Når noen ønsker seg barn for tidlig - når mener dere at grensen skal gå?

[linepetrine]

Det går mange diskusjoner her inne på ung mamma, og noe som går igjen er "blir livet annerledes den dagen vi får barn?", "hvilke holdninger møter man som ung mamma" og selvsagt ønsker flere av forumets deltagere å dele erfaringer på godt og vondt.

Et dilemma for meg i arbeidet mitt med boka, og ved å være gruppeleder for dette forumet, er når tenåringsjenter legger ut tråder eller kontakter meg og sier de ønsker seg barn.

På den ene siden så ønsker jeg at tenåringsmødre skal støttes 100% dersom "ulykken" skulle inntreffe. Jeg mener at morens omgivelser og den norske stat skal ta i mot barnet med like stor glede og forventning og at hun skal få hjelp til oppgaven å bli mor og til å ta en utdannelse. Dette har jeg allerede engasjert meg i mediene for.

Men jeg kjemper MED tenåringsmødre, ikke FOR. Skjønner dere hva jeg mener?

Så kommer vi til de som ønsker seg barn i 20-årene, og der jeg selv har stått frem og kommer til å eksponere meg selv mer i mediene om holdninger man da møter fra samfunnet. Jeg mener at dersom man ønsker seg barn i begynnelsen av 20-årene er dette en privatsak som ingen skal blande seg borti, og at dette valget skal være likeverdig de som velger å vente til de er 30. Jeg møter derimot sterke reaksjoner på dette i enkelte miljøer, og det virker som om mange mener at 22 år er "altfor tidlig." Dette er først og fremst et kulturelt fenomen og en sosialt konstruert norm og viser etter min mening en negativ side av samfunnet.

Poenget er! Når jeg ser 18-åringer legge ut tråder her om at de er prøvere, så ønsker jeg egentlig å legge ut en melding om at de kanskje skal vente 2-3 år. Jeg personlig synes det er for tidlig å planlegge barn. Dersom det skjer en ulykke, er jeg der og støtter 110%!!! La meg understreke dette. Jeg har i løpet av prosjektet mitt møtt så mange flotte og ressursterke kvinner som har blitt mødre i tenårene at jeg bøyer meg i støvet av respekt og beundring. Men det finnes også eksempler på de som ikke klarer det. Derfor mener jeg at man i allefall bør passere 20 år før man planlegger barn.

Hva mener dere?

[Knottemamma]

Jeg er egentlig bare helt enig med deg jeg Som om jeg skulle skrevet det selv.

[linepetrine]

Må innrømme at det er litt gøy når noen er enig med meg, da

Gratulerer som nybakt mamma!

[Knottemamma]

Må innrømme at det er litt gøy når noen er enig med meg, da

Gratulerer som nybakt mamma!

Tusen takk

[Line-mor]

Jeg er nok bare enig jeg også!
En ting er at jeg er mot abort og synes en skal ta ansvar hvis en først blir gravid, men en anna ting er å PLANLEGGE graviditet når en er veldig ung... All ære til de som klarer å få alt til å fungere selv om de blir foreldre tidlig, men jeg tror ikke mange ANBEFALER å bryte av tenårings/ungdomstida tidlig for å starte familie i stedet for...

Jeg ble også (uplanlagt) mor som 22-åring (nesten 23) og syntes det var ungt på mange måter, selv om jeg likevel var voksen på andre måter og klar for ansvaret. Tidligere enn det synes jeg er veldig tidlig! Jeg hadde nok sikkert kunnet ta vare på et barn før det, men jeg hadde ikke villet gå glipp av alt det jeg gjorde de årene mellom videregående og Oda ble født heller...

[linepetrine]

Jeg også ble gravid da jeg var 22 og mamma da jeg var 23. Personlig følte jeg meg ikke moden nok før dette tidspunktet. Jeg er derfor glad jeg ventet såpass lenge, siden jeg var så heldig å treffe den store kjærligheten i ung alder.

Men jeg har i løpet av bokprosjektet og også inne på denne siden som har blitt mammaer i en alder av 20, som sitter inne med den samme følelsen. De følte seg modne og klare og har aldri noensinne følt det var et problem å bli mamma i denne alderen. Jeg er derfor opptatt av at dette er individuelt, og at 20 ikke nødvendigvis er for tidlig for alle. Likevel mener jeg at et sted må grensen gå, og hvor skal den i såfall gå?

