Vanskelig valg..

[Bambus]

Hei..

Jeg er gravid og det er ikke første gangen. Jeg har vært gravid en gang før og det med samme gutt, vi er samboere og har vært sammen en god stund. Forrigje svangerskap endte i en selvbestemt abort, noe som jeg ikke følte var helt selvbestemt siden det var mye press ang at jeg måtte ta abort og fikk nok ikke tenkt ut hva jeg ville.

Det viste seg å bli et vanskelig år etter aborten, jeg slet med angst og var mye trist og lei, kunne gråte uten å føle noe eller vite hva jeg gråt over, men jeg kjente det var noe som gjorde vondt.. Da jeg tenker etter så var det mye anger, men jeg kunne ikke sette følelser på det, for visste på en måte ikke hva jeg savnet. Men i ubalanse med følelsene og tankene var jeg. Fikk også lite/ingen støtte etter aborten, fikk heller ikke noen etter sjekk og det gjorde meg enda mer nervøs for at jeg kanskje ikke kunne få barn senere.

Jeg gikk før hver mens og trodde jeg var gravid. Og denne gangen viste det seg at jeg faktisk var det.

Men jeg har ingen jobb, er ferdig på vidregående men langt nær ferdig med det jeg vil utdanne meg som, og vi har bare en inntekt som jeg har regnet på, og det går ikke opp hvis vi får mer utgifter..

Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ut hva jeg skal gjøre.. Jeg er redd en ny abort vil bli enda tøffere selv om jeg ser på ting litt mer realistisk denne gangen..

Jeg får støtte uansett valg nå, det gjorde jeg ikke forrigje gang.. Det er bare jeg som bestemmer hva som kommer til å skje, men jeg klarer rett og slett ikke å bestemme om jeg skal ta abort, eller om jeg skal beholde barnet. Er redd for at jeg ikke kan gi det alt den trenger, og vil gjerne være sikker på at jeg har mulighet til det.

Og jeg vet at alt går, men er det egentlig noe å belage seg på?

Håper noen kan komme med noen kloke ord som får meg til å tenke litt mer rundt begge altnernativer

[Elisemor=)]

Forstår det som at denne graviditeten ikke var planlagt? hva synes samboeren din da? dere må jo bestemme om dere kan klare å bli foreldre sammen. om det er denne gutten du vil samarbeide om et barn med resten av livet omtrent. det er så mye viktigere enn økonomi. Regner med du er helt i begynnelsen av svangerskapet, og hvis du ikke studerer er det fullt mulig å få seg en jobb og jobbe de 6 mnd du trenger for å få fødselspenger. så kan du heller begynne å studere når barnet skal begynne i bhg. det funker helt fint. Vi lever i norge i 2009, og livet stopper ikke selv om du får barn. går veldig bra og studere med barn, (det gjør jeg!) og de fleste jeg hører snakke om det sier at det gjør dem mer bevisste, strukturerte og gjennomtenkte i forhold til studiene. men som sagt, det du må tenke gjennom er om du har lyst til å bli mamma, og om samboeren din er enig...og er villig til å stille opp for deg og barnet. Lykke til videre! Ikke noe gøy å bli deprimert å angre på noe ihvertfall...

[Bambus]

Tusen takk for oppløftende ord da alt virker helt håpløst Han sier han støtter meg uansett, men han hadde kanskje tenkt at vi skulle vente litt, men nå som jeg er gravid vil han ikke si hva jeg skal gjøre, og sier dette er helt opp til meg.

[Huldra85]

Det virkar som om du sleit etter forrige abort, og på ein måte kanskje angra. Trur du det vil bli annleis nå? Viss ikkje trur eg du vil få det betre om du går gjennom dette svangerskapet. Kvifor vurderar du abort i det heile? Det kan vera lurt å sortera tankane skikkeleg. Er det fordi du ikkje er klar for å bli mor, du trur at det er det sambo eigentleg vil, han er ikkje ein du vil få barn med, passar ikkje akkurat nå eller det økonomiske og praktiske? Det siste vil ordna seg om de vel å behalda. Om du studerar vil du få ekstra stipend frå lånekassen, samt eingangsbeløpet på 38000. Eller du kan få deg ein jobb med ein gong og arbeide i 6 mnd, så du får foreldrepengar.

Håpar du finn ei god løysing på dette.

[Bambus]

Jeg er redd for at det ikke blir noe anderledes denne gangen.. Vurderer abort fordi vi ikke har økonomi til det, og jeg vet at jeg kan klare å få den utdannelsen jeg vil selv om jeg blir mamma, jeg må bare jobbe litt ekstra for å få det til Økonomisk er vel den største grunnen til at jeg vurderer abort, det er absolutt en altfor tynn grunn, og gjør meg veldig usikker på om jeg greier det..

[Mammaria]

Økonomien klarer dere nok å ordne, enten ved at du fortsetter på skolen, eller det som gir mest penger - jobber over 60%(husker ikke om det er ved 50 el. 60% grensa går for å få foreldrepenger , det står i alle fall på nav.no) minst 6 av de siste 10 mnd. før permisjonsstart.

Utdannelse og slikt ordner seg som regel, om det er det man ønsker. Med en forelder som jobber og en som er student, burde økonomien gå opp. Man kan kanskje ikke ta de helt store utskeielsene i den tiden, men det er jo også et valg man tar.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du vurderer abort, jeg heller. Er du ikke sikker på om du vil ha et barn nå? Kjenn godt etter i deg selv, hva DU ønsker mest. Det pleier jeg i grunnen å si, selv om samboeren ikke støtter, så i ditt tilfelle blir jo den delen lettere. Det er din kropp, og jenter har en tendens til å føle veldig mye mer rundt det lille livet i magen, selv om det har gått kort tid. Om du trenger en helt nøytal part å snakke med, kan kanskje Amathea være tingen? De kan kanskje også hjelpe deg med gammelt grums rundt aborten du hadde tidligere.

Lykke til med valget!