Når nære familiemedlemmer dør

[Inniebin]

Hei.

Jeg har noen spørsmål ang. hvordan introdusere min sønn på 6 år, til det faktum at hans oldemor har kreft, og vi har nå fått vite at hun blir å dø.
Kansje ikke si det på den måten selvsagt, men hvordan skal jeg gjøre det?
Det er et nært familiemedlem for han, han har hele livet hadd mye kontakt med henne. Det er da min farmor.
Hvordan blir det best å gjøre det med begravelse?
Burde man vente lengre med at han blir med i selve begravelsen? Eller ville du sagt at han var gammel nokk til å få være med?
Eller skal jeg gjøre som sist når "Far" døde, at han bare blir med på kaffen etterpå? Han var da 4 år.

Trenger litt råd ang. dette her, vil jo ikke gjøre noe som kan sette merker hos han senere. Men husker selv når jeg var i begravelse når jeg var på samme alder, og har "gode" minner ang. det, så en del av meg vil ta han med å si "hade" på den måten. En annen sier at han kansje ennå er for ung.

Takk for tips!

[Mammaria]

Han er seks år. Med tanke på at dette er et familiemedlem han kjenner godt, tror jeg det er best å være ærlig og la ham være med så langt det går. Helt klart i begravelsen.

Vet ikke helt om jeg ville sagt "hun kommer til å dø", men dersom barnet spurte ville jeg sagt at man kan dø av kreft... Det er viktig at dere bruker ordet kreft i alle fall, ikke bare "veldig syk". Ellers vil jeg anbefale å se an hvordan han reagerer, ift. videre informasjon.

[Mammaguiden]

Hei. Beklager at dere opplever dette. Det er forferdelig trist.

Jeg ville absolutt vært ærlig og forklart på en barnevennlig måte at oldemor har kreft, en meget alvorlig sykdom, som man kan dø av. Hun er veldig syk nå, så det kan hende at hun snart skal dø.

Deretter ville jeg svart så godt jeg kunne på spørsmål som dukker opp. Jeg ville forklart dette med døden. Hva vil det si å dø? Sover man? Kommer man til himmelen? Bare forsvinner man? Sitter man kanskje på en sky og titter ned på de levende? Jeg ville forklart at når man er død, så får man fred fra smerter og man får endelig hvile.

Etter hennes død ville jeg også snakket om minnene, og spurt ham selv om han vil være med i bagravelsen. Forklar at det kommer til å bli trist. Mange kommer til å gråte. Mamma kommer til å gråte. Men hvis han ønsker (og du tror at det kommer til å gå greit å ha ham med) så syns jeg han skal få bli med.

Det er et vanskelig tema dette med død og samtaler med barn om dette. Men jeg har stor tro på åpenhet og betryggende samtaler rundt dette.

Lykke til!

[Callie]

Syns dette er kjempe trist Innie

Jeg har bare lyst til å komme med en personlig erfaring... Jeg var i begravelse til et nært familiemedlem da jeg var 7 år og det er noe av det mest forferdelige jeg har opplevd! Det var noe jeg hadde mareritt om i lang lang tid etterpå.. Jeg har utviklet fullstendig angst for begravelser og drar ikke i dem, ikke engang til min egen stefar... Er noe med stemningen og dette med senking av kisten... Får helt grøssninger! Den eneste begravelsen jeg har vært i etterpå var svogern min, og det var bare fordi jeg ville vise støtte til søsteren min, jeg måtte nesten dras inn i kirka og jeg trodde jeg skulle kaste opp...
Det er såklart ikke noe som skjer alle, men jeg ville virkelig ha tenkt litt på hvordan dette kanskje oppfattes gjennom barneøyne