Jeg er ikke så redd for at unge jenter skal miste ungdomstiden, for det blir i såfall noe de selv må ta konsekvensen av. Jeg er mer redd for at barnet skal oppleve at mamma og pappa ikke er klar for foreldrerollen. På den andre siden er det i min nærmeste omgangskrets en veninne som fikk barn da hun var 25 og pappaen 27. Pappaen stakk av da babyen var 2 mnd og nektet all samvær. Han begrunnet det med at han egentlig ikke var klar for å bli pappa og at han følte et press, så det finnes sikkert mange flere foreldre i 20-årene som er 100 ganger mer modne, intelligente og empatiske enn han jeg snakker om...

[nurse86]

Jeg må si meg enig her. Jeg har flere ganger reagert på at de som er 17-18 år gamle kaller seg prøvere, og noen har til og med prøvd en stund. Selv om de kanskje føler seg modne da, så er det et stort ansvar å få et barn i såpass ung alder. Jeg er selv nettopp fylt 23 år, og venter mitt første barn i oktober. Selv om jeg lenge har hatt lyst på barn, har jeg likevel ikke følt meg moden før nå.

[Earane]

Jeg også ble gravid da jeg var 22 og mamma da jeg var 23. Personlig følte jeg meg ikke moden nok før dette tidspunktet.

Dette er nettopp der det ligger... selv om ikke du følte deg moden på det tidspunktet så betyr det jo ikke at ikke andre gjør det...?? Det må du vel ha funnet ut underveis i arbeidet med boken?
Jeg har INGEN problem med å forstå at mennesker som er myndig er prøvere og virkelig virkelig føler at det er riktig for dem (snakker vi under 18 så klarer jeg ikke helt å forstå...) Men 18 og 19-åringer kan så absolutt ønske seg barn, bli prøvere og så bli foreldre. Det kjenner de helt på selv om de er klare for.

[linepetrine]

[quote=Earane;1868022]Dette er nettopp der det ligger... selv om ikke du følte deg moden på det tidspunktet så betyr det jo ikke at ikke andre gjør det...?? quote]

Jeg er helt enig med deg i det, og det skriver jeg også i innlegget mitt..., men jeg bare har tenkt tanken - hvor skal grensen gå?

[linepetrine]

Jeg synes også det går en grense på rundt 20 år. Dersom man har gått yrkesfag, er man vel ferdig med lærlingtiden rundt 20 år, og da skjønner jeg godt at det kan passe å begynne å planlegge barn på det tidspunktet.

Selv fikk jeg barn rett etter at jeg hadde fyllt 21, og nr. to kom da jeg var 23, begge kom i studietiden. Selv om jeg den gangen syntes det var fint å få barn i studietiden, vet jeg ikke nå i ettertid om det er noe jeg vil anbefale andre å planlegge.

Men dette er etter min mening individuelt. En annen diskusjon jeg deltok i, var det en kvinne som sa at hun ville forby sine barn å gifte seg og få barn før de var 25. Jeg merket jeg da ble litt provosert. Fikk selv barn da jeg var 23, og syntes ikke det var for tidlig, men et sted må jo grensen gå. Enig med deg i at 20 år er en OK grense.

[Elisemor=)]

Alle er forskjellige.. noen er modne for å bli mamma når de er 18, andre blir ikke klare før de nærmer seg 30. Jeg tror ikke dette har noe med alder å gjøre, ikke når det her er snakk om at man er mer moden når man er 20 enn når man er 18?

Tror det heller har med interesse å gjøre,
om man har en partner som ønsker å få barn, og som skjønner hva det innebærer å få barn og er klar for oppgaven i ung alder...
Det har med hva man ønsker å bruke livet sitt til, hva man liker å gjøre... liker man uansett å ha rolige kvelder hjemme, eller ser frem i mot hva man kunne dratt på av turer/utflykter for et barns skyld, hvorfor ikke?
Også handler det om hvor moden man er i forhold til å forstå alt det praktiske som skal legges til rette rundt barnet, og om man har tenkt på det før man begynner å prøve å lage barn. At det er en selv som må skaffe penger til det barnet trenger, til regninger osv. Det klarer kanskje ikke en 16 åring som fortsatt får ukepenger og bor hjemme å sette seg inn i på samme måte....? Og dersom uhellet er ute, og man egentlig ikke er klar for å få barn, kan det kanskje ta lenger tid før man får motivasjon til å sette seg inn i alt det man faktisk MÅ for et barns skyld? Og at dette er vanskeligere jo yngre man er....?
Ønsker man barn, er jo den motivasjonen der fra før, selv om man kanskje "bare" er 18.
Ønsker man barn, uten å ha noen bakomforliggende årsaker til det, (feks psykiske problemer, ønsker at et barn skal fylle emosjonelt tomrom, søker oppmerksomhet e.l)
tror jeg nok at en 18 åring er like klar for oppgaven som en 20 åring....

