Bloggen til Liiiitja

Da har jeg vært på måneden's ultralyd :) og fikk forsikret meg om at jeg får en jente :) på 18-ukerskontollen lå navlestrengen mellom bena og jordmor ville ikke si noe for sikkert. Men jente det blir det :D så spennende <3 er straks i uke 25 og tiden renner i fra meg.. Har fortsatt ikke handlet inn noe, har bare fådd en del ting til familie og venner, som seng og vugge og slike ting.. Så har en stor del og handle enda :) og gleder meg til vi skal kjøre inn til Trondheim for og storhandle til lillejenta mi <3  samboer og jeg har det så bra som aldri før!

Hei. Lenge siden siste blogg-innlegg nå.. Har fortsatt ikke noe internett, for de fra ventelo har sirup under føttene.. Men uansett..

Da har jeg endelig kommet i orden i huset :) har ikke Internett der enda, så derfor ikke noe oppdatering.. Bruke to dager på og flytte alt inn i huset, og er såvidt fådd alt inn i skap og alt der ting skal være. 

Da har de andre flyttet ut av huset og det er klart for at jeg kan ta over. Skal ha med meg ei venninde og vask over hele huset, også kommer flyttelasset imorgen ettermiddag :) skal bli kjempe godt i komme i ry større hus med 4 soverom så babygullet får et eget rom etterhvert.

Har bestemt meg for og la det gå en liten stund til før jeg snakker med han.. Etter at jeg fant ut om han og Sandra har jeg vært en helt annen person.. Har visst han minimalt med kjærlighet og til tider ignorert han.. Tror han skjønner at noe er på ferde.. For han at vært en "drømmekjæreste" siden det.. Kommer og koser og skal være så god.. 

Men er det bare et spill, eller han han faktisk dårlig samvittighet? Kjenner jeg får en klump i magen vær gang han får ei mld, og når noen ringer..

Har vært opp til ei venninde nesten i hele dag.. og fikk ei mld om at samboer skulle være sjåfør ikveld på noen venner av oss.. og tenkte at en kveld hjemme alene hadde vært godt.. Han skulle kjøre i halv ti tiden.. fikk ei mld om der han lurte på om jeg kom nedover.. siden venninda mi bor rett oppi gata tar det 2 min å gå.. Jeg lurte svært på hvordro han ville at jeg skulle komme hjem.. noe han aldri spør om ellers.. å hadde et håp om at han skulle snakke med meg, og innrømme alt.. men det jeg kom hjem til var: hjemmelaga pizza, telys og film..

Fikk ikke sove inatt.. Har bare logget og tenkt på hva jeg skal si t samboer.. Kom fram til at jeg skulle ta det opp med han idag.. Men når det kommer til stykke så feiger jeg ut.. Er så redd for hvor sint han blir.. Føler at det jeg har gjort er ganske slemt.. Og urespektabelt ovenfor han.. Jeg har snoket på tlf hans.. 

Måtte ha noen og snakke med om alt dette.. Og besøkte ei venninde igår.. Fortalte henne alt som har skjedd.. Og hun ble helt sjokkert.. Kanskje ikke så rart.. Men uansett hun syntes så synd på meg.. Så hun tilbydde seg og bli med inn til byen, selv om hun kom hjem fra nattevakt da vi skulle dra.. For ville ikke konfrontere han før ultralyden og lage en utrivelig situasjon på en dag som skal være fin.. Så hun ble med sammen med meg, samboer og "elskerinna"..

Idag har dagen virkelig gådd i grus.. Har en god stund hadd en del mistanker og frustrasjon.. Men har tenkt at det helt sikkert har vært hormonene som har tadd overgrep.. Men usikkerheten tok tak og jeg gjorde noe jeg ikke skulle gjort.. Jeg så på tlf til min samboer.. Og der fant jeg noe aldeles uhyggelig.. 

Har da vært i rettsak, og det gikk no helt ok egentlig.. Fikk no sagt det æ ment og mamma fikk det hu fortjent..