Når noen ønsker seg barn for tidlig - når mener dere at grensen skal gå?

[Line-mor]

"Jeg leier nå for 9000 i måneden - det er det husleia ligger på for et leilighet på den størrelsen vi har behov for. Da jeg var alene, hadde jeg husleie på 3000 i måneden... Det går ikke an å sammenligne å ha forsørget seg selv i 1 år med å bli familie med alt det ansvaret det innebærer!!!"

Når du sitter her og skriver sånn, så sier du bare med dine egne erfaringer på det med penger. Og at du selv var kanskje ikke var klar over situasjonen. Må det likevel bety at vi ikke er klar over dette?

Jeg har ikke sagt en ENESTE gang at dere ikke er klar over dette, Lukas! Nå vrir du jo på alt både jeg og andre her inne sier bare for å bli såra og skuffa! Det vi sier er at de ALLER FLESTE ikke er klar i en alder av 17-18 år! Er du utenfor de?! Good for you!

Det eneste jeg vil, er å ikke høre at det er en aldersgrense! Alt går på livssituasjonen.

Har man en bra økonomisk fremtid med en bra partner, så hvorfor skal man ikke være klar. Selvom partneren min og jeg er unge ( 18-20år), så er fremtiden veldig trygg. Huset er funnet (snart kjøpt), jobben er i boks, forholdet er sterkt og vi er klare for ansvaret som fører med en unge.

Igjen - ingen her har satt en bastant grense, men STORT SETT er ikke en 18-åring klar for alt det ansvaret et barn følger med seg. Veldig mange klarer det når de kommer i situasjonen likevel, noen planlegger det og fikser dette fint, men det betyr ikke at en bør anbefale og støtte prøving hos alle 18-åringer for det! Igjen - du vrir og vender på alt som blir sagt bare for å få det til å virke som vi er mot deg, noe ingen som jeg kan lese utifra denne tråden har sagt i det hele tatt og sånn ordspikking finner JEG provoserende!


Vi har jo et veldig godt eksempel her på Mammanett på noen som har klart seg utrolig bra selv om ho ble mor tidlig, og jeg drar stadig vekk fram Maika i sånne diskusjoner. Tror ikke en eneste bruker her inne noen gang har sett på henne som umoden og "for ung" og jeg blir bestandig like overrasket over hvor ung ho faktisk er fordi ho er så moden og voksen. Det sier jo absolutt, som jeg har sagt til det kjedsommelige her nå, at alder ikke BESTANDIG har noe å si, men jeg mener likevel at de som fikser dette og som er modne nok såpass tidlig tilhører fåtallet!

[1651]

Sier dere at 20 åringer er mer modne enn 18 åringer? Jeg har en kjæreste som er 20 år, og jeg er selv 18 år. og jeg er like moden, kanskje mer. Jeg har en søster på 24 år, og hun er i et forhold som hun har hatt i 5 år, som hun aldri kommer noe lengre med (han vil ikke ha unge, ikke gifte seg, osv).

Jeg selv syns det dreier seg om HVEM man egentlig er sammen med. Jeg har vært sammen med kjæresten i bare snart to år. Men Jeg har aldri møtt en person som han. Ingen har noensinne fått meg til å føle meg så trygg og elsket, ikke i familien en gang. Tantene mine kommer å forteller hvor mye de setter pris på han. Og vennene mine forteller at de aldri har sett en som han. Så, jeg syns det dreier seg om hvilket forhold man er i. Jeg har modnet, pga forholdet jeg har med han. Vi har bodd sammen en stund, begge vil ha barn og gifte seg. Vi skal kjøpe hus om noen mnd. Kanskje noen leser dette, og tenker at "alle føler sånn, når man er ung". Men det sier litt når faren min kommer til meg og sier at han aldri har sett meg så lykkelig, og han elsker kjæresten min. Og når jeg fikk vite at jeg var gravid (var ikke planlagt), så tok kjæresten min det med smil. Jeg synd bare at det blir for mye fordømmelse for 18 åringer!

