Virkemidler uten effekt

Ofte virker foreldrenes ”pedagogiske” grep mot barna mot sin hensikt. Her kan du se de klassiske foreldretabbene vi gjør, og hvordan du skal håndtere det.

Mange foreldre handler i beste hensikt for å sørge for at barna oppfører seg pent, sover godt om natten og skal vokse opp til å bli ærlige samfunnsborgere. Men ikke alt foreldre gjør virker slik som det var tenkt.
- Foreldre i dag har blitt veldig opptatt av å gjøre alt "riktig" og er på mange måter svært bevisste, men de er kanskje for lite opptatt av å  gjøre det som faktisk virker på sikt. Det medfører at vi foreldre for ofte tar grep som virker mot sin hensikt - det forverrer i mange tilfeller situasjonen, forklarer forsker og atferdanalytiker Jørn Isaksen. Han er tre-barnspappa og forfatter av boka Foreldrelappen.
- Kjefting og mas er de mest brukte virkemidlene som benyttes av foreldre, til tross for at det er usikkert om det har noen særlig effekt på barnas atferd over tid, sier Isaksen.
Her kommer han med innspill og veiledende råd til fire forskjellige problemstillinger du som forelder kan ha god nytte av.

Les også:
- Setter barna i skammekroken!
- Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer
- Konsekvent barneoppdragelse

1. Kjefting:

Barnet ditt er ulydig eller vanskelig. Du synes dagene består av kjefting fra ende til annen.

- Ideen om at barn lærer av å få kjeft er trolig feil. Hvis det stemte, ville barn som får mye kjeft oppført seg mye bedre enn barn som får lite kjeft. Dette er neppe virkeligheten. Barn bør imidlertid bli korrigert og få tilbakemeldinger når de gjør uønskede ting.

Slik snur du situasjonen:

• Korriger barnet og gi tilbakemeldinger på en rolig og kontrollert måte.
• Unngå høy stemmebruk! Barn som ofte blir utsatt for høy stemmebruk og kjefting, blir i stor grad vant til det. Den høye stemmen vil over tid ikke gi noen effekt utover det den voksne ellers sier.

- I mange situasjoner vil høy stemmebruk og kjefting fra voksenpersoner dessuten medføre at irritasjonen og sinnet trappes opp også hos barnet. Dette kan igjen føre til at barnet i liten grad tar til seg den informasjonen som blir gitt.

2. Masing:

Du gjentar beskjeder for barnet men følger ikke opp beskjeden du gir. Barnet hører ikke etter.

- I løpet av en vanlig dag gir foreldre normalt veldig mange beskjeder til sine barn. Beskjeder gis både om ting en vil at barna ikke skal gjøre, og om ting de skal gjøre. Beskjedene gis ofte uavhengig av om foreldrene har tenkt å følge opp beskjedene, og sikre at barna gjør det de har blitt bedt om å gjøre. Når mange beskjeder blir gitt uten at de blir fulgt opp, fortoner det seg som masing. Masing medfører ofte at barna blir vant til at en rekke beskjeder blir gitt, uten at det egentlig er nødvendig å følge dem opp. Masingen bidrar også til at det blir en lite hyggelig stemning i familien.

Hvis barn er vant til at voksne ikke krever at de gjør det de har fått beskjed om, kan en heller ikke forvente at barnet skal gjøre det. Spesielt uforutsigbart blir det for barn om foreldrene noen ganger gir mange beskjeder uten å forvisse seg om at barnet følger dem, mens de andre ganger blir sinte og kjefter om barnet ikke raskt følger beskjedene.
Barn lærer av sine foreldre. Hvis det er et problem at barn ikke følger beskjeder må de voksne selv endre sin måte å samhandle med barn på. Gjennom at foreldrene endrer seg og konsekvent følger opp det de sier, lærer barna at beskjeder må følges, og begynner lettere å gjøre som de blir bedt om.

Slik snur du situasjonen:

• Gi færre beskjeder og følg dem opp slik at barnet alltid utfører det de har blitt bedt om. (Om et barn har lært å følge beskjeder på en god måte, medfører det at en slipper å mase på barnet, og stemningen i familien blir bedre.)
• Ikke gi flere beskjeder enn du er forberedt på å følge opp!

3. Lyving:

Du tar barnet ditt i en løgn og har et langt “avhør” for å komme til bunns i saken. Du blir sint og straffer barnet.

