Gir opp å være foreldre sammen?

[MorElin]

Det er nokk veldig sjeldent. Så å si alle jeg kjenner har gått fra hverandre etter at de fikk barn Vi derimot har et mye bedre forhold nå enn vi hadde før jeg ble gravid. Men der er det ikke bare Mikael som spiller en rolle, men økonomi og alt for mye arbeid (sambo var i lære da og arbeidet sinnsykt mye uten å få overtid eller noe!)

Så flott at det går motsatt vei til dere! Det gjør det egentig her også...

Men jeg må bare spør: Du skriver at så å si alle du kjenner har gått ifra hverandre etter at di fikk barn. Mente du det slik du skrev det eller mente du at: så å si alle du kjenner som har gått ifra hverandre har gjort det etter at di fikk barn? Jeg er evig optimist å håper på den siste... For hvis du skrev det slik du mente det er det jo tragisk!! Rett å slett...

[missy_vikky]

Så flott at det går motsatt vei til dere! Det gjør det egentig her også...

Men jeg må bare spør: Du skriver at så å si alle du kjenner har gått ifra hverandre etter at di fikk barn. Mente du det slik du skrev det eller mente du at: så å si alle du kjenner som har gått ifra hverandre har gjort det etter at di fikk barn? Jeg er evig optimist å håper på den siste... For hvis du skrev det slik du mente det er det jo tragisk!! Rett å slett...

Ganske mange av parene jeg kjenner har gått fra hverandre når barnet har vært liten, under 1-2 år. Men nå kjenner jeg mange unge par! Nå har jeg utrolig mange venner som venter barn, å jeg håper at de holder sammen

Kjenner til og med ei som har fått barn med 2 forskjellige,og begge to har det blitt slutt med før barnet er 1 år....Men, de har nokk sine grunner! Men, æsj, nå blir jeg slaktet....Jeg mener at en bør kansje tenke seg litt om før en får barn med neste kjæreste da....

[Taratroll]

Men, æsj, nå blir jeg slaktet....Jeg mener at en bør kansje tenke seg litt om før en får barn med neste kjæreste da....

Skjønner hva du mener....

Men ikke alltid det hjelper å tenke.
Man vet aldri hva fremtiden bringer uansett.

[missy_vikky]

Skjønner hva du mener....

Men ikke alltid det hjelper å tenke.
Man vet aldri hva fremtiden bringer uansett.

Neida. Jeg har full forståelse for at når du møter neste "kjærligheten" i ditt liv så vil du ha barn med han og, men kansje vente lengre enn en måned før en prøver å få barn sammen...Hadde det blitt slutt mellom meg og sambo ville jeg ikke hatt nytt barn med neste jeg traff med en gang. En må liksom se forholdet ann om det er verdt å satse på. Første månedene er en ganske forelsket og da blir en fort litt blind....

[Taratroll]

En må liksom se forholdet ann om det er verdt å satse på. Første månedene er en ganske forelsket og da blir en fort litt blind....

Mitt syn er at det gjelder uansett om du har barn fra før eller ikke. Jeg personlig ville ikke fått barn med noen sånn umiddelbart uansett. Ja, jeg syns det er greit å bli godt kjent først.

Om man har barn fra tidligere forhold syns jeg ikke man trenger å være mer skeptisk i neste forhold. (Ble vanskelig å skrive de tankene der, håper det ble forståelig!)

[missy_vikky]

Mitt syn er at det gjelder uansett om du har barn fra før eller ikke. Jeg personlig ville ikke fått barn med noen sånn umiddelbart uansett. Ja, jeg syns det er greit å bli godt kjent først.

Om man har barn fra tidligere forhold syns jeg ikke man trenger å være mer skeptisk i neste forhold. (Ble vanskelig å skrive de tankene der, håper det ble forståelig!)

forstår, og er til dels enig. Mener ikke å være mer skeptisk, men for å unngå å få barn med flerne forskjellige fedre ( noe som kan påvirke barnet!) så bør en tenke seg om. Men det bør en jo uansett som du sier!