Man kan bli like god mor som 18 åring som de som er 30 år, man må bare være klar for det, og noen er det ikke. Hva med de som er 30 år som lager unge, bare fprdi det begynner å bli for seint? Jeg syns det er mer galt, enn at jeg som 18 åring og kjæresten min på 20 år vil ha unge, fordi vi elsker hverandre og føler oss klar for det. Penger er ikke alt! Penger kommer etterhvert. Vi driver og sparer penger, skal køpe hus, og han har endelig blitt en ordentlig murer (vært lærling i 2 år). Jeg er ikke ferdig med utdanninga, men jeg jobber mens jeg er rgavid, og har tenkt til å ta den når barnet er i barnehagen.
Det er de som dømmer oss, som får oss til å bli redd for å fortelle det til familie (når det ikke er planlagt). Tenk, det er mange som tar abort, fordi de er redd for å fortelle det. Det er trist. Jeg selv syns vi er i en annen tid, og hvis vi skal dømme noen, er det de som "tror" de vet bedre enn en 18 åring.

Så, mener dere at siden jeg er 18 åring så er dere MED meg med støtte, men ikke FOR at jeg og kjæresten min vil ha barn?

EN som er 18 er antageligvis MER moden som 20 åring. At en på 18 kan være mer moden enn en på 20 kan selvfølgelig gå ann. Generelt tror jeg jenter på 20 er mer modne enn jenter på 18! Det sier seg jo selv.

Det trenger absolutt ikke være noe i veien for at du som 18 åring føler deg klar for å få barn, kanskje det tilogmed er veldig rett og passer dere helt supert, det må dere jo føle på selv, men det er vanskelig å vite hva man vil sitte igjen å tenke når man er kanskje 25år...

Selvfølgelig kan man fortelle mye om hvordan det er å være 18 år når man er blitt både 20, 25 eller 30, fordi man har vært der selv. En på 18 er jo "midt i det" enda... Jeg husker ihvertfall at vi følte oss så voksne når vi var både 16-17 og 18, men ser jo nå at vi ikke var det i det hele tatt :P

[Pooh]

Helt enig med Nip og Linemor


Man kan kansje være veldig moden når man er 18år gammmel, men noe mener jeg kommer av livserfaringen, og man har somregel litt mer livserfaring som 20åring enn som 18åring.
De fleste bor hjemme hos foreldre til året de blir 16år (Om man flytter på hybel for og gå på skole ol.)
Og det er faktisk disse åra man faktisk lærer hvordan den virkelige verden er, og hvordan klare seg helt på egenhånd.
Og vertfall når man plutselig står uten lånekassen sine stipender, og heller må på jobb hver dag for og tjene penger til livets opphold, det er da "virkeligheten" faktisk starter.

Jeg sier ikke at en 18åring er en dårligere foreldre enn en f.eks 20 eller 30åring, MEN jeg tror ikke de fleste 18åringer faktisk er like modne.

[Knottemamma]

Helt enig med Nip og Linemor


Man kan kansje være veldig moden når man er 18år gammmel, men noe mener jeg kommer av livserfaringen, og man har somregel litt mer livserfaring som 20åring enn som 18åring.
De fleste bor hjemme hos foreldre til året de blir 16år (Om man flytter på hybel for og gå på skole ol.)
Og det er faktisk disse åra man faktisk lærer hvordan den virkelige verden er, og hvordan klare seg helt på egenhånd.
Og vertfall når man plutselig står uten lånekassen sine stipender, og heller må på jobb hver dag for og tjene penger til livets opphold, det er da "virkeligheten" faktisk starter.

Jeg sier ikke at en 18åring er en dårligere foreldre enn en f.eks 20 eller 30åring, MEN jeg tror ikke de fleste 18åringer faktisk er like modne.

[lillesilla]

Mener du at man er like god til å planlegge hva en baby og senere et barn trenger, om man er 16 eller 25 år?

