Jeg venter barn med en som bor i Tyrkia![]()
Mann min er Tyrker, vi har ikkje barn enda, men jobber med saken.....mulig prøverør no etterkvart....spennende
Kjekt med fleire tyrkisk/norsk forhold![]()
Da bur dåkke i Tyrkia da? Kor da? Mannen min er fra en by ca midt i landet, Aksaray....eg møtte han da han jobba i Alanya og eg var på ferieGifta oss i Ankara etter 2 år, da var vi lei avstandsforhold...og han kom til Norge 2 mnd etter bryllupet
Har hatt 7 fantastiske år som gifte, føler oss ganske etablerte no og håper på familieforøkning....som ser ut til å la vente på seg da
Mann min liker seg i Norge, og liker seg i byen her eg er vokst opp, så her blir vi nok værendes. Han er veldig sosial, så sjølv om eg er født og oppvokst her så kjenner han mange fleire folk her enn kva eg nokon gang har gjort![]()
hihi, bra at han trives da! Vi bor i Side, men mannen er oppbrinnelig fra Duzce, ved svarte havet. Håper på å flytte til Norge veeeldig snart, jeg er lei av sesongjobbing nå
Jeg hadde allerede bodd i Tyrkia i to år å jobbet der da jeg traff mannen, eller egentlig traff jeg han året før, men vi tålte ikke trynet på hverandre..![]()
Hehe, eit lite hopp fra å ikkje tåle trynet på kvarandre til å starte familie sammenBra det gikk den veien da
Spennende å bu i Tyrkia så lenge, eg håper vi kanskje kan finne muligheten til å bu der i alle fall ein periode av livet vårt. Om vi får unger ville jo det være ein god måte for dei å lære pappaen sin kultur på for eksempel. Lengste eg har vore i Tyrkia er 2 mnd da vi gifta oss, ellers har det kun vore ferieturer på 1-6 uker. Etterkvart vil vi gjerne ha ein leilighet der som vi kan bruke, men det har vi ikkje mulighet til nett no. Når vi er der bur vi hos familien hans.
Snakker du tyrkisk?
Flink du da
Nei, snakker kun enkeltord eg....og er litt pysete, så tør ikkje prøve så masse...redd for å dumme meg ut![]()
Lærer litt kvart år som går da, men det går treeeeeegt! Tenker kvar gang vi er og besøker familien hans at no må eg anstrenge meg litt meir, og lære hvertfal såpass at eg kan være med litt i samtalene...men mister motivasjonen så snart vi er tilbake i Norge
Bør lære språket, blir jo aldri skikkelig kjent med svigerfamilien siden ingen av dei snakker engelsk....og gubben synes det er litt kjedelig å konstant måtte tolke for meg, og for dei som vil snakke med meg![]()
Sånn var jeg først også, redd for å dumme meg ut, men man må jo bare prøve!Eneste måten å lære på er å snakke, men det er litt flaut å begynne. Men jeg måtte, skulle jo bo der, veldig greit å vite om folk snakker stygt om deg osv. Be mannen om å snakke med deg, for man lærer IKKE språk fra en bok... Du blir ikke mer driti ut ei jente som alltid er på ferie i Side. Hun tror alle liker henne og syns hun er SÅÅÅ pen,men alle snakker om henne. De kaller henne balina og hun var overbevist om at det betydde bestevenn...stakkar jente!
Ja, burde nok prøve litt meir....men hater det når eg sier et ord på tyrkisk, og så blir det stor oppstandelse i familien og naboane blir invitert på besøk for å høre det nye ordet eg har lært meg....føler meg som ein baby som nettopp har begynt å snakkeMannen er ikkje så gira på å lære meg noko, han seier eg kan lære når vi har fått barn
Skjønner heldigvis så mykje no at det ikkje går å baksnakke meg
Skjønner størsteparten av det folk snakker om, men kan ikkje bidra med så mykje sjølv....så blir sett på som den tause og smilendes norske kona, eit prakteksemplar!
Trur nok det finnes ein del av den typen turist-jente som du nevner....hører berre det dei ønsker å høre. Lærte fort at mange tyrkiske gutter ikkje har spesielt høge tanker om turistjenter, så trur det kan være lurt å skjønne litt av språket om ein reiser der ofte på ferie ja
Kva jobber du med i Side? Har vært kun der 1 gang og bada, og det var ei nyyyydelig strand! Langgrunn med fin sand i bunnen, mannen sine små nevøer og nieser storkosa seg!
Det er 1 brukere som nå ser på denne tråden. (0 medlemmer og 1 gjester)