Hjeeeelp!!!!

[Carmina]

Føler i dette sekund at alle innvollene i kroppen min vrenger seg i fortvilelse av å ikke være helt sikker!Testet positivt på mandag, ettersom en rekke symtomer har meldt sin ankomst, UL på fredag viste at jeg er rundt 5-uker på vei.

Vi har tre herlige unger fra før i alderen 2 til 7, men den ene lider av en alvorlig sykdom (noe som gjør at vi ikke er en standard a4 familie) Dette var på langt nær planlagt, og fra pappan sin side ikke ønsket i det hele vitt (i utgangspunktet, før vi havnet i denne situasjonen, ikke fra min side heller). Merker et sterkt press fra hans side for abort, han mener vi har mer enn nok med de tre vi har. Han har til og med "truet" med at familien vil bli like stor om det kommer en til, for da kan det hende han forsvinner (sagt i sinne..) Han jobber stort sett hele tiden, så jeg er mye alene med ungene, men trives med det.

Kvalmen er gjennomtrengende, magen begynner å vises(!!!), bekkenløsningen har såvidt meldt sin ankomst og jeg føler meg veldig gravid.
Mammadelen av hodet og definitivt hjertet, har for fullt slått seg inn, så jeg vet ikke om kroppens hormoner bare prøver å "lurer" meg til å tenke i babyens favør, eller om det er mine ekte følelser for det som skjer...*griiiiiiiiiiiin* Akkurat nå, så merker jeg at jeg er i ferd med å gå inn i en sånn "gjøre alt mulig for å unngå å ha tid til å tenke" fase. Jeg har sagt fra veldig ung alder, at mitt verste mareritt, er å bli uønsket gravid.

Han kommer med argumenter som at vi vet at jeg blir lett gravid, sånn at om vi skulle ønske oss flere barn i fremtiden, så klarer vi fint å lage dem... Jeg er gravid NÅ, kjenner jo at ting skjer med kroppen min!!!!! ÅÅååååå Tårene siler så fryktelig hele tiden...

Jeg sitter med følelsen av å drepe ungen min, om jeg må velge abort! Vræææææl..... Vet at det vil skape masse reaksjoner fra omverden om vi får en til nå, men det er jo vårt liv. Er redd for å bli fullstendig overkjørt pga min egen usikkerhet og ikke minst sårbarhet. Elsker sambo svært høyt og tviler på at han drar, men jeg vet ikke. Jeg er 25 år.

Kan noen komme med noen råd? Takk!

[Gravidtilslutt]

Først av alt sender deg en stor og varm

Kan vel egentlig ikke komme med så veldig mange råd annet en at du ikke må la deg presses til å gjøre noe som helst... Viktig at du gjør det som føles riktig for deg ellers vil du kunne slite sinnsykt med det i ettertid. Jeg må si at selv tror jeg ikke jeg ville maktet å ta abort etter å ha blitt mamma, alt løser seg på et vis. Tenker jeg. Men du må gjøre det som er rett for deg!

Masse lykke til!

[sweet_linnea]

Tenk godt etter hva du gjør. Uansett hva du velger, så er dette en avgjørelse du må leve med, så ikke føl deg presset til å gjøre noe du ikke vil.
Håper det går bra med deg, og at du velger det som er riktig for DEG i DIN situasjon

[merethe80]

Må bare si meg enig med de to andre her.

Har selv fått to uplanlagte barn (nr 3 og nr 4) og kunne aldri klart ta abort, spesielt ikke om det ikke var min avgjørelse.

Husk at det er ditt valg og du som må leve med avgjørelsen resten av livet så ikke la noen presse deg til noe du ikke vil.

[Sykepleier/veileder]

Kjære Carmina

Dere står i et vanskelig valg. Tre barn der en krever ekstra mye tilsyn og omsorg.Dere gjør en allerede flott jobb.
Nå som du er gravid igjen må det tas et valg.Det viktige er at dere nå prøver å få en samtale med en nøytral tredjepart.En som kan se dere begge utenfra og hjelpe dere til å sortere tanker og følelser. Du sier han truer med at han drar sin vei om du fullfører dette.Vel, det kan være hans førstereaksjon og en måte å beskytte seg på.Men du trenger støtte og forståelse ikke trusler om at du kan bli alene md barna eller at andre skal dømme deg for at du eventuelt fullfører. Dette er deres valg og du har det avgjørende ordet. Det betyr ikke at det er enkelt men ingen kan bestemme hva som føles best for deg.
Kontakt nærmeste Amathea kontor og gå dit helst sammen eller bare du.Eventuelt kan du bruke en jordmor.Jordmødre kan dette med å snakke med kvinner som ståri valg.Hvem du velger å snakke med er opp til deg, men velg en nøytral part du mener du kan stole på.Du trenger hjelp til å rydde opp i "kaoset" du nå helt sikkert føler.Dette er et stort valg som fortjener tid og omtanke.Det fortjener du også.

[sosol]

Må si meg enig med de andre her... Jeg håper du kommer frem til en løsning som du klarer å leve med...
Ønsker deg alt godt og lykke til

[Nenne]

Huffameg. Dette hørtes ikke lett ut.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du gjør det du føler er riktig, og ikke lar deg bli presset til å gjøre noe du ikke vil.

En god til deg!

[mayen]

Må bare si meg enig med de to andre her.

Har selv fått to uplanlagte barn (nr 3 og nr 4) og kunne aldri klart ta abort, spesielt ikke om det ikke var min avgjørelse.

Husk at det er ditt valg og du som må leve med avgjørelsen resten av livet så ikke la noen presse deg til noe du ikke vil.

signerer!!

Jeg har og 2 uplanlagte barn, hvor mannen tenkte abort begge gangene, men i dag er han "verdens" lykkeligste pappa, og er sjeleglad for at jeg nektet å ta abort...