[Taratroll]

men for å unngå å få barn med flerne forskjellige fedre ( noe som kan påvirke barnet!) så bør en tenke seg om.

Tror ikke helt jeg skjønner hvorfor det er så ille?

(Har vi sporet av nå?)

[MorElin]

Ganske mange av parene jeg kjenner har gått fra hverandre når barnet har vært liten, under 1-2 år. Men nå kjenner jeg mange unge par! Nå har jeg utrolig mange venner som venter barn, å jeg håper at de holder sammen

Kjenner til og med ei som har fått barn med 2 forskjellige,og begge to har det blitt slutt med før barnet er 1 år....Men, de har nokk sine grunner! Men, æsj, nå blir jeg slaktet....Jeg mener at en bør kansje tenke seg litt om før en får barn med neste kjæreste da....

Helt enig med deg! Men man bør tenke seg om før man setter barn til verden UANSETT!!
Uansett...man vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg synes man bør VITE at man vil dele livet med barnefaren og hatt den følelsen litt lengre enn 2,5minutt... Og da snakker jeg om planlagte barn, merkelig det der, men det hender faktisk at noen barn kommer uanmeldt

[missy_vikky]

Tror ikke helt jeg skjønner hvorfor det er så ille?

(Har vi sporet av nå?)

Har noe med at barn får forskjellig behandling fra far til far. At et barn ser at faren til søsteren eller broren behandler det bedre enn seg selv kan umulig være kjekt for barnet! Eksempel....

Helt enig med deg! Men man bør tenke seg om før man setter barn til verden UANSETT!!
Uansett...man vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg synes man bør VITE at man vil dele livet med barnefaren og hatt den følelsen litt lengre enn 2,5minutt... Og da snakker jeg om planlagte barn, merkelig det der, men det hender faktisk at noen barn kommer uanmeldt

Enig.... Noen ganger blir en jo gravide med et "uhell" og det kan gå bra det Et vennepar av meg hadde vært sammen i 2måneder når de fant ut at hun var 2 måneder påvei...Hehe...Men de tok det med et smil og nå gleder de seg masse til å bli foreldre.

[Taratroll]

Har noe med at barn får forskjellig behandling fra far til far. At et barn ser at faren til søsteren eller broren behandler det bedre enn seg selv kan umulig være kjekt for barnet! Eksempel....

Det tenker ikke jeg på som et problem altså. Barnet vil jo uansett ha SIN far. Og en mors jobb er jo å sørge for at barnet har det bra i hjemmet. (Og om ikke stefar klarer å behandle barna noenlunde likt, så må hun jo rydde opp i det.)

Andre veien da... Om pappa'n og stemor får et nytt barn, så vil samværsbarn lide under at de ikke er stemors ekte barn? Nei, den kjøper jeg ikke....

Men det er kjekt å høre andres synspunkter. Lærerikt!

[missy_vikky]

Det tenker ikke jeg på som et problem altså. Barnet vil jo uansett ha SIN far. Og en mors jobb er jo å sørge for at barnet har det bra i hjemmet. (Og om ikke stefar klarer å behandle barna noenlunde likt, så må hun jo rydde opp i det.)

Andre veien da... Om pappa'n og stemor får et nytt barn, så vil samværsbarn lide under at de ikke er stemors ekte barn? Nei, den kjøper jeg ikke....

Men det er kjekt å høre andres synspunkter. Lærerikt!

Søskenbarna mine har det desverre sånn..Så jeg snakker fra erfaring. Dessuten var det ei her på mn (husker ikke hvem) som snakket om søsken som hadde forskjellig far der ene barnet fikk dyyre presanger og andre hadde fattig far osv. Jeg synes det blir feil vertfall...

