Her er det noe(n).

[Snehvit]

Igår kveld når vi skulle legge oss så stod jeg på badet alene.
Når jeg stod fremfor speilet og skulle til å pusse tennene begynte jeg plutselig å fryse.
Jeg ble kanskje litt redd med engang

Jeg sa " kan du gå bort" og da frøs jeg ikke lengere

Jeg er helt sikker på at det var noen der inne sammen med meg, men vet ikke hvem pappa kanskje..

Sambo tror ikke på slikt så jeg blir så usikker.


Men det er flere ganger jeg synes jeg ser skikkelser gå i stuen, og det er nesten som noen står kjempe nært så jeg kjenner pusten deres.
Det er litt ekkelt og

[wander]

Skjønner at du syns det er ekkelt, ja...

Jeg opplevde det samme da sønnen til faren min døde også. Hver gang jeg snakket om han så kjente jeg at han var der... og ene gangen ba jeg han om å forsvinne fordi jeg syns det var ekkelt - og så ble det borte.

[Lorien]

Fy søren så ekkelt...
Kan tenke meg det er litt ekstra vanskelig å oppleve slikt når du ikke får noen støtte/forståelse fra samboeren din.

[Snehvit]

men jeg blir så usikker på om det kan være noen i familien min som er gått bort for jeg får et grøss i kroppen når det skjer og hvis det skal være noen jeg kjenner skulle jeg kjenne en ro?

Når jeg står nede i gangen og ser opp i loftstrappen blir jeg plutselig kjemperedd og vil bare komme meg bort derfra ,føler meg sterkt uønsket der.
Det er så ekkelt..

[2barnsmammen]

Det kan være pappan din og selv om du føler deg ukomfertabel.
Jeg hadde mye av dette med min mormor,var ikke redd i starten,men så ble det for tett og for mye følte jeg,følte meg forfulgt til slutt,selv om mormor var den snilleste jeg viste om,så ble det litt mye.Og hun er ikke en person lenger vettu,så litt ekkelt kan det nok være.

Kvelden alt sluttet så såg eg henne for meg med sengen min sto og snakket,hørte ikke noe men husker eg såg munnen leet seg.så for hun,etter det merket eg ikke noe nærver,att hun var der lenger.

Tror igrunn det var godt for henne og slippe og få skikkelig fred då.
Hun var veldig urolig for meg før hun døde,ettersom jeg ikke hadde helt kontroll og styr på livet mitt,så tror det er derfor hun har vert der så lenge og ikke klart og slippe skikkelig.

Vi fikk aldri en skikkelig avskjed,selv om jeg satt med henne til hun døde,så gikk alt så fort til både koma og død.

Men viss du føler deg veldig uønsket så kan det være noen andre.
Jeg har følt dette også.

Følte meg så omringet en plass jeg var på besøk engang,jeg sto og snakket,følte meg helt omringet og att noen rett og slett skviste meg,jeg satte i et hyl på kjøkkenet deres til slutt,det var grusomt og såg masse farger ve siden av meg,jeg ble rett og slett jaget ut,klarte ikke vær der.

Dette kan ligge i huset deres.
Min søster bodde i et hus bygd opp av tyskerbraker,der var det så mye energi.Kan ligge i treet som huset er bygget av.

Kan og være noe me stedet huset er bygd på.

[Taratroll]

Skjønner at dette er skremmende, men jeg blir likevel fasinert. Overbevist om at det er mer mellom himmel og jord enn vi aner....

Glad jeg ikke merker slike ting selv, for jeg hadde sikkert daua av skrekk.

Fikk et eksempel senest i går. En kompis av en kompis hadde gått tur i skogene ved Nannestad med samboeren og bikkja.
Alle tre hadde merket at de ikke var alene, men da de snudde seg var det ingen der. Han løftet mobilen over skulderen og knipset et bilde. Og hva ser vi? Jo, en "røykskikkelse" noen meter bak dem. (Fikk se bildet i går, og det kan ikke forklares.)

