men med å "gi" bonusbarn. K. flytta jo inn til oss når lillebror alt var på vei, så jeg tror på en måte det gjorde det mer naturlig for Oda at han skulle bo med oss - han var jo pappa til lillebror i magen. En måned etter lillebror ble født, flyttet vi inn i VÅRT hus og jeg opplever det som at det var DA K. virkelig fikk bonuspappa-posisjon for Oda, da vi flyttet sammen i vårt eget hus, ikke at han flyttet inn på det som tidligere kun hadde vært mitt og Oda sitt, hvis du skjønner...

Stort sett så har det gått veldig bra her. Vi har hatt litt småproblemer med at Oda ikke har hørt på K. Det er nok ikke bevisst som i "Du er ikke pappa'n min", men det er nok mer fordi K. ikke har vært så flink til å gi strenge beskjeder der det har vært behov, så når det først virkelig har vært behov, så har ikke ho vært vant med å ta sånne instrukser fra han. I tillegg har han bare gått og irritert seg over det i stedet for å ta det opp med henne og det har resultert i et par "eksplosjoner", ikke mot henne, men mot meg! "Ho hører ikke på meg! Du aner ikke hvordan ho er når det bare er oss to!!!" og sånn, men jeg prøver å holde meg rolig og forklarer at ho faktisk ofte lar være å høre på meg også, at det har med alderen å gjøre og sånn, men at han da må ta det med henne med en gang, i en rolig tone, og ikke bare gå og irritere seg. I tillegg så kommer Oda på den andre kanten til meg og skal forklare sin side, så jeg må bare trekke meg ut og gi dem beskjed om at de må ordne seg i mellom fordi jeg ikke kan stå flere måneder i etterkant av sånne hendelser og si noe om hvem som sier sannheten. Etter et par runder på dette, har det blitt bedre. Ho hører lettere på han (selv om ho er som jenter i den alderen flest og har tankene HEEELT andre steder til tider) og han er flinkere til å ta ting litt etterhvert som det kommer opp, i stedet for å lagre opp masse og ta det ut når det renner over.


Ellers så tror jeg kanskje det har gjort det enklere for Oda at ho ikke har så mye kontakt med pappa'n sin. Da er jo ikke K. en som kommer og tar over papparollen, fordi ho knapt hadde opplevd noen pappa før K. kom inn i livet hennes. Ho traff pappa'n sin for første gang 5-6 måneder før ho ble kjent med K. så det skjedde rimelig samtidig da. Sånn sett er det nok enklere for K. å få mer oppdragerrolle i forhold til henne også, og det MÅ han jo ha sånn det er nå med minimalt samvær med faren og K. som er den daglige "pappafiguren". Det er kanskje "the silver lining" i at ho har såpass lite kontakt med pappa'n sin?! Det er jo ikke positivt i seg selv, men en kan alltids se NOE positivt i det - det blir enklere å få en oppdragerrolle for bonuspappa'n.


Jeg har ikke tid til å tenke så mye på dette nå, men kan komme med mer etterhvert som jeg kommer på. Dette var første tankene i alle fall, og hvis det er noe konkret du lurer på som du tror kanskje vi kan ha erfaring med med vår historie her, så må du bare spørre!

[Adelina]

Tusen takk for svar line mor..har ingen konkrete spr ennå..vi skal ikke flytte sammen ennå men har begynt å prate om det. Han bor i et hus som ligger i et område vi kunne tenke oss å bo i..men huset hans er for lite for oss alle så planen er å bygge på så vi får plass til alt vi trenger. Føltes litt rart å skulle flytte inn i "hans" hus liksom..men hvis vi bygger på så tenker jeg at det blir mer vårt..tror barna kommer til å reagere positivt men ser at det selvfølgelig kommer til å bli en utfordring også..

[Adelina]

Hmm..ikke bare bare å "overta" barn..jenta til kjæresten min er en skikkelig utfordring..ikke lett..prøver å tenke at jeg skal behandle han sine barn likt som mine egne..men jeg er vant med at når jeg sier noe til mine egne så blir det gjort sånn..men her møter jeg motstand ja..
Syntes det er ganske vanskelig ja..en vil jo komme godt overrens med de men samtidig så må en jo ha grenser og si hvordan det skal være..men er ikke alltid like lett altså..bare et lite sukk fra meg..

[Nanette]

Blir vel enklere å gå inn som en "oppdragerrolle" om dere bygger deres ja, istedenfor om du skulle flyttet inn hos han, det ville vel vært som om du gikk inn på deres territorie..


Egentlig vil jeg anbefale dere å virkelig snakke om hva dere forventer av regler og sånn av hverandre. Enkelt å si at "det går seg til", men tror at man enkelt kan unngå mange konflikter om man bestemmer seg for felles regler for barna. Da får man ikke en beskjed av steforeldreren og så går man til forelderen som gir etter.. Har man klargjort dette tror jeg overgangen går mye enklere og du vil fortere få en viss autoritet hos stedatteren din.. Du må ha faren hennes bak deg skal du komme igjennom der, steforeldre kan ikke være de som disiplinerer, men de kan håndheve forelderens regler om du skjønner..

[Hege82]

Oi, det kan jeg fint lite om ja! Håper det går greit når den dagen kommer da!! Lykke til!