Har ei jente på 2 år, som ikke sovner om kvelden...
Vet ikke hva jeg skal gjøre, ho ligger å skriker, og jeg har prøvd det meste syns jeg, ta ho opp, la ho være, trøste ho, legge ho ned når ho står i sprinkelsenga både med og uten å si noe til ho.. Har prøvd med lys på rommet og om det er mørkt..
Problemet er at ho er stille så lenge jeg er på rommet, men når jeg har ene foten utenfor rommet, så begynner ho...
Sto en time på rommet hennes i går og ho SOVtrudde jeg, så jeg gikk ut, og da begynte ho igjen
Har prøvd å lese bok og synge før vi legger oss men det utgjør ingen forskjell.. Venninda mi prøvde i går å legge ho for å se om det kunne hjelpe, og var også inne på rommet til h otrudde jentungen hadde sovna, men .. .en fot utenfor, og da er det HYLING igjen...
Frykter at ho får ligge å sovne i sofa'n når ho er hos faren sin og at han bærer h o i seng når ho sovner....
For det VET jeg han har gjort, og jeg har spurt men får selvsakt bare til svar at det gjør han ikke...
Vet jo ikke men.. Det blir bare værre og værre å legge ho
Før så ringte vi stepappan, før ho sovna og da gikk det som regel greit etter ho hadde fått sakt natta til han... (de nettene vi ikke fikk gjort det så var hun slik , bare at hun holdt ikke på like lenge) Men nå er det slutt med han så jeg kan ikke bare ringe han å be han si natta til jentungen heller
Ho legger seg sju som regel, og holder på til halv elve, elve, og noen ganger senere...
ANER virkelig ikke hva som er best å gjøre![]()
Hei på deg og godt nytt år.
Jeg forstår godt at dette er slitsomt for dere.
Skal prøve å svare deg, men vanskelig med noen kjappe råd her... Det kan høres ut som jenten din er engstelig i leggesituasjonen.. Hun er i en alder nå der forutsigbarhet blir viktigere og viktigere. Snakk masse med henne og forbered henne hele tiden på hva som skal skje. Prøv å ligg litt i forkant,som ; "nå skal du få på nattdrakten, så pusse tennene."
Det er veldig viktig at alle som legger henne gjør noen lunde det samme. Legg en plan og prøv å holde ut iallefall i 2 uker. Vær konsekvent. Prøv å være rolig & kjærlig men bestemt. Husk at du vet hva som er hennes beste.
Dette kan være vanskelig å få til alene, kanskje du kan få noe hjelp på helsestasjonen ?
Lykke til...![]()
Hilsen barnesykepleier og søvnterapeut Caroline
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)