[wander]

Så stilig at de fikk tatt bilde.

Hvordan reagerte hunden?

[Taratroll]

Så stilig at de fikk tatt bilde.

Hvordan reagerte hunden?

Vet ikke eksakt. Hørte bare at alle tre merket at det var noe(n) bak dem, så den har jo reagert.

[Snehvit]

Jeg tror på at det er mer i mellom himmel og jord enn vi vet om.

Har jo sett på åndenes makt og der har jo noen av åndene blitt nesten voldelige og det er skremmende, men hvis det er snille pappa som er her så skjer det ingenting

Jeg fikk aldri sagt farvel til han ennå han lå i sykeleie i 6 mnd før han døde, man sier ikke farvel når de enda er her
Men jeg føler noen ganger at det ikke er han som er her. At det er noen som jeg ikke har kjennskap til Og oftest synes jeg det er han eller håper på det.

Til tider tror jeg at jeg har blitt sinnsykt for jeg går og prater med han som han skulle være der sammen med meg ( når jeg er alene).

Men jeg liker ikke disse grøssene jeg får til tider.



Det fikk sambo se i går.. Katten ble skikkelig rar og satt å nistirret på noe i gangen.
Det var ingen der og sambo syntes jeg bare var dum

[7673]

skummelt sier bare jeg.... Men det er mer mellom himmel og jord en vi tror, er mange som opplever det...
sender deg noentil deg vennen. Håper det snart ordner seg.

[wander]

Jeg har vært på Alternativmessa i Oslo i dag, og da jeg og Markus på 11 tok aurabilde så kunne hun fortelle spesielle ting.

Hun fikk kontakt med faren til Markus. Hun sa at det var en som døde for 2-3 år siden og det stemmer jo det - det er 3 år i januar...

Og så sa hun at M (faren) henger igjen her fordi han trenger tilgivelse. Han har ikke klart å gå mot lyset fordi han trengte tilgivelse. Og så sendte hun han til det hvite lyset med tilgivelse. Jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe til, og hun sa etterpå at han nå var gått over.

Jeg følte at han var der. Før hun sa det. Jeg kjente at det ble kaldt og jeg grøss nedover nakken og ryggen.

(Jeg trodde faktisk at han hadde blitt healet for et par år siden av ei annen dame, men da stemte ikke det. Jeg håper hun som healet nå, virkelig har healet og ikke bare noe hun trodde, eller noe hun bare sa. Jeg følte at kulda og grøsninene ble borte, så jeg tror han gikk over nå. )

[Snehvit]

Jeg har vært på Alternativmessa i Oslo i dag, og da jeg og Markus på 11 tok aurabilde så kunne hun fortelle spesielle ting.

Hun fikk kontakt med faren til Markus. Hun sa at det var en som døde for 2-3 år siden og det stemmer jo det - det er 3 år i januar...

Og så sa hun at M (faren) henger igjen her fordi han trenger tilgivelse. Han har ikke klart å gå mot lyset fordi han trengte tilgivelse. Og så sendte hun han til det hvite lyset med tilgivelse. Jeg prøvde så godt jeg kunne å hjelpe til, og hun sa etterpå at han nå var gått over.

Jeg følte at han var der. Før hun sa det. Jeg kjente at det ble kaldt og jeg grøss nedover nakken og ryggen.

(Jeg trodde faktisk at han hadde blitt healet for et par år siden av ei annen dame, men da stemte ikke det. Jeg håper hun som healet nå, virkelig har healet og ikke bare noe hun trodde, eller noe hun bare sa. Jeg følte at kulda og grøsninene ble borte, så jeg tror han gikk over nå. )

Får håpe det for hans skyld at han gikk over.
Det kan ikke være lett for de heller å være fast her på jorden

Det hadde vært spennende å fått noen som kunne se ånder til å komme hit for å se hvem det er sm bor her sammen med oss, en sånn person som er på åndenes makt.

[wander]

På alternativmessen var vi på et foredrag med en mann som renser hus... husker ikke hva han heter, men kans sjekke det opp...