Men mange klarer å samarbeide veldig bra

[Ronja]

Det tenker ikke jeg på som et problem altså. Barnet vil jo uansett ha SIN far. Og en mors jobb er jo å sørge for at barnet har det bra i hjemmet. (Og om ikke stefar klarer å behandle barna noenlunde likt, så må hun jo rydde opp i det.)

Andre veien da... Om pappa'n og stemor får et nytt barn, så vil samværsbarn lide under at de ikke er stemors ekte barn? Nei, den kjøper jeg ikke....

Men det er kjekt å høre andres synspunkter. Lærerikt!

Jeg har dessverre vokst opp sånn,og jeg var ikke samværsbarn men ble aldri godtatt av min stemor
Sitter midt oppi en slik problemstilling nå også med mine 2 eldste barn,hvor faren har ny kone,hun har 1 barn fra før,de har 1 felles barn.
Hun favoriserer sine barn.

[MorElin]

Enig.... Noen ganger blir en jo gravide med et "uhell" og det kan gå bra det Et vennepar av meg hadde vært sammen i 2måneder når de fant ut at hun var 2 måneder påvei...Hehe...Men de tok det med et smil og nå gleder de seg masse til å bli foreldre.

Det er slik det skal være!! HÅPE det varer ut og bort!!!

Jeg har dessverre vokst opp sånn,og jeg var ikke samværsbarn men ble aldri godtatt av min stemor
Sitter midt oppi en slik problemstilling nå også med mine 2 eldste barn,hvor faren har ny kone,hun har 1 barn fra før,de har 1 felles barn.
Hun favoriserer sine barn.

Huff, sånt er vanskli og veldi trist. Det blir jo egentli litt feil uansett...
- den "fattige" faren kan ikke kjøpe dyre gaver til sitt barn...
- den "rike" faren skal ikke være nødt til å kjøpe "billige" gaver til sitt barn fordi den faren til stebarne ikke har råd til noe dyrt.
- Om den rike faren kjøper dyre gaver til begge barna, vil kanskje den "fattige" faren føle at han kommer i bakgrunn...

Men...har vi spora av no???

[missy_vikky]

Vi har spora av litt mye ja hehehe..

[Taratroll]

Ok, vi HAR sporet av.
Men om man av en eller annen grunn gir opp å være foreldre sammen (som var tema) syns jeg ikke man kan gi opp å være "forelder" med en ny partner.

Man får ta godt vare på det/de barna man har selv om man skiller lag. Og selv om det kom noen triste eksempler her nå, kan faktisk barn med steforeldre/stesøsken/halvsøsken kalles svært priviligerte. De har mange rundt seg (dobbelt opp), noe som faktisk kan være svært så positivt.

[missy_vikky]

Ok, vi HAR sporet av.
Men om man av en eller annen grunn gir opp å være foreldre sammen (som var tema) syns jeg ikke man kan gi opp å være "forelder" med en ny partner.

Man får ta godt vare på det/de barna man har selv om man skiller lag. Og selv om det kom noen triste eksempler her nå, kan faktisk barn med steforeldre/stesøsken/halvsøsken kalles svært priviligerte. De har mange rundt seg (dobbelt opp), noe som faktisk kan være svært så positivt.

Men det har da ikke jeg sakt heller... Viss det blir slutt mellom meg og sambo (gud forby) og jeg møter en ny, så vil jeg sikkert ha barn med han og. Men da er det, som det alltid er, viktigt at jeg VET at han vil jeg være med,og at det ikke er sånn; han var kjekk, la oss få barn....Men det er min mening..

[mac]

Da fikk jeg vite idag at søster til mannen min har gjort det slutt med sin samboer nå i påsken. De har vært sammen x antall år, og har 2 barn sammen på 4 og 2,5år. Tenker bare på barna de har sammen jeg hvor forvirrende det må være at pappa plutselig ikke er der lenger.

[wander]

Det er kjempetrist for barn å oppleve at pappa eller mamma plutselig ikke er der mer, ja.

