Vi har en gutt på 2 1/2 år som har vært veldig flink til å legge seg på kvelden og sover til morgenen. For 14 dager siden skjønte han at han kunne hoppe ut av sprinkelsengen og inn til oss. Han krever at jeg, som er mammaen hans, som skal sitte ved siden av sengen til han sovner. Han våkner ofte i ett-tiden på natten og vil stå opp. Han sovner relativt fort når han skjønner at jeg sitter ved siden av ham. Verre er det når han våkner i 4-tiden. Da tar jeg ham med på stua hvor vi sover i hver vår sofa til morgenen. Vi vil helst ikke ha ham i senga vår, men føler allikevel at vi har tapt. Hvordan kan vi snu dette? Han hylskriker hvis jeg går ut av rommet før han sovner og er ute i stua på et blunk.![]()
HEi Mamma til gutt på 2 1/2 år.
Dette er slitsomt, ingen tvil om det.
Mitt råd er at dere skal bestemme at han skal være i sin egen seng hele natten. Dere er de voksne som vet best hva som er bra for ham !! Det er ikke farlig at han gråter så lenge dere er der hos ham og trøster ham. Jeg ville prøvd "madrassmetoden". Der en av dere ligger på en madrass ved siden av sengen hans - prøv å flytt madrassen lenger og lenger bort fra sengen hans, til utsiden av rommet etc.. Vær kjærlig men bestemt - og konsekvent. Ikke mer inn i stuen på natten !!
Ikke lett men om du og pappaen blir enige og klarer å holde ut, er jeg sikkert på at det vil gå bra.
Hilsen barnesykepleier og søvnterapeut Caroline
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)