Ung og gravid

[linepetrine]

Du skal definitivt ikke gå til psykolog fordi du er frisk og normal!!!

Kanskje veninnen din bør ta seg en tur i stedet?

Lykke til!

[Lillemo]

Tusen takk for gode ord søta!

Idag kommer nyheten ut blant kjentfolk. Skal bli godt å få det overstått.

[Eri]

Tusen takk for gode ord søta!

Idag kommer nyheten ut blant kjentfolk. Skal bli godt å få det overstått.

Lykke til

[Stine_88]

Lykke til, går sikkert kjempe bra

[Luthien91]

Mamma og pappa ble veldig glade og ikke så veldig overraska. De skjønner og kjenner meg,
så de visste det nesten litt på forhånd. Lillebror sa bare at han skulle kalle meg Trulta.
Hele resten av familien, inkludert mormor og morfar, syntes bare det var koselig.
Ingen på mamma sin side har sagt noe om at de synes jeg er ung eller ufornuftig med tanke på utdanning.
På pappa sin side er det litt annerledes. Farmor syntes det var litt overraskende, men har ikke sagt noe utover det.
Iallefall ikke til meg. Men jeg vet jo at hun snakker mye bak ryggen til folk, og det tok ikke lang tid før alle visste det.
Den øvrige familien til pappa har jeg ikke hørt noen ting ifra. Ingen som har sagt gratulerer eller noe.
Regner med de ennå snakker om hvor teit det er i forhold til utdanning, men jeg vet jo ikke.
Er litt skuffet over at jeg ikke har hørt noe, men det får bare være...

Gruer meg veldig til å si det til vennene mine. Jeg vet at de ikke kommer til å forstå.
Ei av venninnene mine mente jo at jeg burde gå til psykolog fordi jeg var babysjuk.
Går det virkelig ikke an å ønske seg barn uten at det er noe galt med en?
Kan man ikke få lov til å ha andre drømmer enn å feste hver helg, og å reise jorda rundt?

Blir så fortvila noen ganger...

Herre min hatt for ei teit veninne
Men jeg er enig med deg det virker som det er de enseste målene til folk i live å drikke hver helg det er det dde lever for

LYkke til

[Lillemo]

Ja, utrolig teit sagt etter min mening!

Tusen takk for lykkeønskning alle sammen!

[lillesilla]

Ja er sant det hu ene sier her inne, at tennårings gravide får vemmelige komentarer og stygge blikk.. ikke det at jeg har opplevd stygge blikk, for man kan ikke se at jeg er gravid en gang, ganske kjedelig, tenke ta siden jeg er gansky tynn kom magen til og synes fortere, men neei da.. men jeg får bare vente hehe..
Men over til komentarene, ja fra dag en da jeg gikk ut og sa at jeg var gravid så fikk jeg komentarer som,; du er for ung, du mister ungdomstiden din, hva med utanning? skal du bare gå hjemme og få penger fra sossen da eller?,du får nesten aldri feste og drikke mer eller noe, tenk det da at du må stå opp seint på natta og ungen din bare griner og griner, vill ha mat og skifte bleie..

sant noe blir jeg så sjokert over at det skulle ikke vært lov!
Samme det om jeg er 16 eller 30, jeg er moden i hodet, jeg ser ikke på meg selv som en 16 åring, jeg føler at i hodet er i 20 åra.. Også spiller ikke alderen noe, bare du har vett i hue, så er alderen bare et tall! Og undomstid..
unnskyldmeg hva er det?? er det da man skal drikke seg drita vær helg og drite seg ut for alt og alle og få kjeft av foreldrene for du kommer slengenes inn døra med øl flaske i hånda? og gå rett og slett gå og pule rundt på alt og alle du finner?
Nei ellers takk! Det der kan du spare meg for! Sikkert kjempe koselig for de som får rytet billig og ælkis, men de ryktene kan jeg leve uten, gett! Og så er det den komentaren ALLE de eldre kommer med, hva med utanning?.. Ja hva med den? er ikke det mulig det eller og gå på skole mens du har en unge? Det er altså noe som kalles terettelegging.. At du kan ha ca 40 % fravær på vgs vis ikke det var mer, så der ser jeg ikke problemet i det hele tatt, også går det ann og fikse barnehage plass eller vis man er riktig heldig og har en i familien som er hjemme værende og kansje spørre de om de kan være dag mamma mens du er på skolen.. så det der er virkelig ikke noe problem..!
Og det med drikking og festing gidder jeg virkelig ikke komme inn på en gang! for det er bare en helt usakelig komentar! jeg greier meg virkelig uten akohol altså!
Og samme om jeg hadde fått unge nå eller om 20 år, ungen griner ikke mer/mindre nå fordet! er bare det at vi unge mødre/ gravide her inne velger og ta det annsvaret litt tidligere, og skifter bleier a gett, hva er det for en usakelig komentar?! Nei off..