Nettopp fordi samfunnet er slikt lagt opp at man bare kan regne med hjelp og støtte dersom det var et "uhell", og man har havnet i en "lei knipe", har jeg prøvd alt jeg/vi kan å være mest mulig selvstendig, omtrent aldri spurt selv om hjelp eller penger til noe... fordi jeg føler at vi ikke har rett på det, vi har selv valgt det livet vi har. Og jeg ville ikke byttet det borthehe...

[Martemor]

Jeg burde vel egentlig kke snakke så høyt, for jeg "planla" selv å bli gravid som 17- åring.
Jeg har aldri angret på valget mitt, men jeg må ærlig innrømme at jeg får litt frysninger når jeg ser 17- åringer som sier de har begynt å prøve.

Klart det har mye å si fra person til person. Noen er modne tidlig, andre blir kanskje aldri modne. Men likevel syns jeg dette er i del vel tidligste laget.
Jeg har vært heldig, jeg har klart meg fint. Jeg var moden og hadde en eldre kjæreste, men jeg ville så absolutt ikke anbefalt andre å få barn i en alder av 17 år.

[znupzi]

jeg venter vårt første barn i januar, vi er blir begge 22 før den tid. vi har vært sammen i over 6år og bodd sammen i 3 år. kjøpte leilighet for over 1år siden. vi er unge, men føler oss veldig klare for ansvaret som kommer og gleder oss veldig til dette.

Jeg syns ikke det passer seg at man skal diskutere hvor grensen bør gå. det er helt opp til en hver enkelt hva man føler seg klar for.
er man klar som 18 åring og vil klare seg økonomisk så er det deres valg.
Det finnes de foreldrene i 30års alderen som ikke klarer å ta seg av barnet som kommer, mens de i 18-20års alderen klarer seg kjempe fint og gir barnet den fine oppveksten.
det er helt individuelt når det passer hver enkelte å få barn!!
men jeg klarer heller ikke å forstå at man vil planlegge barn når man er under 18. man bør kanskje bo for seg selv før man planlegger en baby.

[Elisemor=)]

jeg venter vårt første barn i januar, vi er blir begge 22 før den tid. vi har vært sammen i over 6år og bodd sammen i 3 år. kjøpte leilighet for over 1år siden. vi er unge, men føler oss veldig klare for ansvaret som kommer og gleder oss veldig til dette.

Jeg syns ikke det passer seg at man skal diskutere hvor grensen bør gå. det er helt opp til en hver enkelt hva man føler seg klar for.
er man klar som 18 åring og vil klare seg økonomisk så er det deres valg.
Det finnes de foreldrene i 30års alderen som ikke klarer å ta seg av barnet som kommer, mens de i 18-20års alderen klarer seg kjempe fint og gir barnet den fine oppveksten.
det er helt individuelt når det passer hver enkelte å få barn!!
men jeg klarer heller ikke å forstå at man vil planlegge barn når man er under 18. man bør kanskje bo for seg selv før man planlegger en baby.

Enig

[1651]

Alle er forskjellige.. noen er modne for å bli mamma når de er 18, andre blir ikke klare før de nærmer seg 30. Jeg tror ikke dette har noe med alder å gjøre, ikke når det her er snakk om at man er mer moden når man er 20 enn når man er 18?

Tror det heller har med interesse å gjøre,
om man har en partner som ønsker å få barn, og som skjønner hva det innebærer å få barn og er klar for oppgaven i ung alder...
Det har med hva man ønsker å bruke livet sitt til, hva man liker å gjøre... liker man uansett å ha rolige kvelder hjemme, eller ser frem i mot hva man kunne dratt på av turer/utflykter for et barns skyld, hvorfor ikke?
Også handler det om hvor moden man er i forhold til å forstå alt det praktiske som skal legges til rette rundt barnet, og om man har tenkt på det før man begynner å prøve å lage barn. At det er en selv som må skaffe penger til det barnet trenger, til regninger osv. Det klarer kanskje ikke en 16 åring som fortsatt får ukepenger og bor hjemme å sette seg inn i på samme måte....? Og dersom uhellet er ute, og man egentlig ikke er klar for å få barn, kan det kanskje ta lenger tid før man får motivasjon til å sette seg inn i alt det man faktisk MÅ for et barns skyld? Og at dette er vanskeligere jo yngre man er....?
Ønsker man barn, er jo den motivasjonen der fra før, selv om man kanskje "bare" er 18.
Ønsker man barn, uten å ha noen bakomforliggende årsaker til det, (feks psykiske problemer, ønsker at et barn skal fylle emosjonelt tomrom, søker oppmerksomhet e.l)
tror jeg nok at en 18 åring er like klar for oppgaven som en 20 åring....