På en tragisk måte har gutta mine sluppet det; Jeg var aldri sammen med faren til han eldste, og jeg flyttet fra pappa'n til han mellomste før han var året, så han ble på en måte aldri kjent med å ha en familie med mor, far og barn...

Og jeg innrømmer at da jeg ble gravid med nr to så var jeg ikke sikker på forholdet med den blivende faren, men jeg ville ha et barn - han eldste var 7 år og jeg følte at jeg ville ha et barn til selv om jeg evt kom til å bli alene med to unger... Det var vel så egoistisk som det bare kan bli, men jeg ville ha barn, jeg... (Og faren og jeg hadde et veldig greit forhold den gangen, men vi bodde et stykke fra hverandre på den tiden. Så jeg trodde jo ikke at det skulle bli slutt, jeg ville tilogmed gifte meg med han... men jeg tenkte som så at om det skulle bli slutt så ville jeg klare meg alene...)

Så jeg er en av de som ga opp før ungen er året. Men, det var pga andre ting enn krangling og fælt forhold og slikt. Jeg bare sluttet å være glad i faren og savnet familien min og byen - så jeg valgte å flytte tilbake. Mulig jeg ga opp for tidlig, men jeg vet med 100% sikkerhet at eldste sønnen min og jeg hadde best av å flytte i hvert fall.

[Taratroll]

Men da er det, som det alltid er, viktigt at jeg VET at han vil jeg være med,og at det ikke er sånn; han var kjekk, la oss få barn....Men det er min mening..

Jeg forstår deg. Men mitt poeng er jo bare det at man aldri har noen garanti uansett. Hva hvis han nye går fra deg?
Fremtiden kan man bare ikke spå.
(Og da hjelper det liksom ikke om man var sammen 1 eller 6 år før man fikk et barn.)

Så jeg er en av de som ga opp før ungen er året. Men, det var pga andre ting enn krangling og fælt forhold og slikt. Jeg bare sluttet å være glad i faren og savnet familien min og byen - så jeg valgte å flytte tilbake. Mulig jeg ga opp for tidlig, men jeg vet med 100% sikkerhet at eldste sønnen min og jeg hadde best av å flytte i hvert fall.

Og her var vi tilbake til tema. Og jeg forstår deg Wander!
Jeg ga også opp før barnet var året, og det var jo nettopp av hensyn til barnet. Syns ethvert barn skal være skånet for så mye turbulens i et forhold. Man får en følelse på om dette vil rette seg eller ikke. I vårt tilfelle ville det ikke det, siden det var såpass mange faktorer vi ikke styrte over.

[missy_vikky]

Jeg forstår deg. Men mitt poeng er jo bare det at man aldri har noen garanti uansett. Hva hvis han nye går fra deg?
Fremtiden kan man bare ikke spå.
(Og da hjelper det liksom ikke om man var sammen 1 eller 6 år før man fikk et barn.)

Neida! Det forstår jeg og, men det er forskjeld på å være sammen i 1 år enn 1 måned før en finner ut at en vil ha barn sammen..hehe..Har en vært sammen i 1 år så kjenner en hverandre vertfall. Så er det de som har kjent hverandre hele livet og blir sammen og får barn etter kort tid, hver sin måte. Men jeg mener mer folk som IKKE kjenner hverandre, som kansje har kjent hverandre i 1 måned. Noen ganger er det jo real love, men det føles det jo somregel alltid første måneden....

[wander]

Men jeg mener mer folk som IKKE kjenner hverandre, som kansje har kjent hverandre i 1 måned. Noen ganger er det jo real love, men det føles det jo somregel alltid første måneden....

Faren til han mellomste og jeg hadde kjent hverandre i mange år da jeg ble gravid... man har ingen garanti uansett...

[missy_vikky]

Faren til han mellomste og jeg hadde kjent hverandre i mange år da jeg ble gravid... man har ingen garanti uansett...