Jeg blir litt overrasket at barn velger å få barn. Hvor voksen er man om man ikke tenker at barnet trenger at mamma og pappa har en stabil økonomi? Neida, penger er ikke alt. Men man MÅ ha penger for å leve. Hvr mange 16-17-18-åringer vet hva det koster å ha et hus/en leilighet, mat, strømregninger etc etc OG et barn? At man ikke tenker at en utdannelse er veldig greit å ha, før man setter et barn til verden? Ja, jeg er og klar over at man kan ta utdannelsen etter at barnet er født og har begynt i barnehagen. Men hvor selvfølgelig er dette, at man ta en utdannelse da?

Ingen er garantert et helt friskt barn. Er da en 16 åring like kapabel til å ta vare på en baby eller et barn som har spesielle behov? En baby kan være frisk, for så noen år senere få store behov for hjelp.

Hvor mange som vet det kan desverre ikke jeg vite!! Men de som velger og skaffe seg barn er jo ikke helt lost heller! Jeg trur de fleste vet at penger ikke vokser på trær! og de fleste bor alerede for seg selv når de velger og ta steget videre..
Nei ingen er garantert en friskt barn, men tenk på det her da.. de i 30 års alderen får UTROLIG mye hjelp om de får en unge som f.eks er funksjonshemmet, og de unge får like mye hjelp som de eldre! Så hvorfor skal ikke de unge greie det like godt som en som er eldre? og der kan du ikke komme og si at det går på alder en gang og heller ikke modenhet og erfaring.. for man har ikke erfart noen ting om man ikke har gått igjennom det! så at du drar opp det der er for meg et mysterium.. Og vis du skal holde på slik, og dra opp slike ting som barn med spesielle behov så var ikke dette det rette stedet, fordi selvom vi er unge så kan vi faktisk greie slikt vi også!! så ikke dra opp noe slikt, for nå fremstiller du bare oss som dumme!

[lillesilla]

Helt enig med Nip og Linemor


Man kan kansje være veldig moden når man er 18år gammmel, men noe mener jeg kommer av livserfaringen, og man har somregel litt mer livserfaring som 20åring enn som 18åring.
De fleste bor hjemme hos foreldre til året de blir 16år (Om man flytter på hybel for og gå på skole ol.)
Og det er faktisk disse åra man faktisk lærer hvordan den virkelige verden er, og hvordan klare seg helt på egenhånd.
Og vertfall når man plutselig står uten lånekassen sine stipender, og heller må på jobb hver dag for og tjene penger til livets opphold, det er da "virkeligheten" faktisk starter.

Jeg sier ikke at en 18åring er en dårligere foreldre enn en f.eks 20 eller 30åring, MEN jeg tror ikke de fleste 18åringer faktisk er like modne.

De fleste på den alderen nå fortiden jobber, kan se på meg selv da, jeg var 13 år da jeg begynte og jobbe og tjene mine egne penger pga jeg ville bli selvstendig.. Det er sann det er nå, i allefall her, her har folk jobb veldig tidlig, de skaffer seg jobber på gate kjkken o.l og jobber seg vidre oppover så virkligheten starter fortere enn du trur skal jeg si deg

[lillesilla]

EN som er 18 er antageligvis MER moden som 20 åring. At en på 18 kan være mer moden enn en på 20 kan selvfølgelig gå ann. Generelt tror jeg jenter på 20 er mer modne enn jenter på 18! Det sier seg jo selv.

Det trenger absolutt ikke være noe i veien for at du som 18 åring føler deg klar for å få barn, kanskje det tilogmed er veldig rett og passer dere helt supert, det må dere jo føle på selv, men det er vanskelig å vite hva man vil sitte igjen å tenke når man er kanskje 25år...