Nettopp fordi samfunnet er slikt lagt opp at man bare kan regne med hjelp og støtte dersom det var et "uhell", og man har havnet i en "lei knipe", har jeg prøvd alt jeg/vi kan å være mest mulig selvstendig, omtrent aldri spurt selv om hjelp eller penger til noe... fordi jeg føler at vi ikke har rett på det, vi har selv valgt det livet vi har. Og jeg ville ikke byttet det borthehe...

Jeg tror ikke en på 18 er like klar som personen vil være som 20 eller 25åring. Klart det er stor forskjell på når en person er klar for barn, jada det er mange på både 18 og 20 som klarer det, men som nå 25 år, fy faen å veslevoksen man er under 20, som man ikke ser selv da men senere.

Jeg fikk barn som 20åring, og veldig glad for det (ikke planlagt), men anbefales vel ikke helt. Jeg er alenemamma og det går super dårlig med samarbeid mellom pappan osv... Jeg trives veldig fint som alenemamma men det er fordi jeg ikke liker V.pappa og skulle jo selvfølgelig ikke ønske å være alenemamma.

Nei, synes man skal være litt forsiktig å planlegge barn når man er under 20, selvom for noen passer det nok helt utmerket, men det er sinnsykt mange som er aleneforeldre kanskje også til flere. Det er vel egentlig ikke en sånn verden vi vil ha :S

[Jordmor Mille]

Når man er 18 år er man voksen. Da blir man behandlet som en voksen under loven.

Men vi er ju forskjellig i modenhet grad. Det er mye som sker i prosessen når man er gravid eller når man skal bli pappa.
En viktig egenskap som man tilegner seg som forelder er, at hele tiden sette sitt barn behov føre sine egne behov. Og dette kan ju vare en utfordring når man er ung og har lyst at se verden og prøve nye ting.
Så om man blir mor eller far tidigt i livet er det viktigt at man har gode foreldrer som kan hjelpe til når friheten blir alltfor på trengende og man trenger en pause.

Dessverre så trur jeg at vi er mindre "modne" idag en førr i tiden ved 18 års aldern.
Vi lever i et samfunn som går ut på at forverkliga seg selv. Vi er veldig ego trippet.

Når man ønsker at bli forelder er en personlig beslut. Men jeg trur at det beste med en graviditet er, at man er glad for den og da har man lettere for at bli en god forelder.
Det viktige er at man gjør så godt man kan utifra de muligheterne man har.


MVH Mille

[linepetrine]

Takk for innspill, jordmor Mille. Jeg har bare et spm til. La oss tenke følgende:

1) En 17-åring legger ut en tråd på dette forumet og forteller hun ønsker å bli mamma nå. Hun vil bare vite hva slags støtteordninger hun har krav på.

2) En 20-åring gjør det samme.

Jeg ville da rådet 17-åringen til å vente et par år, i allefall til hun var 20, slik at hun i større grad ville kunne ivareta barnet. 20-åringen hadde jeg støttet og oppmuntret. Er dette etter din mening riktig?

Ellers - enig med deg. Dersom man er glad for barnet som kommer og møter støtte, er det større sjanse for at man blir gode foreldre.

[Earane]

Jeg føler meg veldig lite berettighet til å anbefale og gi råd til andre unge mødre som spør hva de bør gjøre. Jeg syns virkelig det er en avgjørelse man må kjenne og ta på selv. Selv om jeg som 18-åring hadde de og de erfaringene, så er det ikke sikkert at det er slik for andre.
Men klart, en grense bør det jo være.
Og eneste gangen jeg gikk hardt ut og var negativ til at vedkommende burde prøve å bli gravid var da ei jente på 16 år og kjæresten på 17 år virket veldig uansvarlige og hadde lyst til å bli foreldre (det ble en lang og hard diskusjon på snartgravid.com da flere naturlig nok var enig med meg) 16 år er seksuell lavalder og for tidlig til å bli prøvere, etter min mening.

[Lukas]

Sier dere at 20 åringer er mer modne enn 18 åringer? Jeg har en kjæreste som er 20 år, og jeg er selv 18 år. og jeg er like moden, kanskje mer. Jeg har en søster på 24 år, og hun er i et forhold som hun har hatt i 5 år, som hun aldri kommer noe lengre med (han vil ikke ha unge, ikke gifte seg, osv).