Man har ingen garanti! Men sjansen er nå større mener jeg!

[wander]

Leste en artikkel i en eller annen avis for 2-3 år siden eller noe sånt. Artikkelen tok for seg statistikken for småbarnsforeldre. Og det er ganske mange som går fra hverandre de to første årene etter de har fått barn. Husker ikke hvor mange prosent det var, men det var ganske mange...

[missy_vikky]

Leste en artikkel i en eller annen avis for 2-3 år siden eller noe sånt. Artikkelen tok for seg statistikken for småbarnsforeldre. Og det er ganske mange som går fra hverandre de to første årene etter de har fått barn. Husker ikke hvor mange prosent det var, men det var ganske mange...

Det er utrolig mange. Synd at det skal bli slik, men for mange er det jo utrolig forståelig!

[Sann]

Helt enig med deg! Men man bør tenke seg om før man setter barn til verden UANSETT!!
Uansett...man vet ikke hva fremtiden bringer, men jeg synes man bør VITE at man vil dele livet med barnefaren og hatt den følelsen litt lengre enn 2,5minutt... Og da snakker jeg om planlagte barn, merkelig det der, men det hender faktisk at noen barn kommer uanmeldt

Det er nok bare i en rosarød verden alle barn er planlagte....og hvem idag kan garantere at forholdet holder forever? De fleste vil vel det, og tror og "vet" det....men skilsmissestatistikken viser jo at ting forandrer seg underveis. Men, det er klart, som et slags "drømmesituasjon" er det vel fint å tro at man kan vite sånne ting. Det i seg selv er jo utopisk.

Det tenker ikke jeg på som et problem altså. Barnet vil jo uansett ha SIN far. Og en mors jobb er jo å sørge for at barnet har det bra i hjemmet. (Og om ikke stefar klarer å behandle barna noenlunde likt, så må hun jo rydde opp i det.)

Andre veien da... Om pappa'n og stemor får et nytt barn, så vil samværsbarn lide under at de ikke er stemors ekte barn? Nei, den kjøper jeg ikke....

Men det er kjekt å høre andres synspunkter. Lærerikt!

Nemlig. Jeg er stemor og venter barn med barnefaren. Mitt stebarn gleder seg veldig! Han har ønsket seg søsken kjempelenge, og at det ikke er mamma og pappa som får et sammen spiller ingen rolle for ham; jeg er jo en av de tre omsorgspersonene han har og han er like glad over at jeg er moren til det kommende søskenet som om hans biologiske mor hadde vært det - det er jeg fullstendig overbevist om.

Søskenbarna mine har det desverre sånn..Så jeg snakker fra erfaring. Dessuten var det ei her på mn (husker ikke hvem) som snakket om søsken som hadde forskjellig far der ene barnet fikk dyyre presanger og andre hadde fattig far osv. Jeg synes det blir feil vertfall...

Men mange klarer å samarbeide veldig bra

En dårlig erfaring betyr ikke at det er slik generelt. Det finnes mange type familjeforhold, og selv om de ikke er tradisjonelle, med mor, far og felles barn...så betyr det ikke at de er dårlige. Det er som du sier; mange klarer å samarbeide veldig bra. Og, tenker man etter så får de fleste barn et flott forhold til sine halvsøsken, spesielt hvis de vokser opp sammen - den kjærligheten og samholdet er også viktig og betydningsfull. Hvis ikke mor/far skal unnes flere barn blir kanskje det førstfødde uten søsken....? Er ikke sikkert at det er det beste for barnet heller.

For å komme tilbake til grunnproblematikken: Ingen familier er like, så man kan ikke dra alle over en kam og si at 'slik er det'...uansett om det gjelder å gå fra hverandre når barna er små eller andre forholdsproblem. Noe funker for noen - og ikke for andre. Et barn kan redde et dårlig forhold, men også gjøre at det går under. Alt henger sammen med menneskene i forholdet og forholdets fundament.