Skal vi dra hjem?

[gojenta]

Er det galt å si til en på 2 år som ikke oppfører seg slik en kan forvente en 2 åring oppfører seg når en er borte?

Eks. Vi var hos ei venninne av meg og bakte pepperkaker sammen henne og hennes sønn som er like gammel som min datter (2 i januar begge to). Datteren min begynner slå gutten, noe hun vet er uakseptabel oppførsel. Hun slår seg vrang og er vanskelig. Hun er ikke ofte slik, men det hender. Hun var heller ikke trøtt.

Jeg tok henne da til siden og spurte om hun skulle være snill mot gutten. Hun nikket og vi gikk tilbake. Hun fortsatte da å slå og klore gutten. Da tok jeg henne til siden på nytt og spurte om vi skulle reise hjem. Til svar fikk jeg risting på hodet. Da spurte jeg om hun skulle være snill mot gutten og oppføre seg pent. Hun nikket til svar, og var snill mot gutten resten av oppholdet.

Er det feil av meg? Forventer jeg for mye av henne?

Tidligere har vi vært i situasjoner hun ikke har oppført seg slik en kan forvente at en 2 åring gjør. Og jeg har gjort det samme. Vi har da reist fordi hun ikke har oppført seg.

Er usikker på om dette er rett, siden noen av mine venner har reagert på det.

Negativ handling får en negativ konsekvens, her å reise hjem fra noe som egentlig er hyggelig. Jeg tenker det er riktig, men tenkte spørre dere.

[Baby i magen85]

Bare for å få debatten i gang her så skal jeg svare!
Nå er jeg en av de som enda ikke har hatt barn i den alderen, men jeg har to nevøer som har vært det. Der har de benyttet samme taktikk, og som jeg ser det så syns jeg det er helt greit, og det er fra en utenforstående. Det er jo ikke fælt hjemme, og så lenge det ikke er tomme trusler(siden du har gjort det før) vet jo jenta di at det er noe du gjennomfører og ikke bare truer med. Til de som GARANTERT kommer til å kritisere taktikken: Hvordan skal man ellers få et barn til å ikke slå om ikke de skjønner at det vil få konsekvenser? Er jo en del av lærdommen, for det ville jo skjedd i den vanlige verden også...

Hva sier de vennene dine som reagerer på det at du skal gjøre istedenfor da? Altså, hva ville de gjort?
Jeg har ei venninne som sier til niesen sin når hun er på besøk at om hun ikke skjerper seg drar tante, og den synes jeg er verre for da får jenta en frykt for å bli forlatt...Spesielt pga hjemmesituasjonen hennes ikke er så stødig...

[Line-mor]

Jeg synes det er en HELT grei måte å vise barn konsekvenser på! Har brukt det en del med Oda også og det funker veldig godt. Vi er f.eks. med på svømming nå, noe vi betaler en del for at ho skal være med på (vi betaler med glede altså!). Når ho da ikke konsentrerer seg, men ser ut av vinduet når ho får instruksjoner, ikke hører på hva jeg sier til henne osv så sier jeg "Hvis du ikke kan konsentrere deg om det vi holder på med her, så drar vi heller hjem." og da skjerper ho seg. Jeg betaler ikke i dyre dommer for at ho skal dagdrømme seg gjennom 50 minutter i uka altså!

Så jeg er med deg! Det er jo ingen stor STRAFF, men det er en konsekvens som de forstår tidlig og som fungerer for veldig mange, og da synes jeg det er helt greit å bruke. Barnet blir ikke skada! Det som likevel er viktig er å ikke "true" med sånne ting hvis en ikke gjennomfører det. Hvis barna lærer seg til at mamma sier bare at vi skal dra hjem, men vi gjør det aldri, så mister både "trusselen" effekt og barnet mister respekt for beskjeder gitt av foreldrene - det skjer jo ingenting likevel...

[Amanda.]

Vi bruker også den der altså.

[Mammsemumms med sine 2 prinsesser]

Er det galt å si til en på 2 år som ikke oppfører seg slik en kan forvente en 2 åring oppfører seg når en er borte?

Eks. Vi var hos ei venninne av meg og bakte pepperkaker sammen henne og hennes sønn som er like gammel som min datter (2 i januar begge to). Datteren min begynner slå gutten, noe hun vet er uakseptabel oppførsel. Hun slår seg vrang og er vanskelig. Hun er ikke ofte slik, men det hender. Hun var heller ikke trøtt.

Jeg tok henne da til siden og spurte om hun skulle være snill mot gutten. Hun nikket og vi gikk tilbake. Hun fortsatte da å slå og klore gutten. Da tok jeg henne til siden på nytt og spurte om vi skulle reise hjem. Til svar fikk jeg risting på hodet. Da spurte jeg om hun skulle være snill mot gutten og oppføre seg pent. Hun nikket til svar, og var snill mot gutten resten av oppholdet.

Er det feil av meg? Forventer jeg for mye av henne?

Tidligere har vi vært i situasjoner hun ikke har oppført seg slik en kan forvente at en 2 åring gjør. Og jeg har gjort det samme. Vi har da reist fordi hun ikke har oppført seg.

Er usikker på om dette er rett, siden noen av mine venner har reagert på det.

Negativ handling får en negativ konsekvens, her å reise hjem fra noe som egentlig er hyggelig. Jeg tenker det er riktig, men tenkte spørre dere.

Nei dette var helt rett
Det må settes direkte konsekvenser for at barnet skal skjønne at nok er nok, du ga henne to advarsler å hadde dette skjedd en gang til hadde dere dratt .
Er slik jeg gjør det her hjemme selv med mine to også
Må huske at datteren din er i sin rette alder nå så det kommer nok flere prøvelser skal du se

[Mammaria]

Jeg synes det er helt greit at dårlig oppførsel får konsekvenser. Er imidlertid litt usikker på hvor mye en 2-åring forstår akkurat den konsekvensen der, men man skal jo ikke undervurdere dem heller.. Det jeg foretrekker er naturlig konsekvens, i de tilfellene det er mulig. F.eks. kaster du maten på gulvet, er du uten mat. Sitter du ved bordet og skal bake, men slår sidemannen, får du ikke sitte ved bordet lenger.

[BW]

Jeg hadde først forsøkt å skille de og engasjere de på hver sitt hold med hver sin ting. Satt de ved samme bord hadde jeg plassert meg i midten. Om ufreden fortsatte så hadde jeg pakket sammen og reist hjem.
Om ikke 2åringen helt hadde satt sammen handlingen med det å dra så hadde jeg gjort det for egen del. Jeg synes det bare blir ukoselig om man er på eller har besøk og det bare er ufred og skjenning.