Nytt liv

Sønnen min er 1 år og jeg har fått meg kjæreste. Jeg lurte veldig på når denne tiden skulle komme at jeg faktisk hadde lyst på en ny kjærest etter faren til barnet mitt. Trodde alle mannfolk var likens, men jeg tok tydeligvis feil. Heldigvis :)

Siden jeg ble mamma så klarte jeg ikke se på en mann, jeg hadde ikke løst å bli forelsket for jeg tenkte nok at alle mannfolk var likens og jeg orket ikke å bli såret mer + at sønnen min hadde kolikk i 3-4 måneder å tok alt av energi jeg hadde. Men nå når sønnen min har passert 1 år og jeg flyttet nord til familien min så ble det andre boller.

Jeg har hatt en bestevenn i 6 år som jeg utrolig nok klarte å falle for. Så fort han fikk møtt sønnen min så tok han, han til seg og var flink fra dag 1. Det er noe jeg IKKE er vant med. Faren til barnet mitt bryr seg ikke 1 sekund, men etter jeg så at min nye kjæreste bryr seg veldig om sønnen min så bryr jeg meg ikke noe om det. Jeg elsker det jeg ser om dagene <3

Alt er så bra om dagene, men jeg savner selvfølgelig vennene mine nedi sør. Her i nord har jeg nesten ingen lenger etter jeg flyttet for 6 år siden.