Babyen lå på tvers

Babyen lå på tvers

Fødselen ble i gangsatt, men ved 6 cm åpning stopper alt opp. Denne babyen hadde ikke tenkt seg ut, og det kunne den faktisk ikke heller. Den lå på tvers i magen, og måtte komme til verden ved hjelp av keisersnitt. Les historien. 

En lørdag ble jeg innlagt på observasjonsposten på det lokale sykehuset i min hjemby, på grunn av svangerskapsforgiftning. Legene hadde bestemt at de ville sette i gang fødselen, siden jeg allerede var på overtid. Samme dag ble det satt en modnings pille, de rakk å sette 2 stk denne dagen..

Dagene gikk og jeg fikk 2 piller om dagen i 3 dager, siden jeg fikk så kraftige modnings rier etter pille nr 2 var de skeptisk til å sette de siste pillene. Tidlig på dagen den 25.08 gikk slimproppen. Modningsriene kom og de forsvant, og jeg fikk enda en pille senere på dagen og ingenting skjedde...

Samboren min var hos meg så og si hele tiden, men måtte desverre reise hjem på kveldene. Den siste natten, 30 minutter etter at han hadde reist, fikk han en telfon fra fødeavdelingen med spørsmål om hvor langt unna han var. - Snu! Vannet har gått!

Vannet gikk ca 00.45. Riene kom med engang som ett skudd. Jordmor foreslo at jeg skulle gå og sette meg litt i dusjen, mens hun fikk skiftet på sengen som selvfølgelig var kliss våt av foster vann. Jeg satt fortsatt i dusjen da samboeren kom tilbake på sykehuset, han hadde fått seg noe å spise og litt kaffe innabords så han var litt piggere enn hva han var når han dro.

Etter ca 30 min til i dusjen ville jeg tilbake til senga. Nå var riene så sterke at jeg ikke klarte å gå, så jordmor måtte løpe å hente en rullestol. Etter 20 min i sengen fikk jeg veldig presse trang, men jeg hadde ikke åpning på mer enn 1 cm. Dette bekymret Jordmor litt så jeg ble kjørt over til fødestuen, hvor jeg kunne få smertestillende.

På føden fikk jeg lystgass og tilbud om akupunktur. Jeg hadde sagt klart ifra på forhånd at jeg IKKE skulle ha epidural, så jeg takket ja til akupunktur. Men hun som skulle sette nålene var så opptatt så hun ville ikke rekke innom meg. Jeg jobbet meg så godt jeg kunne igjenom riene med lystgassen. Etter en time hadde jeg det så vondt, og dette så samboer. Han og jeg hadde avtalt på forhånd at hvis han så at jeg hadde det helt forferdelig så skulle han sette ned foten og be dem gi meg epidural. Så etter enda en time ble det satt epidural, men den hjalp ikke noe på meg. Så det følte jeg som bortkastet med tanke på min sprøyteskrekk.

Jeg åpnet meg med 1 cm i timen, men når jeg var på 6 cm var det full stopp. Da bestemte de seg for å sette en sånn som måler pulsen til babyen i hodet til babyen. Den tråden var skikkelig ekkel, for den rørte jo på seg når babyen rørte på hodet. Babyen hadde det bare bra inne i magehuset sitt.

Tiden gikk og det var gått enda 3 timer. Hyppigheten på riene var nå med 1minutts mellom rom, men ingen større åpning. De ville gi det en time til og se om jeg åpnet meg mer.

Etter ca 10 timer med presse trang og kun lystgass som eneste fungerende smertestillende kom overlegen inn og sjekket babyen. Han fant da ut at babyen ikke hadde festet hodet før fødselen og satt nå fast på tvers i bekkenet mitt. Så det var ikke så rart jeg hadde vondt i hoftene.

Overlegen beordret keisersnitt, så da bar det inn på operasjons salen. Samboer var kjempe flink og var med meg hele tiden. Inne på operasjons salen fikk jeg satt Spinalbedøvelse og den fungerte med engang. Samboeren sto tåre våt ved siden av meg mens de opererte. Etter noen surklelyder så hørte vi verdens vakreste lyd, babyen som gråt. Samboeren ble med babyen hele tiden, mens jeg ble sydd og sendt til oppvåkningen. Jeg fikk sett babyen min skikkelig for første gang kl 18.30 om kvelden, da var jeg kjørt opp på rommet mitt på barsel. Samboeren hadde da reist hjem, for han hadde tross alt vært oppe i nesten 2 døgn, men kom opplagt og uthvilt tilbake dagen etter.

Babyen som er en liten gutt ble forløst presis 13.30. Veide 4340 gr og var 53cm lang. Han hadde fått litt skjev nese av å ligge fastklemt i bekkenet mitt, men nesen er helt rett og fin i dag.

Det var en lang og slitsom fødsel, men alt gikk bra til sist. Vi koser oss kjempe masse med vår lille Lucas som allerede har rukket å fylle 5 måneder nå.