Jeg selv syns det dreier seg om HVEM man egentlig er sammen med. Jeg har vært sammen med kjæresten i bare snart to år. Men Jeg har aldri møtt en person som han. Ingen har noensinne fått meg til å føle meg så trygg og elsket, ikke i familien en gang. Tantene mine kommer å forteller hvor mye de setter pris på han. Og vennene mine forteller at de aldri har sett en som han. Så, jeg syns det dreier seg om hvilket forhold man er i. Jeg har modnet, pga forholdet jeg har med han. Vi har bodd sammen en stund, begge vil ha barn og gifte seg. Vi skal kjøpe hus om noen mnd. Kanskje noen leser dette, og tenker at "alle føler sånn, når man er ung". Men det sier litt når faren min kommer til meg og sier at han aldri har sett meg så lykkelig, og han elsker kjæresten min. Og når jeg fikk vite at jeg var gravid (var ikke planlagt), så tok kjæresten min det med smil. Jeg synd bare at det blir for mye fordømmelse for 18 åringer!

Man kan bli like god mor som 18 åring som de som er 30 år, man må bare være klar for det, og noen er det ikke. Hva med de som er 30 år som lager unge, bare fprdi det begynner å bli for seint? Jeg syns det er mer galt, enn at jeg som 18 åring og kjæresten min på 20 år vil ha unge, fordi vi elsker hverandre og føler oss klar for det. Penger er ikke alt! Penger kommer etterhvert. Vi driver og sparer penger, skal køpe hus, og han har endelig blitt en ordentlig murer (vært lærling i 2 år). Jeg er ikke ferdig med utdanninga, men jeg jobber mens jeg er rgavid, og har tenkt til å ta den når barnet er i barnehagen.
Det er de som dømmer oss, som får oss til å bli redd for å fortelle det til familie (når det ikke er planlagt). Tenk, det er mange som tar abort, fordi de er redd for å fortelle det. Det er trist. Jeg selv syns vi er i en annen tid, og hvis vi skal dømme noen, er det de som "tror" de vet bedre enn en 18 åring.

Så, mener dere at siden jeg er 18 åring så er dere MED meg med støtte, men ikke FOR at jeg og kjæresten min vil ha barn?

[Earane]

Sier dere at 20 åringer er mer modne enn 18 åringer?

Jeg syns ikke det nei. De alderene der kategoriserer jeg som veldig lik egentlig. Det er større forskjell på 16 og 18 år da syns jeg.
Ellers er jeg mest enig i deg om at alder har lite å si (dog fra 18 år og oppover) men absolutt om personlig modenhet

[Lukas]

Jeg syns ikke det nei. De alderene der kategoriserer jeg som veldig lik egentlig. Det er større forskjell på 16 og 18 år da syns jeg.
Ellers er jeg mest enig i deg om at alder har lite å si (dog fra 18 år og oppover) men absolutt om personlig modenhet

Godt å høre at noen er enig

[linepetrine]

Det virker som om du er klar for det, Lukas, uten tvil. Jeg dømmer overhodet ikke dere. Du vil dessuten være 19 når barnet kommer og ganske nærme 20. Jeg bare var litt usikker på hvor grensen skulle gå. Ønsker dere alt godt og håper det går bra med dere. Du virker som om du er mer moden enn en gjennomsnittlig 18-åring, og da er sikkert du og samboeren din en av de som kommer til å klare dette helt fint. OK?

[Lukas]

Jeg har ikke sagt at du dømmer oss, det er bare veldig mange av de som dømmer oss, og sier sånn som; "Dette er tidlig, er du klar for dette da?". Jeg blir bare så provosert av alt og alle som tror at vi 18/19 åringer ikke skulle hatt barn. Men det er godt å høre
Jeg selv synes ikke det skulle vært en grense når det gjelder alder, men skjønner hvorfor det kommer opp. Fordi det er mange unge som ikke er klare, men får unge. Men det finnes 30 åringe som ikke klarer det heller. Der grensa går, synes jeg, er modenhet og hvilket forhold du er i.

[Line-mor]

Det går jo ikke an å si at ALLE 20-åringer er "sånn" og ALLE 18-åringer er "sånn" (eller for den saks skyld - alle 30-åringer er "sånn"). Tror alle skjønner at det er forskjeller innen de forskjellige aldersgruppene også - noen er modne veldig tidlig, andre blir det aldri... Tror ingen mener at INGEN 20-åringer er modne nok for å bli foreldre selv om de sier at de synes 20 er tidlig, eller at ALLE 40-åringer er for gamle selv om de fleste sikkert er det...

[Lukas]

Nei, så derfor har ikke alder noe å si