Gamle bøker, gamle skatter?

[Toni]

Gjelder jo ikke alle selfølgelig, men jeg syntes det er utrolig morsomt å arve gamle bøker som har vært i slekten.

I sommer så arvet jeg noen etter min mormor & morfar. Morfar er død, men mormor er nå dement og på sykehjem.
Så innbo ble fordelt blandt barn, barnebarn osv.

Ingen andre enn meg ville ha disse gamle bøkene.
Jeg syntes sånt er veldig rart, men er glad for det likevel. Flere å lese til meg.

Så driver og rydder og fant min oldemors bibel (1915). Som hun og oldefar hadde da de giftet seg 26 april 1924.
Med bryllupsløfter skrevet inni, til og med kladden hennes er her.
Og slektstreet nedover, i tillegg til brudeparets foreldre.

Litt morsomt å se hva mine tipp-oldemødre het. De hadde så kule navn.
(I og med at dette er et mammaforum, så er det nok av folk som vil ha ideèr, så jeg holder dem for meg selv inntil videre).

Utrolig mange bøker, men sitter også her med "Haandbok for menige", Marinen 1911. Den er ene oldefaren min sin. Og "Norsk Soldatbok" fra 1920. Den var min oldemor sin bror sin. Jeg har spurt familien min om han har etterkommere som kan overta den, men han døde ganske ung og de tvilte på det. Så tar vare på den inntil videre.
Ikke minst "Da jeg var gut", Fortellinger af Nordahl Rolfsen fra 1888. Den tilhører ett ukjent navn, Kitty. Aner ikke hvem det er og det gjorde ikke foreldrene mine heller.

Og dette er bare noen få av de jeg har fått.
Ligger enda noen hos mamma, som jeg ikke har fått ryddet plass til enda. Noen ENORME familie bibler, og jeg mener enorme. Tror ikke jeg har sett så store bøker før.

Samler du på slike skatter?

[Toni]

Haha, herlig. Det er godt at sånne bøker blir tatt vare på.

Og dere er heldige som får eget biblotek.
Jeg har èn bokhylle i stuen som er stappfull, noen bøker på hjørnebordet og flere kasser med bøker stuet bort enn så lenge på soverommet og loftet. Litt rullering av og til må gjøres. Men aner ikke hvor mange jeg har.

Men mamma ringte i sted og fortalte at nå skulle de gå igjennom enda flere kasser etter besteforeldrene mine i morgen, også loftet hos min onkel som bor i deres gamle hus.
Og der er det sikkert flere bøker.
Så gav streng beskjed om å ta vare på alle bøkene hun finner, for som hun sa "Jeg skal ikke ha den driten, så den får du ta."
Jaja, ikke meg i mot.

[Amanda.]

Så spennende da Toni. Her har jeg ingen slike gamle bøker, men tror det hadde vært gøy å hatt ja

[nettemor]

Så spennende Toni.

Har arvet en serie med Agatha Cristie bøker i skinn. Er kjempe kjekt å ha,håper jeg får flere etterhvert. Er så kosligt å ha.

[Toni]

Vi har opplevd det samme, bøker karakteriseres som "den driten". Det KAN gamle bøker være (og da har vi loppemarkeder, hit gir jeg jo skrap og kjøper hyggelige ting, andre gjør merkelig nok akkurat det samme ), men normalt synes jeg gamle bøker er verdifulle å eie. Ektefellen likeså, etter hvert barna også. Bare spør dem om vi skal kaste "Noregssoge for born", ei ungdomsutgave av Nansens "På ski over Grønland", ei familieutgave med bilder av Bjørnsons "En glad gutt" (som for øvrig har medført at begge guttene hadde lest denne før de var tolv og nå snuser jentene på dem også - hvor mange ban gjør det om man legger ei voksenutgave i hendene på dem?), Jørgen Moes "I brønnen og i tjernet" (Norges første barnebok, sies det, i mange år umulig å oppdrive, nå er den visstnok tilgjengelig igjen) eller Beskows "Okke, Nutte og Pillerill". Eller lesebøkene til Nordahl Rolfsen, komplett sett i by- og landsutgave, den første fra 1920-tallet, den siste fra 1950-tallet.

Ellers har vi for få dager siden oppdaget at det vi trodde var litt jord som hører til eiendommen vi har kjøpt, en del timers kjøring fra der vi bor, faktisk inneholder et hus. Noen mål jord rundt er for lengst bygslet bort til en bonde, men huset og et par mål hage (ehem..) har "bare stått" i 20 - 25 år. Det er neppe "innflytningsklart" akkurat, ligger temmelig avsides, med to hjulspor som "vei" siste kilometeren eller så, og det siste som har skjedd her er huset fikk vann/bad i vindfanget rundt 1970 (enkleste type, formoder jeg...). Utover det skal visstnok huset befinne seg i noenlunde samme tilsstand som det var etter oppussing rundt 1939 (huset er bygget rundt 1910 - 1920), bortsett fra hva tidens tann har ødelagt fra huset ble fraflyttet. Da stod visstnok alt igjen, unntatt hva personer på rundt de 80 tar med seg til sykehjemmet. Etterpå har ingen gjort noe, bortsett fra at litt møbler er gitt bort av slektninger. Folk i området hvor dette ligger - særlig eldre folk - er kjent for å samle på alt og ikke kaste noe. Lurer på hva vi finner i huset - kanskje noen spennende bøker? Siden vi skal arbeide et par timers kjøring fra huset lørdag + mandag formiddag, håper vi å få tid til en lyntur for en første vurdering mandag ettermiddag, så kan vi jo vurdere om husets tilstand tilsier at dette er noe som kan bli til hytte over de neste 10 åra, eller om det er best å gjøre kort prosess og starte riving - FØR noen risikerer å få et tak i hodet om de går inn...

Fikk dere tatt en lyntur til det huset?
Det hørtes jo skikkelig spennende ut.


Åh, jeg bare krysser alt for at O liker bøker når hun vokser opp.
Hun vil at vi skal lese noen eventyr bøker nå av og til, men følger ikke helt med stort sett. Sitter og klakler for seg selv, og er ikke med i historien. Så håper det bedrer seg når hun blir eldre. Hun er 4 1/2 år nå.
Men mange bøker har hun i så tilfelle. Bokklubben sender jo jevnlig ut, i tillegg til at jeg kjøper en del.

[Mammaria]

Jeg synes gamle bøker er spennende! Bøker generelt da, men det er litt mer sus over de gamle.

Gleder meg også til oppdatering!

[Mammaria]

Så gøy, selvstendig! Digger gamle bygninger, jeg!

[Toni]

Det hørtes kjempeartig ut! Har nok å gjøre i tillegg til jobb dere en stund fremover ja.

[Toni]

Den som venter på noe godt.

Pratet med mamma i dag, og hun skulle gått igjennom loftet til min onkel siden det ligger en del ting etter besteforeldrene mine, men det hadde de ikke rukket enda.

Så nå tar jentungen og turen over til Bergen i begynnelsen av oktober for å hjelpe til å rydde på loftet.

Jeg vil heller gjøre det selv enn å stole på de som betegner alt som "drit".