Selvfølgelig kan man fortelle mye om hvordan det er å være 18 år når man er blitt både 20, 25 eller 30, fordi man har vært der selv. En på 18 er jo "midt i det" enda... Jeg husker ihvertfall at vi følte oss så voksne når vi var både 16-17 og 18, men ser jo nå at vi ikke var det i det hele tatt :P

Men så har tiden forandret seg VELDIG og da.. ting er ikke som før i tiden da dere var unge.. jeg vet ikke hvor gammle dere er jeg, men si dere er begynnelsen av 30 åra - midten av 30 åra elns.. For og si det sann verden har forandret seg drastisk siden 70- tidlig 80 tallet, selvom det kansje ikke virker sann for dere, men folk blir fortere voksen fortiden, rett og slett..
Bare vent til deres unger blir eldre, si 13-14år dere kommer til og merke det veldig fort at de er mye mer voksne enn det dere var når dere var på den alderen.. det er sann verden er og sann kommer det alltid til og være kommer ikke til og være noen endring der...Men er selvfølgelig også de som blir seinere voksne enn alle andre, men jeg tviler på at det er de som står i første rekke til og stifte familie

[Pooh]

De fleste på den alderen nå fortiden jobber, kan se på meg selv da, jeg var 13 år da jeg begynte og jobbe og tjene mine egne penger pga jeg ville bli selvstendig.. Det er sann det er nå, i allefall her, her har folk jobb veldig tidlig, de skaffer seg jobber på gate kjkken o.l og jobber seg vidre oppover så virkligheten starter fortere enn du trur skal jeg si deg

Jeg hadde også sommerjobber+gikk med aviser og reklame- passa unger/vaska hus når jeg var 13-14År, men det kan ikke sammenlignes med enn fulltidsjobb i det hele tatt alså..

[Pooh]

Men så har tiden forandret seg VELDIG og da.. ting er ikke som før i tiden da dere var unge.. jeg vet ikke hvor gammle dere er jeg, men si dere er begynnelsen av 30 åra - midten av 30 åra elns.. For og si det sann verden har forandret seg drastisk siden 70- tidlig 80 tallet, selvom det kansje ikke virker sann for dere, men folk blir fortere voksen fortiden, rett og slett..
Bare vent til deres unger blir eldre, si 13-14år dere kommer til og merke det veldig fort at de er mye mer voksne enn det dere var når dere var på den alderen.. det er sann verden er og sann kommer det alltid til og være kommer ikke til og være noen endring der...Men er selvfølgelig også de som blir seinere voksne enn alle andre, men jeg tviler på at det er de som står i første rekke til og stifte familie

Jeg er også enig i det Nip skriver.
Jeg ble 23år igår faktisk. Lenge igjen til jeg er 30!

[lillesilla]

Jeg hadde også sommerjobber+gikk med aviser og reklame- passa unger/vaska hus når jeg var 13-14År, men det kan ikke sammenlignes med enn fulltidsjobb i det hele tatt alså..

Men nå snakket jeg om gatekjkken o.l .. jobber som det er mest av her! jeg har ikke peiling på hvordan det er der du bor...
Og der jobber man seg nemmelig opp over og man jobber så og si hverdag.. Men så var det ingen som skrev noe om FULLTIDSJOBB! Ble bare skrevet at når man ikke har låne kassen i ryggen og må jobbe for pengene det begynner

[lillesilla]

Jeg er også enig i det Nip skriver.
Jeg ble 23år igår faktisk. Lenge igjen til jeg er 30!

Men gud! Jeg skrev at jeg ikke viste alderen til de fleste her inne, men jeg tippet ca gjennomsnitts alder.. Beklager på det sterkeste..

[Jeanette09]

Hvor mange som vet det kan desverre ikke jeg vite!! Men de som velger og skaffe seg barn er jo ikke helt lost heller! Jeg trur de fleste vet at penger ikke vokser på trær! og de fleste bor alerede for seg selv når de velger og ta steget videre..
Nei ingen er garantert en friskt barn, men tenk på det her da.. de i 30 års alderen får UTROLIG mye hjelp om de får en unge som f.eks er funksjonshemmet, og de unge får like mye hjelp som de eldre! Så hvorfor skal ikke de unge greie det like godt som en som er eldre? og der kan du ikke komme og si at det går på alder en gang og heller ikke modenhet og erfaring.. for man har ikke erfart noen ting om man ikke har gått igjennom det! så at du drar opp det der er for meg et mysterium.. Og vis du skal holde på slik, og dra opp slike ting som barn med spesielle behov så var ikke dette det rette stedet, fordi selvom vi er unge så kan vi faktisk greie slikt vi også!! så ikke dra opp noe slikt, for nå fremstiller du bare oss som dumme!