Ups ble et ganske langt innlegg dette, men ville bare få frem åssen komentarer jeg har fått, men har fått snakket de ned i støvlene, så nå gjør de ikke annet enn og gratulere meg hihi så fikk satt de på plass gitt.. Så alle andre Tenåring/unge gravide/mødre.. STÅ PÅ! Og Gratulerer og lykke til!!!

[linepetrine]

Lykke til! Håper det går bra med dere!

[lillesilla]

tusen takk alt er bra med den lille nå iallefall og det går nok fint med hu/han helt ut også hihi
han/hu er i allefall veldig aktiv drev og sklei frem og tilbake og opp og ned på utralyden

[MKath]

Oj, her var det mye bra å lese! Veldig bra at det er sånne steder som dette, slik at det går ann å fortelle sin histore, samt å lese andres!

Fant ut at jeg var gravid for noen uker siden selv. Går nå snart inn i min 10. uke. Jeg er 17 år, blir 18 i slutten av mnd. Det var helt uventet, og ikke minst så lite planlagt som det går ann, men det tok ikke lang tid før jeg fant ut at abort ikke var noe for meg. Kjæresten er mye eldre enn meg (verdens BESTE kjæreste!!!) og helt i begynnelsen var det jo så klart snakk om abort. Vi bestilte time for ultralyd osv, og for å bestemme abort time. Jeg bare knakk sammen helt der jeg satt. Dette ville jeg ikke!

Det jeg var veldig uheldig med var at søsteren min også ble gravid SAMTIDIG som meg! (Hun er 20). Men siden hun ikke var i et fast forhold, bare "dater" faren til barnet bestemte de sammen at de skulle ta abort, og jeg tror hun tat det tungt at jeg skal beholde. Pappa støtter meg ikke i det hele tatt! Det er helt forferdelig. Min søster, mamma, pappa og meg har alltid vært en god, varm og åpen familie, og jeg får skyldfølelse av at familien nå er blitt til et galehus. (Overdrivelse så klart) Mamma sier hun ikke er enig i valget jeg nå har tatt, men har hun selvfølgelig støtter meg 100 %.

Vennene mine sier også det samme. Noen er enig, andre ikke, men de støtter meg. Det er vel egentlig bare én ting jeg gruer meg forferdelig til: nemlig skolen! Jeg går på en skole der det er MYE fordommer osv, og jeg vet veldig godt hva jeg går inn til. Alle vennnene mine går der, så jeg vil ikke bytte skole, men FY så mye jeg kommer til å bli baksnakket, og hvor mange kommentarer osv jeg har i vente. Vet at det kanskje er litt for tidlig å si slikt, men jeg kjenner denne skolen, jeg vet hvordan menneskene som går på den er, og det kommer (VELDIG MILDT SAGT) til å bli TØFT!

Jeg føler liksom at jeg allerde har fått mye motgang fra familien osv, og håper på å høre fra andre tenåringsmødre (eller snart mammaer). Jeg vil gjerne høre hvordan de har det/hadde det da de gikk gravide. Det siste jeg vil er å skuffe familien, men jeg føler at det blir feil å ta abort på grunnlag av hva ANDRE vil, og ikke meg selv. Jeg er bestemt i valget, jeg skal beholde! Kjæresten støtter meg også 100%, han vil dette han også.

