Fødsel ble akutt keisersnitt

9.mars 2000. Fødselen er i gang. Etter over et døgn med "minirier", er det på tide å dra. Vi kom til sykehuset ca. kl.21.00. Jeg blir undersøkt, og har kun en cm. åpning, men siden riene var regelmessige, ville de ikke sende oss hjem igjen. Jeg fikk klyster, og vi ble lagt inn på et rom. Jeg prøvde å sove litt, men det var ikke så lett. Vi satt for det meste å spilte kort. Ca. kl. 02.00 ble jeg undersøkt igjen, og hadde da 3 cm. åpning. Vi ble flyttet inn på fødestua, og fikk sove litt begge to.

10.mars ble jeg vekket av jordmor og sykepleierstudent. Kjempe koselige begge to. Jeg ble undersøkt igjen kl. 08.00, og hadde fremdeles bare 3 cm. åpning. Vi fikk frokost, og jeg ble satt på drypp i 09.30 tiden. Riene ble sterkere, men ikke sterke nok. Kl.10.00 ble vannet tatt. Smertene ble da så sterke, at jeg holdt på å besvime. Kl. 10.45 fikk jeg epidural, det var deilig. Jeg hadde da 5 cm. åpning i det ene øyeblikket, og 10 cm. like etterpå. Det gikk altfor fort, og riene var så kraftige at det gikk utover babyen vår. Han tålte ikke disse kraftige sammentrekningene og hjertelyden hans ble stadig svakere. Legene bestemmer seg for keisersnitt. Jeg skulle få spinal bedøvelse, og Tommy, mannen min, skulle få være med. Plutselig fikk legene mer hastverk. De hadde ikke tid til å vente på virkningen av spinalbedøvelsen likevel, så jeg måtte ha narkose. Jeg fikk panikk, og ble helt hysterisk. Jeg trodde det var noe veldig galt, og at vi kom til å miste bebien vår. Det var helt grusomt. Klokka 12.30. ble jeg kjørt av gårde til operasjonsstua. Det eneste jeg husker derfra, er en gjeng med stressa, grønne folk. Jeg ble flytta over på en benk og fikk en maske over ansiktet, så ble alt svart...

Gutten vår ble løftet ut av magen min kl. 12.44. Han skrek med en gang, og tisset på legen :o) Siden jeg fremdeles var under narkose, var det Tommy som fikk hilse på Lillegutt først. Det var stort for ham. Jeg våknet kl.13.45, og fikk besøk av Tommy og lillegutt med en gang. Lillegutt ble lagt til brystet mitt, og jeg kjente lykkefølelsen boble i meg. Følelsen jeg hadde er ubeskrivelig. Jeg var ganske neddopet, men jeg husker så vidt at jeg spurte om han hadde 10 fingre og 10 tær. Vi visste ikke på forhånd om vi skulle få en gutt eller en jente. Jeg følte på meg hele svangerskapet, at det var en gutt, og jeg fikk rett. Jeg hadde visst også sagt at jeg snart ville ha en til, men det husker ikke jeg... :o)

Da jeg hadde våknet skikkelig, fortalte Tommy meg at jeg hadde hatt en alvorlig allergisk reaksjon på narkosen. Blodtrykket mitt falt, og pulsen steg. Jeg ble rød/blå, gikk inn i sjokk, og hovnet opp som en ballong. Det kunne gått veldig galt, men takket være rask reaksjon fra legene, så gikk det bra. Pga. dette tok det veldig lang tid før jeg kom til hektene igjen.

Dagen etter ble jeg hentet av en trillegutt. Jeg måtte ned på røntgen og ta bilder av magen min. De manglet ei saks på kirurgisk avdeling!? Heldigvis var den ikke inni meg. Det viste seg senere at de hadde telt feil. Helt utrolig at det går an, spør du meg...

Som du kanskje skjønner, så ble ikke fødselen helt som forventet. Følte meg i grunnen ganske snytt. Første gang jeg så lillegutt, var han jo allerede vasket og kledd. Jeg så han faktisk ikke naken før han var 6 dager gammel. Men jeg er jo sjeleglad for at alt gikk så bra som det gjorde, og for at jeg nå er Mamma til verdens deiligste gutt. :o)