JO, det er faktisk en del som velger å få barn når de er under 2o år som virkelig er LOST! Beklager å måtte si det, men det er faktisk sant. Det er mange som ikke vet hva de går til. Vel, egentlig vet vel ingen hva de går til når de venter sitt første barn. Det er kjempeflott at du er klar for det som kommer og tar ansvar for det dere har gjort. Men vi som er litt eldre enn 20 her inne, de fleste, har vært 16-17-18 år og vet at vi følte oss veldig voksne på den tida. Men når man ser tilbake, så var vi faktisk ikke det. Joda, dere jobber. Bra for dere. Og det gjorde ikke vi? Hmm.. Jeg har hatt feriejobb siden jeg var 13 år og jobbet hver dag etter jobb fra jeg begynte på videregående skole. Men om jeg var voksen på grunn av det? NEI! Du må ikke føle deg angrepet her inne. Det er ikke deg som person vi snakker om, men generelt.

Får voksne mennesker SÅ mye hjelp når de får barn med funksjonshemninger? Jaha, da vil jeg gjerne komme inn under den kategorien. Kan du fortelle meg hvor jeg skal få denne UTROLIGE mye hjelpen du snakker om? Det er ikke et mysterium å ta det inn i denne diskusjonen. Det er faktisk noe man burde tenke over. Hvis du føler at jeg fremstiller deg som dum, så må jeg bare beklage det. Men realiteten er at det blir født barn med funksjonshemninger og barn får diagnoser senere i årene. Jeg ve alt om dette, for jeg står midt oppi det selv. Jeg ville sprurt meg selv; er jeg klar for å ta vare på et barn som ikke er som alle andre? Det er en beintøff kamp å skulle kjempe for rettighetene sine i Norge.

Selv om man ikke har erfaring fra en spesiell ting, så har man livserfaring. Det gjør stort sett de over 20 år til mer modne enn 18 åringer.

[1651]

Men så har tiden forandret seg VELDIG og da.. ting er ikke som før i tiden da dere var unge.. jeg vet ikke hvor gammle dere er jeg, men si dere er begynnelsen av 30 åra - midten av 30 åra elns.. For og si det sann verden har forandret seg drastisk siden 70- tidlig 80 tallet, selvom det kansje ikke virker sann for dere, men folk blir fortere voksen fortiden, rett og slett..
Bare vent til deres unger blir eldre, si 13-14år dere kommer til og merke det veldig fort at de er mye mer voksne enn det dere var når dere var på den alderen.. det er sann verden er og sann kommer det alltid til og være kommer ikke til og være noen endring der...Men er selvfølgelig også de som blir seinere voksne enn alle andre, men jeg tviler på at det er de som står i første rekke til og stifte familie

Jeg er 26 år, SÅ mye har ikke ting forandret seg altså! Jada ting forandrer seg stadig, men mennesker er fortsatt mennesker og en 1åring er fortsatt en 1åring selvom ting/verden forandrer seg

Jeg er ikke helt enig i innlegget jeg da. I andre deler av verden begynner jo barn å jobbe sinnsykt tidlig, det betyr jo ikke at de verken er klar for det, mer voksne eller utvikler seg tidligere der nede, de er på akkurat samme stadie som alle andre barn i verden som får leke og være barn. VEt ikke helt om jeg fikk frem hva jeg mener her men...

[Knottemamma]

Jeg er 23, så det er absolutt ikke så utrolig annerledes nå enn da jeg var 18.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere reagerer så sterkt. Vi snakker om at det er mange som ikke er modne for oppgaven. Mange er ikke alle. Hvis dere føler dere truffet, så bør dere kanskje tenke litt mer over saken.

