Barnets utvikling

Over 90 prosent av norske foreldre er fornøyde med barnas barnehagetilbud. Dette viser en undersøkelse Kunnskapsdepartementet har gjennomført om foreldres tilfredshet med barnehagetilbudet. Barnas trivsel og det sosiale miljøet scorer høyt.

En au pair kommer til Norge for å delta i familielivet hos en norsk familie, og lære mer om norsk kultur og dagligliv. Au pair'en bor hos dere og dere må hjelpe henne/han med å tilpasse seg et nytt land. En au pair kan passe barna dine og gjøre enkelt husarbeid. Fri kost, losji og lommepenger. Au pair skal også ha mulighet til å delta på norskkurs i nærheten. Om du ønsker en Au Pair må du kontakte en organisasjon som formidler dette.

Lære å bruke PC skal være moro
Mange mener at barn må ha det moro for å kunne utvikle seg. Pedagogiske program på PC bør derfor ha en viss underholdningsverdi. Barn er uredd overfor teknologien og blir fort kompetente og kresne brukere.

Ida Jæger er styreleder i Austad Barnepark, og mener flere burde vurdere barnepark som alternativ når man har behov for barnepass. Opprinnelig ble barneparkene drevet av lokallag av sanitetsforeninger, husmorlag ol. og var et tilbud til barn som bodde i umiddelbar nærhet, man kunne alltid gå til parken.

De siste årene har gamle tradisjoner blitt hentet frem igjen.
Flere og flere foreldre velger å bære barnet sitt i sjal, slynger eller bæreseler, og i løpet av kort tid har det blitt mer vanlig å velge alternativt når man skal ha bæreutstyr. Det har lenge vært kjent at premature barn som bæres inntil foreldrenes kropp generelt sett vokser bedre, legger raskere på seg, har færre infeksjoner og kortere sykehusopphold.

Hva er en dagmamma?
En dagmamma passer barnet hjemme hos seg selv, eller hos deg. Barnet ditt kan ofte bli passet på sammen med dagmammas egne barn, eller andre barn hun også passer. Det finnes mange private dagmammaer. Kanskje er dagmamma en du kjenner godt, en venn eller en slektning?

Fantasivenner er et vanlig fenomen. Mer enn halvparten av alle barn mellom tre og ti år har fantasivenner. Det er noe mer vanlig hos jenter, enn gutter. Det er like vanlig i førskolealder (3-6 år) som hos barn som har begynt på skolen.

Barn under to år vil kunne merke fraværet av en som har pleid å være der, og kan se på et bilde, peke og spørre ”henne?”. Små barn under tre år fatter ikke hva døden innebærer, men de vil kunne oppfatte at personen er borte, og kan gi uttrykk for savn på ulike måter. De vil kunne sture og gi uttrykk for mistrivsel.