I går dumpet det en samling mildt sagt assorterte bøker i postkassen, blant dem den lille, dog mye omtalte, boken som er best kjent i Norge som Lille Svarte Sambo eller Lille Sorte Sambo. Boken jeg fikk heter Histoire du petit nègre Sambo, og er altså på fransk, og er oversatt fra engelsk i 1921. Boken er datert 15. januar 1927, så dette er jo en liten antikvitet!
Ville du lest boken for ditt barn? Brent den? Solgt den? Gjemt den?
Vi begynte å lese den med det samme, og simultanoversetter etter beste evne...
Les i vei!
Litteratur er litteratur, og gjenspeiler holdninger fra den perioden den er skrevet i. At vi har andre holdninger og verdier nå er ikke bokens feil. Våre holdninger og verdier gjenspeiles ikke mest gjennom litteraturen vi leser, men gjennom hvordan vi oppfører oss i det daglige. Våre barn tar ikke hverken skade av å høre om Lille svarte Sambo eller å få vite at Pippis pappa var "negerkonge". Det barna kan ta skade av, er å bli utsatt for negative holdninger til andre kulturer og mennesker som oppfører seg annerledes enn oss selv.
Lest den, lett. Jeg har ikke blitt rasist av å se på Pippi og høre på Vesle Sambo...
Mamma til en ramp født okt10, studerer soneterapi og tror man klarer det man vil.
Nei, les og kos dere
Jeg har heller ikke blitt rasist av å lese om negerkongen i Pippi!
Mamma til verdens beste 1 åring!
Enig med resten! Skal en begynne å redigere alle bøker sånn, så får en litt av en jobb! Bedre å forklare barna holdningene ens etterhvert som de blir store nok til å forstå!
For ikke å snakke om å konsekvent vise holdningene gjennom hele oppveksten - selv før de er store nok til å forstå. Selv nyfødte reagerer på foreldrenes sinnsstemning, og om man konsekvent viser en negativ sinnsstemning i gitte situasjoner, kan det si mye til barnet om foreldrenes holdninger - holdninger barnet dermed kan "adoptere".
He he, litt av et funn, det der!
Nå har jeg ikke lest boken selv, så uttaler meg bare utifra tittel.
Tror det er kjempebra for barn, jeg, å få anledning til å bli kjent med slike bøker og holdninger gjennom foreldrene, slik at de kan stille spørsmål og bli kjent med at dette finnes også i verden. Tenker det gir anledning til gode samtaler om ting som kan være vanskelig å snakke om.
Å!
Jeg har en mamma som prater konstant om den! Du vet... gamle barndomsminner osv :P
Men hvis du skulle bestemme deg for å selge den skal du iallefall vite at jeg mer enn gjerne vil kjøpe den! Den er jo helt umulig å få tak på!
Hadde vært så gøy å overraske henne med den på bursdagen![]()
Å!
Jeg har en mamma som prater konstant om den! Du vet... gamle barndomsminner osv :P
Men hvis du skulle bestemme deg for å selge den skal du iallefall vite at jeg mer enn gjerne vil kjøpe den! Den er jo helt umulig å få tak på!
Hadde vært så gøy å overraske henne med den på bursdagen![]()
Der har du en skjeldenhet!!!!
les ivei!
unger blir ikke rasister av bøker, de blir rasister av foreldrenes holdninger.
Og variasjon, både literært og språklig og definisjonsmessig skaper åpenhet.
Les boka dere. og KOS dere med den... Og les den på fransk! Barn har godt av å høre andre språk.
Hvis jeg ikke husker feil så er jo lille sambo i boka både tøff og modig så han er i såfall et fantastisk forbilde for alle, uansett hudfarge og navn.
Jeg er en av dem som faktisk blir sinnt når de politisk korrekte redigerer Astrid Lindgren og Thorbjørn Egner. Ingen av dem har vel skrevet noe negativt om hverken negerkonger eller Sambo dukkemann...
Den siste dråpen for meg var da de ville sensurere "voldelige" folkeeventyr slik at Askeladden ikke lengre kappet hodet av trollene.
DA fikk jeg nok...
Les i vei! Det er ille nok at de tok ut viser som ikke "passet" seg av Torbjørn Egner!
Jeg ville også beholdt den og lest den for barna. Jeg synes det er helt håpløst at man går inn og sensurerer noe så uskyldig som Egner og Lindgren. Helt enig i at foreldrenes holdnigner er det som eventuelt skaper rasisme, og ikke en bok om en negergutt! Jeg synes vi skal ta vare på gammel, folkekjær litteratur, sette den i perspektiv ift tiden den ble skrevet.
Hvis man skal sensurere barnekultur som har dystre historiske røtter så kan vi begynne med sanger som opprinnelig er mye eldre enn hva vi tenker over til daglig...
F.eks.
fløy en liten blåfugl som handler om hvordan pesten (blåfugl=blå byller) stjal en liten gullklump (et barn som dør)
Bæ Bæ Lille lam (kommer fra england) som handler om hvordan overklassen la på så høy skatt på ull i middelalderen at folk flest ikke hadde råd til å beholde mer enn de absolutt trengte av det som gården produserte.
mange Engelske dikt og historier for barn handler om historiske hendelser.
(mary mary quite contrary= Queen Mary av skottland, handler om hvordan hun torturerte protestanter og i diktet hånes hun for sin barnløshet.)
og der er det også forsket på det, noe som da ikke er gjort i fiorbindelse med Norsk barnediktning pga at svært lite av vår særkultur ble skrevet ned under dansketida og mye derfor har forsvunnet.
