Overvekt hindret meg i å få flere barn

Overvekt hindret meg i å få flere barn

Jeg har hele livet slitt med overvekt. På det meste veide jeg 155 kilo og turte ikke vise meg utenfor huset. For 6 år siden fikk jeg en datter, og vi ønsket at hun skulle få et søsken. Men årene gikk, og det så ut til at overvekten ville hindre meg i å få flere barn hvis jeg ikke gjorde noe drastisk, forteller denne kvinnen. Les hennes historie her.

Jeg har hele livet slitt med overvekt. Men etter å ha funnet mannen i mitt liv var vi så heldige å bli foreldre til ei nydelig tulle i 2000. Da hun var 4 år bestemte vi oss for å gi oppfylle hennes største ønske og gi henne et søsken. Men på grunn av overvekt og prevensjonssprøyte mistet jeg menstruasjonen i 3 år. Men etter alternativ behandling og til sist en p-pillekur fikk jeg menstruasjonen tilbake.

Fange i eget hjem
Da startet mitt livs største kamp mot kiloene. Vi var kommet til 2006 og jeg veide på det meste 155kg og var en fange i mitt eget hjem. Turte ikke å vise meg offentlig, og orket ikke være med den skjønne datteren min på noen aktiviteter. Livet var ikke lett å leve... Jeg hadde det ikke bra. Og min mann og datter hadde det heller ikke enkelt ettersom min sinnstilstand ikke gjorde meg til en enkel person å leve med.

Min datter ble mobbet på grunn av min overvekt
Da jeg skjønte at min datter ble mobbet av andre barn pga mitt utseende, og hun spurte meg hvorfor jeg alltid var så trist - innså jeg at jeg hadde nådd bunnen. Og at jeg måtte gjøre noe for å redde mitt eget liv. Men også mitt samliv med mann og barn. Hvis jeg ikke fikk hjelp ville jeg dø! Enten av overvekten i seg selv, eller pga depresjonene som fulgte med.

Reiste på opptreningssentre
Jeg byttet fastlege. Da han spurte meg hva han kunne hjelpe meg med, begynte jeg å gråte og sa: "Jeg er dødelig overvektig - og trenger hjelp! Jeg ble sendt på forskjellige opptreningssentre som fokuserte på trening og kosthold. Dette førte til vektnedgang. Men det gikk også ut over familiens kvalitetstid. Jeg var mye borte. Alt fra noen uker - til over 3 mnd. Da stilte min supre mann opp og tok seg av datteren vår og hjemmet. Jeg tror ikke alle menn hadde taklet eller godtatt en slik utfordring.

Stopp etter 35 kilo
Etter å ha slanket bort 35 kg stagnerte vekten til tross for at jeg "trente som en toppidretts utøver". Så fikk jeg beskjed om at jeg aldri ville klare å bli normal vektig pga noen hormoner som produseres i tynntarmen. Skulle jeg altså aldri få oppleve å gi min datter en bror eller søster? Siden jeg da først måtte klare å slanke meg. Mye tårer og fortvilelse fulgte i en periode. 

Operasjon siste utvei
Så bestemte jeg med for å ta en slankeoperasjon. Men jeg var ikke "syk nok" til å få den av det offentlige. Da måtte jeg ha stått på venteliste i over 3 år. Det hadde ikke jeg tid til. Jeg følte at min biologiske klokke tikket hvis jeg skulle oppfylle min datters største ønske om en lille bror eller lille søster. Derfor betalte jeg over 140.000 kroner selv og ble operert på et privat sykehus i desember 2008. Det ble en annerledes julefeiring...

Slanket seg 83 kilo til
Det er ikke en enkel løsning å ta en slik operasjon. Men til tross for smerter og motgang, samt noen små ulemper som jeg må bære med meg resten av livet på grunn av operasjonen synes jeg absolutt det er verdt det. Ett år etter operasjonen er jeg i 100% jobb, og er endelig blitt normalvektig etter å ha slanket meg 83 kg siden 2006.

Desverre må jeg sloss med skattekontoret - En kamp jeg tapte! Jeg håpet å få tilbake 28 prosent av sykdomsutgiftene etter operasjonen. Men dette godtar ikke skattekontoret og fylkesmannen. Så derfor har jeg det nå veldig trangt økonomisk. Men jeg bare smiler alikevel... For endelig kan jeg oppfylle min datters høyeste ønske!

Endelig!
Jeg er nemlig gravid, og har termin 17 august i år. Jeg vil si til andre: Stå på jenter og kjemp for dine drømmer! Ikke gi deg uansett hvor mye motgang du møter. DU kan klare ALT - hvis du bare ønsker det sterkt nok og kjemper for å få det til.

Håper min historie kan inspirere andre til å ikke miste håpet...