[8242]

Jeg tror psyken hos en 18-åring og en som er i starten/midten av 20-årene er ganske forskjellig. De som er noen år eldre er ofte tryggere på seg selv, har gjort valg som er viktig mht utdanning, hvordan man ønsker å leve livet sitt etc.
Jeg har dessuten inntrykk av at de litt yngre generelt enten er for "stolte" til å ta imot råd og tips fra andre, eller veldig hårsåre og "tipper over" lettere - de føler at alle hakker på de og at de ikke er gode nok foreldre, dersom noen skulle være så greie å komme med tips, råd og veiledning.

Livserfaringen er en viktig del oppi alt dette.

Jeg står vel i fare for å gjenta i det kjedsommelige her, men dette er altså sagt på GENERELT grunnlag, og IKKE ment som personangrep!!!
Jeg er syns det er SUPERT at dere her inne som har blitt uplanlagt gravide har tatt ansvar og valgt å beholde barnet. Det å bli mor er uten tvil en oppgave man må vokse inn i - det gjelder om man er 18, 23 eller 35. Man er ikke ferdig utlært den dagen fødselen er over og ditt eget barn ligger på brystet ditt. Det er veldig fornuftig å lytte til andre mødre som har lengre erfaring med morsrollen.
Jeg ønsker dere all mulig lykke til! Dere virker som tøffe og oppegående jenter! til dere!

[8242]

Jeg er også enig med Nip - verden har ikke forandret seg så mye de siste 10-20 årene mht hvordan tenåringer oppfører seg.
Stikk i strid med det som blir sagt her, så er mitt inntrykk at færre og færre unge begynner å jobbe tidlig, men heller velger å fullføre ungdomsskolen/videregående uten å tjene egne penger for å kunne konsentrere seg maksimalt om skolen. Når de så er ferdig med skolen så tar de gjerne et friår eller to for å tjene litt penger for så å bruke noen måneder på å reise og oppleve verden.
Tenåringer flest går fremdeles på fester og liker å drikke seg fulle av og til.

Jeg må vektlegge her at dette er mitt inntrykk på stereotypen av en tenåring, og det finnes SELVSAGT unntak!!!

[Ke@]

Jeg er også fortsatt ung, og ting har nok ikke forandret seg så veldig siden jeg fikk mitt første barn.
Man kan tro man er klar, og tro at man skal klare oppgaven like godt som "eldre", men når man er blitt litt eldre og ser tilbake, så ser man fort at det hadde lønnet seg å være en god del år eldre, ja.

Jeg angrer aldri på mitt valg, men jeg har i ettertid sett hva folk mente med at en går glipp av ungdomstiden sin, feks.
Det er ikke alltid like lett å være ung og voksen på en gang.

Heldigvis klarer de fleste seg veldig bra, og mange får sikkert god hjelp av foreldre og annen familie.

Vi er alle forskjellige, og jeg synes det er forskjell på en 18-åring som har samboer, fast inntekt ol, og en 18-åring som bor hjemme hos mamma og håper at hun skal forsørge henne og barnet. For det er faktisk sånn noen tenker.

[Lukas]

det eneste jeg får ut av dette forumet er at dere eldre tror dere vet mer enn oss unge. Dere snakker om 18 åringer GENERELT. Jeg har fått det med meg. Og dere snakker ikke direkte til oss. Jeg har fått med meg det også. Men hvordan kan man ikke ta det personlig, når dere snakker til oss som om vi er dumme UNGER som ikke aner noen ting? Vi skjønner alvoret mer enn det dere tror. Og tenk hvor hardt vi har det, når alle får vite om det, og ser ned på oss og dømmer oss bare pga. en alder? Man skal få sin egen unge, og får ungen en diagnose eller blir funksjonshemmet så gjør vi like mye for ungen som det dere gjør, det er snakk om ungen sin og ungen blir hele verden, uansett om han/hun er syk eller ikke.