Måtte søke opp denne tråden igjen etter en tur på mine foreldres loft i dag.
Der lå den, "Lille, Svarte Sambo", i svensk femtitallsutgave. Kjente den igjen fra egen barndom, tiger med snabelsko på ørene og greier. Herlig.Denne skal jeg lese sammen med ungene når de blir litt snillere med boksider.
Er det mulig for noen av dere å scanne in denne boka og sende me på e-post?
jeg har vært på vill e-bay-jakt og skuret flere antikvariater uten hell... En antikvar sa at det er en sånn bok som forsvinner før de har fått den inn.
Jeg har nok et spørsmål forresten... (mulig tema for ny tråd men den passer fint her....)
Ved å politisk-korrekt-sensurere mennesker og barn med andre farger, fjerner vi ikke samtidig den friheten de har til å ha personlighet?
jeg mener... Hvis en afrikansk gutt som vokser opp i Norge opplever at allt med hans hudfarge blir sensurert og begrenset, kan ikke han da føle seg nedverdiget og uten identitet?
Hva så om pappa'n til Pippi er Negerkonge? Hvis det gjør at en adoptert mørkhudet unge føler at h*n har et litterært forbilde, kan ikke det være noe positivt heller enn at det alltid skal gjøres til noe styggt og skamfullt?
Skal den ungen som da identifiserer seg, kulturelt og utseendemessig med lille svarte Sambo, og gjennom den figuren føle stolthet over Afrikansk pre-kolonial historie (til tross for at den er beskrevet av og for europeere) Ikke ha lov til å ha denne sterke literære figuren som del av sin personlige identitet?
Og, en ting til...
Jeg vokste opp og ville VÆRE Ronja Røverdatter. Jeg ville reise til Landet i det fjerne hvor Mio min Mio bodde.
Ikke fordi de var hvite skandinaver, men fordi de våget. De opplevde mye skummelt og var redde for mye rart men de var Modige og tøffe og (ikke minst) de hadde hester....
Det hadde ingenting å gjøre med hverken hudfarge, foreldreløshet eller at pappan til Ronja var kriminell (røver...)... De var sterke literære forbilder.
Jeg ville også være Aladdin og fly på et magisk teppe... Jeg tor jeg var minst 20 før det faktisk gikk opp for meg at Aladdin var fra Pakistan...
Hvis fransk er OK...
Jeg trodde han var fra Irak, men Pakistan kan være like riktig, ja.
Jeg hadde definitivt lest Vesle, sorte Sambo for mine barn.
Akkurat som jeg kommer til å lese de gamle bøkene mine om pippis pappa som var negerkonge til dem, og synge Egners sanger, også den om vesle Hoa som var en hottentott. Og sangen "Jeg har sett en ordentlig negermann".
Man blir ikke rasist av lese og synge sånt.
Da jeg var liten, var det ikke mange negere i området vi bodde. Men pappa jobbet sammen med en, og hver gang vi traff ham, så fikk jeg en tikroning og han fortalte meg at det var en "neger-penge". Jeg har aldri forbundet ordet neger og "sorthudet" med noe stygt, og kommer til å videreføre dette til mine barn.
Aladdin var jo fra Persia da, og var en av de arabiske statene, et eget land med andre ord, men hva vi kaller det idag er vanskelig egentlig siden opphavet til historiene er basert på folkemunn, myter osv. Men de fleste kjenner vel til hvordan 1001 netter ble til.
Men "orginal" historien om Aladdin er jo ikke akkurat slik Disney gikk fram. hehe http://en.wikipedia.org/wiki/Aladdin
fransk duger... Både jeg og samboer'n snakker brukbar fransk...
Persia var et heller ganske stort område som dekte mesteparten av det vi i dag kaller "midtøsten" og forbinder med krig...
Aladdin var en fattig gutt fra Kashmir (Pakistan/afghanistan) som hadde reist til Baghdad for å søke lykken... I allefall i følge min utgave av 1001- natt....
Jeg ser på Wikipedia at Aladdin oprinnelig var kinesisk, men som du sier kan muntlige tradisjoner ha endret både det ene og det andre ganske mye.
Selve historien hører dog ikke oprinnelig til i 1001-natt men ble lagt til av en franskmann som skulle oversette eventyrsamlingen for Europeiske lesere og følte at historiene var forutsigbare, så han la like greit Aladdin inn i samlingen selv.
Sist endret av mayasmum; 25-04-12 kl 08:18.
Det var litt vrient å fotografere boka, så jeg fant heller en link. E-boka har forskjellige illustrasjoner fra boka mi, men her finner du iallefall teksten på forskjellige formater (prøv HTML først): Little Black Sambo
Forøvrig får boka både topp- og bunnkarakterer på Amazon. Noen av kommentarene til bunnkarakteren er faktisk ganske gode: Én av dem avslutter med "Please, do read this book to children, and please, explain the significance of 'Sambo.' We can't afford to run away from history -- Helen Bannerman's book makes this impossible, and that...in the end, is a good thing"
Genialt..
jeg leste igjennom teksten og vet du hva som slo meg?
Det er en variasjon på samme historien som Veslefrikk med fela.
Han har tre shilling som han gir bort til fattige og som belønning for at han var snill så ordner alt seg til det beste.
Moralen er vel at det ikke lønner seg å være grådig.
Dropp ikke frokosten!
Få gode tips og råd om hvordan du kan få en god frokostrutine, og les hvorfor det er viktig!
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)