- Beskyldninger og lange «avhør» kan ofte ha en uønsket effekt, nemlig at barnet vil unnlate å fortelle de voksne om episoder eller hendelser som har skjedd.

Slik snur du situasjonen:

• Prøv å forhold deg rolig dersom du har mistanke om at barnet lyver, og prøv å få klarhet i hva som er sant og hva som ikke er sant.
• Presiser at du ønsker at han skal fortelle sannheten - fortell barnet at det viktigste er at det det forteller hva som er sant, og at dere ikke skal bli sinte når det forteller sannheten. (Hvis barnet da forteller sannheten, er det selvfølgelig avgjørende at foreldrene holder ord og ikke blir sinte. )
• Ros barnet for å ha vært ærlig, men snakk selvfølgelig også om episoden på en ordentlig måte med det for øyet at barnet ikke skal gjenta det gale.

- Det beste en kan gjøre hvis et barn ljuger mye, er å lære det at ærlighet varer lengst − i den forstand at alt blir enklere når en forteller sannheten. Uttrykket kan imidlertid lett bli en klisjé om en ikke selv er bevisst på å støtte opp under ærlighet. Hvis et barn kommer og forteller at det har gjort noe galt, og foreldrene svarer med å skjelle ut barnet, er leksen lett lært: Det har ingen hensikt å være ærlig – det lønner seg å holde tilbake informasjon eller ljuge.
En kan anerkjenne at barnet snakket sant, samtidig som en på en konstruktiv måte konfronterer barnet med det gale det eventuelt har gjort. Foreldre bør alltid forsøke å være de trygge personene som barna velger å komme til når noe har skjedd.

4. Konsekventhet:

Du prøver så godt du klarer å være konsekvent (nok), men du føler ikke at du lykkes.
- Barn er i aktivitet nærmest hele tiden. Alt barn gjør eller ikke gjør er like viktig. De aller fleste foreldre opplever at barna i perioder ikke gjør det som er forventet av dem, til tross for at man vet at de kan. Det kan være at de nekter å legge seg, ikke overholder avtaler, bryter regler man er blitt enige om eller gjør andre ting som bryter med “kulturen” i familien. Som foreldre ønsker vi ofte å ta tak i alle disse “utfordringene”, gjerne samtidig, for å lære barna våre og “oppføre seg ordentlig”.  Om “utfordringene” er mange vil det være vanskelig, om ikke umulig, å opptre konsekvent. Det blir nærmest umulig å følge opp barna i alle de små situasjonene som oppstår i løpet av en dag.

Slik snur du situasjonen:

• Prøv å gripe fatt i den tingen eller det området som oppleves som viktigst for barnet og familien, og bestem hva som skal til for endre situasjonen. Når man har bestemt hva som skal til for å skape endring er det viktig at det blir gjennomført konsekvent og over tid – da vil endring finne sted.
  
  Eksempel: Om 4 åringen nekter å ha på seg jakke ute når det er kaldt og tar den av, kan man enes om en fast måte å håndtere dette på, som går ut på at hver gang barnet tar av seg jakken, sier den voksne at jakken skal være på og tar på barnet jakken.  Dette bør gjøres uten at man gir lange forklaringer eller går i diskusjon med barnet. Gi barnet positive tilbakemeldinger når jakken er på. Om barnet gjør dette når det er sammen med forskjellige voksne, bør alle bli enige om å håndtere situasjonen på en forenlig måte.  
  
• Følg opp konsekvent - barnets handlinger vil endre seg! Når man opptrer inkonsekvent og bare følger opp nå og da, medfører det at barnets atferd blir mer utholdene og at barnets atferd blir mer motstandsdyktig i forhold til endring.
  
• Ikke gi etter for å unngå kortsiktig ubehag!

- Gevinsten av å gripe fatt i ett område, heller en mange, er at innsatsen ofte vil gi sideeffekter til andre områder. Dvs. at å lære barnet og følge oppfordringene om å ha jakken på, vil lære barnet å følge andre oppfordringer fra foreldrene på andre områder.
Om man skal ta “kamper” med barn, er det viktig å velge en og en, prioritere de viktigste og ikke minst sørge for at man som forelder er forberedt på å gjennomføre dem hver gang!

Les også:
- Trassalder
- Barn som biter