Ja, den egentlige veilederen min er på ferie, så jeg har fått en midlertidig veileider. Hun suger.
Jeg tror hun er monster av PMS. Skikkelig Jeckyl and Hyde, umulig å forutsi. Hadde jeg hatt henne som veileder så hadde jeg aldri kommet meg gjennom disse ukene, det er jeg helt sikker på.
Hun har en egen evne til å få deg til å føle deg fryktelig i veien. Fordi man ikke kan noe, og trenger henne til å hjelpe seg. Hun vil ikke ha meg med, sender meg avgårde for å gjøre andre ting, virker oppgitt når jeg sier at jeg er usikker, setter meg til oppgaver jeg ikke har lov til å gjøre, og ber meg gå vekk. Og det verste er, det er HUN som sier at jeg skal gå med henne!
Vi har fått streng beskjed av skolen at vi ikke skal røre medisiner. Vi skal ikke engang røre tralla medisinene finnes i ettersom vi kan klandres dersom noe skulle gå galt (og det har skjedd tidligere, noe som er grunnen til at forbudet er satt inn), og hva satte hun meg til? Ja, nettopp, putte multidoser klart for pasientene. Hun hadde dårlig tid og ville bli ferdig før hun skulle hjem, og satte meg derfor til dette. Jeg spurte: "Har jeg egenlig lov til å gjøre dette?" Hun ble sint, "Selvfølgelig har du det!" "Men, jeg har ikke lov til å ha noe å gjøre med medisiner overhode..." "Jammen, herregud, jeg overvåker jo, jeg må dobbelsjekke uansett. Dessuten, alle MINE studenter har klart å gjøre det der, en har tilogmed satt sprøyte (noe som VIRKELIG ikke er lov, rett og slett fordi vi ikke har noen gjennomgang av prosedyren ved det)."
Mange tenker nok, du kan jo bare nekte! Vel, jeg føler ikke at jeg kan det, hun misliker meg allerede, og jeg liker ikke konflikter. Jeg er en usikker student som ikke føler jeg kan gjøre annet enn å stole på veileder, jeg synes ikke det er enkelt å skulle si nei. Så jeg gjør den jobben jeg blir satt til, så nøye som jeg overhode klarer, med skolens advarsler rungende i ørene og kinnene blussende røde fordi jeg vet at det jeg gjør er så fryktelig galt. Alt i håp om at Hyde ikke skal poppe frem igjen -_- Heldigvis bare en dag igjen med henne før min veileder kommer tilbake igjen. Herregud som jeg gleder meg!
---
Vesla jobber nok med noen tenner, for hun klør som en galning. Mannen min tror også at jeg har ødelagt henne, for hver gang jeg er hjemme så skal hun bare sitte på fanget, hele tiden. Får hun ikke det så sutrer og gråter hun. Dersom hun sitter og leker, og hun ser meg gå, hyler hun høylydt og sutreer og gråter til jeg kommer tilbake igjen. Og det gjør hun visstnok bare når jeg er hjemme. Jeg mistenker at hun vet at hun kan sno meg rundt lillefingeren. At jeg kommer løpende bare hun skriker høyt nok. Ikke bra..
Jeg har ikke klart å begynne på treningen min enda, ettersom mannen min var hjemme i dag (han skulle egentlig øve med bandet) og jeg ikke føler for å danse i 45 minutter foran han. x) Either way så er jeg helt utslitt etter i dag, kramper i beina og låra, grusomt irriterende, så jeg hadde ikke orket uansett tenker jeg.

Kommentarer
Uff, kjenner meg igjen i
æsjameien