sukk...

I dag er jeg i skikkelig sippehumør, og syns bare syns på meg selv. Stakkars mannen min holder avstand så godt han kan. 

Jeg klarte ikke å få sove i natt pga bekkensmerter, dvs, jeg fikk vel noen timer søvn for jeg våknet (og da må jeg jo definitivt ha sovet :)) med stiv nakke og skulder, sulten og kvalm, med et merkelig minne om at jeg lå våken i natt og lurte på hvem som sto på kjøkkenet og stekte pølser mitt på natta siden det luktet så utrolig kvalmende av stekte pølser. Nå var det selvfølgelig ingen som hadde stekt pølser i natt, så det er vel nok et tegn på at jeg må ha sovet noe. Uansett, spiste tappert havgregryn og melk til frokost, som kom i retur 5 min senere. Når skal jeg bli kvitt kvalme og oppkast tro? Er 15 uker + 2 dager i dag. Huden klarer heller ikke å bli vandt til hormonene mine, har flere kviser nå en jeg hadde på det værste i tenårene. Å så var det bekkenløsningen da, i dag gjør det vondt når jeg ligger, står og går. Fysioterapien som jeg startet med i går ser nesten ut til å gjøre det værre, mulig det er tilfeldig, skal ha ny time til fredag igjen, så får vel se.

I går postet jeg et brev til min venninne som bor 6 timers kjøring unna. Det er et brev med profilbilde av ansiktet til lille gutten i magen min :) Regner med hun åpner det mandag kveld :) Hun blir den første jeg forteller nyheten til, og jeg gleder meg så utrolig til å ha en å prate med! Vi har planlagt en storby weekend i slutten av denne måneden (krysser finger for at formen min bedrer seg innen da), og jeg ser så utrolig frem til en helg med masse venninnetid!  Det skal også være mulighet for spa til en billig penge på hotellet, slik at jeg kan slappe godt av innimellom spaserturer og shopping :)  

Nå skal jeg legge fra meg tørre flattbrød og cola, og prøve meg på grønnsakssuppe, og håper at resten av dagen blir bedre enn starten. Hjelper alltid litt å skrive ut frustrasjon og klager uansett :)