JA, dere har mer erfaring, men må det bety at dere takler barn bedre? Jeg har da gått gjennom TØFFE og TUNGE tider som ung, og jeg har erfaringer som kanskje ikke dere har, men jeg sitter da ikke her og skal påpeke hva dere ikke vet. For selvom dere er eldre, behøver ikke det å si at dere vet bedre om absolutt alt.

Dere kan så klart tenke dere tilbake på da dere var på alderen våres, og tenke gudskjelov for at vi ventet. "Vi var ikke så voksne,osv,osv" men tenk om det hadde skjedd en så stor forandring i livene deres, INGEN vet hva dere hadde sittet og sagt her. Hadde dere vært i min situasjon som en 18 åring, så er det helt klart at dere hadde forandret dere og blitt sjokket over hva dere "modne" sier. Kanskje dere synes at alderen har mye og si. Men det blir for dumt og si at en 20 åring er mer moden. MAMMA sier at hun heller hadde foretrukket at jeg ble gravid, enn at min søster på 24 år skulle blitt det. for JEG er mer moden. Og det kan hende at dere sier igjen "Da er du en av fåtallet". Men hvordan kan dere virkelig sitte og skrive dette? At det finnes fåtallet av oss "modne", hvordan kan dere eldre sitte og si at dere kjenner oss 18 åringer bedre? Jeg vet om MANGE som er modne og har gått i gjennom MYE i livene sine. Og så klart får man mer erfaringer jo eldre man blir.

Jeg blir helt målløs at det faktisk går ann å sitte og snakke om "oss" sånn som dere gjør.
Tenk litt over hvor mange dere snakker om.
Ja, dere snakker NESTEN alle. - Men dere kjenner ikke halvparten en gang. Tenk mer på hvor moden man er. Jeg har MANGE eldre venner, på 25-28 års alderen, og de er helt SKUTT i hodet hvis de hadde fått barn. Slutt å se etter alderen på foreldre. Tenk heller mer på hvordan livssituasjonen.

[8242]

Vi er alle forskjellige, og jeg synes det er forskjell på en 18-åring som har samboer, fast inntekt ol, og en 18-åring som bor hjemme hos mamma og håper at hun skal forsørge henne og barnet. For det er faktisk sånn noen tenker.

Helt enig, Ke@!

dessuten vil jeg legge til at 17-18 år er en litt vanskelig alder, for da er man gjerne i en slags "identitetskrise" midt mellom ungdom og voksen, og har kanskje ikke klart å gjort de valgene som skal være med å forme livet som voksen.

[Knottemamma]

Dette blir bare for dumt. Du har jo bare bestemt deg for at alle som er eldre enn deg ser ned på deg, og gidder ikke lese hva vi skriver engang. Nå melder jeg meg ut, for jeg gidder ikke diskutere med sånne...

[Jeanette09]

Dette blir bare for dumt. Du har jo bare bestemt deg for at alle som er eldre enn deg ser ned på deg, og gidder ikke lese hva vi skriver engang. Nå melder jeg meg ut, for jeg gidder ikke diskutere med sånne...

Jeg er veldig enig!

[Ke@]

det eneste jeg får ut av dette forumet er at dere eldre tror dere vet mer enn oss unge. Dere snakker om 18 åringer GENERELT. Jeg har fått det med meg. Og dere snakker ikke direkte til oss. Jeg har fått med meg det også. Men hvordan kan man ikke ta det personlig, når dere snakker til oss som om vi er dumme UNGER som ikke aner noen ting? Vi skjønner alvoret mer enn det dere tror. Og tenk hvor hardt vi har det, når alle får vite om det, og ser ned på oss og dømmer oss bare pga. en alder? Man skal få sin egen unge, og får ungen en diagnose eller blir funksjonshemmet så gjør vi like mye for ungen som det dere gjør, det er snakk om ungen sin og ungen blir hele verden, uansett om han/hun er syk eller ikke.

JA, dere har mer erfaring, men må det bety at dere takler barn bedre? Jeg har da gått gjennom TØFFE og TUNGE tider som ung, og jeg har erfaringer som kanskje ikke dere har, men jeg sitter da ikke her og skal påpeke hva dere ikke vet. For selvom dere er eldre, behøver ikke det å si at dere vet bedre om absolutt alt.