Noe som også vil bli litt vanskelig er at han er australsk, men bosatt i England. Jeg vil da etter fødselen flytte over dit til han, men vil jeg virkelig takle å være borte fra familie og venner??

Som mye annet tenker jeg at jeg må ta tiden til hjelp, og at det mest sannsynlig ordner seg uansett!

[Luthien91]

Så bra at du står på ditt ser at du tenker mye likt som meg. selv om jeg planlegger å få barn og ikke har noen barn fra før.

Jeg kan nok ikke gi deg mye erfaring desverre. men lykke til

[linepetrine]

Høres ikke ut som en enkel situasjon du har havnet i MKath. Jeg ønsker deg, den kommende pappaen og babyen i magen alt godt og håper du kan finne masse støtte på Ung Mamma her inne.

[MKath]

Takk for varme ord! Gjør meg virkelig glad altsa, hehe. På tross av all motgangen jeg allerede har opplevd kjenner jeg at jeg begynner å glede meg! Er inne på flere nettsteder hver dag og leser, og leser! Er helt super fornøyd med mammanett også!!

[sissel86]

Hei!
Så spennende å lese alle innleggene her.. Jeg går vel under kategorien ung mor jeg også.
Er 23 år og snart 18uker på vei.
Graviditeten kom egentlig som et sjokk, men for all del barnet er veldig velkommen. Meg og samboer har vært sammen i 4 år og forlovet i 3 år, har kjent han i snart 8 år så vi kjenner hverandre inn og ut! Vi har et veldig stabilt forhold og koser oss sammen. Samboeren min er 26 år men ikke en dag eldre i hodet enn meg.. hehehe..

Jeg ble gravid med samboeren min en gang for 3 år siden og da valgte jeg og ta abort. Det var ett av de tøffeste valgene jeg har tatt i hele mitt liv. Årsakene til at jeg tok det valget var fordi jeg følte meg altfor ung, jeg bodde hjemme hos mamma, hadde ingen jobb, samboeren min hadde ingen jobb og jeg var livredd for at det var noe galt med barnet fordi jeg hadde drukket mange ganger og masse i løpet av den tiden jeg hadde vært gravid da.
Jeg kan ærlig si i dag at jeg angrer en del på valget som ble tatt da men samtidig så gjør jeg ikke det.
Jeg vet det var tøft for samboeren min for han hadde veldig lyst på barnet men jeg overkjørte han fullstendig i avgjørelsen min. Jeg tok vel egentlig det valget mens jeg var i litt panikk også.

Jeg tenker ofte på det barnet jeg kunne hatt nå og dette er noe jeg må tenke på for resten av livet så hvis det er noen som lurer på å ta abort, tenk dere nøye om, det vil forfølge dere resten av livet.

Men nå gleder vi oss veldig til spiren i magen min kommer, skal på ul på tirsdag så da får vi mest sannsynlig vite hva det blir å det gleder vi oss masse til.

Lykke til videre til alle andre unge mødre her inne!!

[linepetrine]

Hei Sissel! Takk for din ærlighet og deltagelse! Lykke til som mamma!

[linepetrine]

GOD NYHET!!!

http://linepetrine.blogspot.com/2009...iser-dere.html

[26939]

Vedlig spenndene å lese om andre her, som har blitt garvid tidlig. Jeg er nok også under kantogorien "ung mor"
Kjempebra klubb!
-Jeg er fran Ringerike, i Hønefoss og da jeg var 20 møtte jeg min kjære samboer, da begge var studenter i Oslo
-Ble gravid med nummer 1 januar 2007, da jeg var 21 år, sammen med min kjære smabo. Jeg følte meg klar, selom jeg var litt usikker på om jeg virkelig var gammel nok.
-Fødte en nydelig datter oktober 07
-Forlovet oss sommeren 2009 Vi startet også prøvingen på en lillebrøster, og i juli satt spiren på 2 PP!
-Venter nå vårt andre barn sammen, i mai 2010.
-Gifter oss sannsynligvis sommeren 2010!

