Jeg var gravid med mitt første barn, og hadde fått termin 6.januar. Vi var såå redd for at hun ville komme FØR nyttår, i og med at min mor har fødd før termin - både meg og broren min. Men neida, 6.januar kom, og jenta lå fortsatt høyt i bekkenet. Ting tok tid, og den 18.januar ble jeg lagt inn på Ringerike. Fikk to piller kl.11 på formiddagen og fikk ny pille kl.5. Mellom disse to kjente jeg litt sånn "vondt i magen" smerter. Tenkte ikke mer på det. Men når vi tok ctg i forbindelse med pille kl.5, så var det jevne tak med modningsrier (nei, livmorhalsen var laangt fra moden). Disse takene ble verre utover dagen. Ble egentlig bare vonde menssmerter, og de fortsatte kvelden og natta. Fikk en sovepille og morfin, fikk vel en to timers søvn den natta. Resten dubba jeg av mellom takene. Til slutt måtte jeg reise meg opp av senga og stå på alle fire. Det var ikke vondt, ikke så vondt som jeg hadde trodd. Bare ubehagelig. Jordmor kom inn kl.8, da vi var på vei for å spise frokost. Mannen var i dusjen, og jeg stod på alle 4 og halvsov :P Jaja, maten fikk vente til etter vi hadde tatt ctg tenkte vi. Jordmora ville sjekke livmorhalsen før vi satte i gang med det, og evt en ny pille. Mens hun undersøker, så får hun et rart uttrykk. Du har jo 8 cm åpning! What!? Jaja, da var det rett inn på fødestua! Ikke fikk jeg spist frokost. Siste måltidet var kl.4 dagen før. Prøvde å spise et eple, men det gikk ikke så bra. Lite hjalp det at mannen stod ved siden av meg og spiste skive med salami på. Jadda! Tiden gikk, full åpning, men frøkna lå fortsatt høyt i bekkenet. Hele kroppen sa press men det fikk jeg ikke lov til! Prøvde å stå på kne i senga og andre stillinger, men det var ikke så veldig behagelig. Til slutt sa jeg bare at jeg ikke klarer mer. Hadde null energi, så jeg fikk litt saft. Fikk drypp kl.12, og da skjedde ting fort! Hun sank lenger ned i bekkenet, og til slutt fikk jeg ENDELIG presse! Jenta kom ut kl. 13:27, og da var jeg glad det hele var over
Igrunn en ganske fin fødsel, jeg har ikke blitt skremt bort fra å gjøre det en gang til! Nå vet jeg litt mer hva jeg går til, men det blir nok noen år til enda...