Barn som biter

barn som biter

Små barn biter, klorer, river i håret og slår fordi de er frustrerte. Og som oftest er de frustrerte fordi de ikke får gitt uttrykk for det de vil. De har ikke språk, og de mangler gode strategier for hvordan de skal løse en konflikt.

Små barn er egosentriske. De klarer ikke å sette seg inn i andre barns følelsesliv. De ser en leke, vil ha den leken, og får de ikke leken, så skaffer de seg den ved å for eksempel ta leken ut av hendene på det barnet som hadde den. Går ikke dette, så er veien kort til å ta tak i håret og røske til. For hva skjer da? Jo, barnet slipper leken, og leken blir min! Mission completed!

Så hva gjør man?
Igjen vil jeg trekke frem mitt favoritt sitat: "All atferd som forsterkes med en reaksjon, øker i omfang!" Men selvfølgelig må man handle når et annet barn blir bitt. Det aksepterer man ikke. Men istedet for å gi barnet mye oppmerksomhet som følge av handlingen, så anbefaler man heller å ta barnet ut av leken.

Det nytter allikevel ikke å legge ut en lang utgreiing om at dette er uakseptabel atferd og slik kan man ikke gjøre og så videre.

Les også: Klassiske foreldretabber

Du må huske at barnet som biter også trenger omsorg, og bær ikke nag overfor det. Ut i fra alder må man vurdere hvor mye du kan forklare barnet, og veilede det.

Det er ikke uvanlig at små barn biter. Og selv det mest eksemplariske barnet kan bite fra seg en gang eller to i et sinneutbrydd. Det er ikke noe å engste seg for. Dersom det derimot utvikler seg til et fast mønster, kan det utvikle seg til å sette barnet i en negativ sosial situasjon. Det er da man risikerer å stemple barnet.

Hva gjør man videre?

• Man observerer!Hva skjer i forkantav bitingen? I hvilke situasjoner biter barnet?
• Når man har kartlagt dette, er det mye lettere å komme situasjonen i forkjøpet ved for eksempel å gi barnet ekstra mye oppmerksomhet i forkant.
• Sist, men ikke minst: Vi får trøste oss med at det går over.