Dere kan så klart tenke dere tilbake på da dere var på alderen våres, og tenke gudskjelov for at vi ventet. "Vi var ikke så voksne,osv,osv" men tenk om det hadde skjedd en så stor forandring i livene deres, INGEN vet hva dere hadde sittet og sagt her. Hadde dere vært i min situasjon som en 18 åring, så er det helt klart at dere hadde forandret dere og blitt sjokket over hva dere "modne" sier. Kanskje dere synes at alderen har mye og si. Men det blir for dumt og si at en 20 åring er mer moden. MAMMA sier at hun heller hadde foretrukket at jeg ble gravid, enn at min søster på 24 år skulle blitt det. for JEG er mer moden. Og det kan hende at dere sier igjen "Da er du en av fåtallet". Men hvordan kan dere virkelig sitte og skrive dette? At det finnes fåtallet av oss "modne", hvordan kan dere eldre sitte og si at dere kjenner oss 18 åringer bedre? Jeg vet om MANGE som er modne og har gått i gjennom MYE i livene sine. Og så klart får man mer erfaringer jo eldre man blir.

Jeg blir helt målløs at det faktisk går ann å sitte og snakke om "oss" sånn som dere gjør.
Tenk litt over hvor mange dere snakker om.
Ja, dere snakker NESTEN alle. - Men dere kjenner ikke halvparten en gang. Tenk mer på hvor moden man er. Jeg har MANGE eldre venner, på 25-28 års alderen, og de er helt SKUTT i hodet hvis de hadde fått barn. Slutt å se etter alderen på foreldre. Tenk heller mer på hvordan livssituasjonen.

Kjære deg, ingen her dømmer deg og din situasjon. Ingen her sier at du ikke har noen livserfaring, eller at du ikke vil være i stand til å ta vare på barnet ditt.
Det jeg mener, er at man kan føler seg utrolig moden, men når man er blitt eldre og ser tilbake, så ser man at man kanskje ikke var så veldig moden likevel.
Jeg har vært i din situasjon, hvor jeg har irrtert meg over alle "eldre" som hele tiden skulle fortelle meg at de vet best osv. Først nå, en god del år etter, skjønner jeg helt hva de mener.
De mener det ikke vondt, de mener ikke at unge foreldre er dumme eller dårlige foreldre. Det er ikke annet enn fakta at man blir mer moden og voksen jo eldre man blir. Sånn er det jo bare!
Jeg tror selvinnsikten vokser i takt med alderen. Man blir flinkere til å se sine egne feil og mangler, og jeg tror man blir flinkere til å ta imot råd og veiledning.

Og dersom du er like moden som en 24-åring, så er du jo faktisk av fåtallet. De fleste 18-åringer er ikke det, det er stort sett stor forskjell på en 18-åring og en 24-åring. Og det er helt greit, det er sånn det skal være. Ingen kan kreve at en 18-åring skal vite alt en 24-åring vet.

[Lukas]

Ke@ Jeg forstår hva du mener. Og det jeg skrev var ikke til alle dere her inne, jeg skrev til noen av de som skriver her. Unnskyld hvis noen ble fornærmet, det var ikke meningen.

[Ke@]

Ke@ Jeg forstår hva du mener.

Så bra For ingen her mener noe vondt med det.

[Pooh]

Men nå snakket jeg om gatekjkken o.l .. jobber som det er mest av her! jeg har ikke peiling på hvordan det er der du bor...
Og der jobber man seg nemmelig opp over og man jobber så og si hverdag.. Men så var det ingen som skrev noe om FULLTIDSJOBB! Ble bare skrevet at når man ikke har låne kassen i ryggen og må jobbe for pengene det begynner

Bare ett lite sist spm:
Hva mener du er forskjellen på om du jobber i ett gatekjøtten enn en annen jobb?
Er ikke en jobb en jobb, man har ett ansvar uansett hva man jobber med har man ikke det?