[linepetrine]

Hei!

Så rørende flott historie

Lykke til!

Barna er livets blomster.

[26939]

Hei!

Så rørende flott historie

Lykke til!

Barna er livets blomster.

Hyggelig å møte degJa, helt sant

[rose.]

Hei! Er ung og gravid

Er gravid med min første, bf vil ikke ha så mye kontakt, pluss at han jobber på sjøen halve året så blir alenemor! Grugleder meg... Er utrolig mye ansvar, men så gleder jeg meg til å se nurket mitt Har nesten bare fått positive tilbakemeldinger om graviditeten så er veldig gla for det

[linepetrine]

Hei! Er ung og gravid

Er gravid med min første, bf vil ikke ha så mye kontakt, pluss at han jobber på sjøen halve året så blir alenemor! Grugleder meg... Er utrolig mye ansvar, men så gleder jeg meg til å se nurket mitt Har nesten bare fått positive tilbakemeldinger om graviditeten så er veldig gla for det

Gratulerer så mye og lykke til!

Velkommen hit til oss.

[catek]

Oj, her var det mye bra å lese! Veldig bra at det er sånne steder som dette, slik at det går ann å fortelle sin histore, samt å lese andres!

Fant ut at jeg var gravid for noen uker siden selv. Går nå snart inn i min 10. uke. Jeg er 17 år, blir 18 i slutten av mnd. Det var helt uventet, og ikke minst så lite planlagt som det går ann, men det tok ikke lang tid før jeg fant ut at abort ikke var noe for meg. Kjæresten er mye eldre enn meg (verdens BESTE kjæreste!!!) og helt i begynnelsen var det jo så klart snakk om abort. Vi bestilte time for ultralyd osv, og for å bestemme abort time. Jeg bare knakk sammen helt der jeg satt. Dette ville jeg ikke!

Det jeg var veldig uheldig med var at søsteren min også ble gravid SAMTIDIG som meg! (Hun er 20). Men siden hun ikke var i et fast forhold, bare "dater" faren til barnet bestemte de sammen at de skulle ta abort, og jeg tror hun tat det tungt at jeg skal beholde. Pappa støtter meg ikke i det hele tatt! Det er helt forferdelig. Min søster, mamma, pappa og meg har alltid vært en god, varm og åpen familie, og jeg får skyldfølelse av at familien nå er blitt til et galehus. (Overdrivelse så klart) Mamma sier hun ikke er enig i valget jeg nå har tatt, men har hun selvfølgelig støtter meg 100 %.

Vennene mine sier også det samme. Noen er enig, andre ikke, men de støtter meg. Det er vel egentlig bare én ting jeg gruer meg forferdelig til: nemlig skolen! Jeg går på en skole der det er MYE fordommer osv, og jeg vet veldig godt hva jeg går inn til. Alle vennnene mine går der, så jeg vil ikke bytte skole, men FY så mye jeg kommer til å bli baksnakket, og hvor mange kommentarer osv jeg har i vente. Vet at det kanskje er litt for tidlig å si slikt, men jeg kjenner denne skolen, jeg vet hvordan menneskene som går på den er, og det kommer (VELDIG MILDT SAGT) til å bli TØFT!

Jeg føler liksom at jeg allerde har fått mye motgang fra familien osv, og håper på å høre fra andre tenåringsmødre (eller snart mammaer). Jeg vil gjerne høre hvordan de har det/hadde det da de gikk gravide. Det siste jeg vil er å skuffe familien, men jeg føler at det blir feil å ta abort på grunnlag av hva ANDRE vil, og ikke meg selv. Jeg er bestemt i valget, jeg skal beholde! Kjæresten støtter meg også 100%, han vil dette han også.

Noe som også vil bli litt vanskelig er at han er australsk, men bosatt i England. Jeg vil da etter fødselen flytte over dit til han, men vil jeg virkelig takle å være borte fra familie og venner??

Som mye annet tenker jeg at jeg må ta tiden til hjelp, og at det mest sannsynlig ordner seg uansett!

Veldig kjekt å lese alle innleggene her først og fremst! Til deg Mkath så må du ikke tenke så mye på hva alle andre mener og tenker, det viktigste for deg no er at du tar godt vare på deg selv og det voksende liv inni magen din! er helt fantastisk å bli gravid, planlagt eller ikke. Eg var og er 19 år gammel og er 22 uker på vei. Eg visste at dette ville skuffe hele familien med tanke på at eg sku i militæret i mars 2010 og forsette på utdanningen min og ikke minst at meg å samboeren min hadde kun vert ilag i 4 mnd. Vi var også inne på abort, og bestemte oss faktisk på at det beste var abort. Men de timene før eg skulle bestille time, så var vi begge to skikkelige deppa og skjønte fort at dette barnet ville vi heller beholde og vi er et kjempe lykkelig samboerpar som gleder oss utrolig masse til nurket vårt kommer i Mai Familien fikk sin skuffelse og sjokk men støtter meg hundre prosent no og innerst inne trur eg alle gleder seg til babyen kommer selv om det sjeldent blir nevnt.

Dette er et valg som først og fremst står på deg, for det er din kropp og ditt liv, så har jo selvfølgelig BF noe han skulle ha sagt, men er jo kjempe bra at han støtter deg og vil det samme som deg! Eg trur du vil klare deg veldig fint når du flytter, hva med å se om du kan finne noen der han bur som og er unge og gravide? Venner vil du alltids få der du flytter Ønsker dere kjempe masse lykke til!

[bejbi]

jeg testet positiv idag..faktisk og ble ganske sjokkert, glad og overraska, siden jeg hadde en blendahvit test forrige uke (er idag 11dager over mens).
imorgen tenkte jeg å fortelle det til mine foreldre, selv om jeg bare er 5+5..
så håper de takler det fint jeg er jo ung.. men alikevel er jeg jo myndig også.. så er jo mitt valg
tanken om abort har ikke streifet meg engang!

[lillesilla]

Hei igjen!
Får vell nesten skrive litt her nå da..
Gutten har jo kommet, han ville ikke være inne lenger så han kom 4 november.. Han kom med den første snøen! hehe
Terminen var jo 5 januar så han kom 2 mnd fortidlig.. altså i uke 31..
Veene startet helt uten grunn og slimproppen gikk helt plutselig..

Alt gikk kjempe bra, han hadde ingen problemer i det hele tatt, han trengte ingen hjelp til pust eller noe, han var en sterk gutt rett og slett!
han var 40 lang og veide 1738g.. Stor til og være 2 mnd fortidlig..
Fikk beskjed at vi kom til og være på sykehuset frem til termin dato, og om vi var heldige så var vi hjemme rett før jul.. Men nei, vi kom hjem den 24 november! hadde bare tilbringt 20 dager på sykehuset!

Så vis noen andre står i fare sonen til og føde prematurt så finnes det solskinnshistorer også!!

[bejbi]

Hei igjen!
Får vell nesten skrive litt her nå da..
Gutten har jo kommet, han ville ikke være inne lenger så han kom 4 november.. Han kom med den første snøen! hehe
Terminen var jo 5 januar så han kom 2 mnd fortidlig.. altså i uke 31..
Veene startet helt uten grunn og slimproppen gikk helt plutselig..

Alt gikk kjempe bra, han hadde ingen problemer i det hele tatt, han trengte ingen hjelp til pust eller noe, han var en sterk gutt rett og slett!
han var 40 lang og veide 1738g.. Stor til og være 2 mnd fortidlig..
Fikk beskjed at vi kom til og være på sykehuset frem til termin dato, og om vi var heldige så var vi hjemme rett før jul.. Men nei, vi kom hjem den 24 november! hadde bare tilbringt 20 dager på sykehuset!

Så vis noen andre står i fare sonen til og føde prematurt så finnes det solskinnshistorer også!!

vel, GRATULERER med den lille