Astma hos barn

astma

Astma er en sykdom med store individuelle variasjoner. Sykdommen varierer også hos det enkelte barn over tid, og symptomene er forskjellige på de ulike alderstrinnene. Omlag halvparten av barna med astma vokser det av seg innen 10-års alder.  

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. 

Stadig flere barn legges inn på sykehus for astma. Sykehusinnleggelser av barn på grunn av astma er fordoblet siden midten av 1970-årene. Det kan ta lang tid før legen vil stille diagnosen astma på barnet. Det er viktig at barnet blir observert over tid før det får denne diagnosen. Barn kan ha slike symptomer ved et par episoder uten at det betyr at barnet har astma. Barn med lett astma har generelt sett god prognose. 

Typiske astmasymptomer hos barn:

• Langvarig hoste ved øvre luftveisinfeksjon. Ofte har barnet nattehoste. Den kan vare flere måneder i strekk. Ved lette grader av astma kan hoste være eneste symptom.
• Pipende pust og hoste ved aktivitet og lek
• Pipende pust sammen ved forkjølelse.
• Gjentatte bronkitter og lungebetennelser. Hyppige antibiotikakurer. 
• Pipende pust eller hoste mellom forkjølelser, spesielt etter fysisk aktivitet eller opphisselse, eller når barnet utsettes for sigarettrøyk og allergener, som for eksempel pollen.
• Barnet kan også være preget av å være mye trett, og velger gjerne rolige aktiviteter og lek.

Astma, allergi og eksem

Kombinasjonen astma, allergi og atopisk eksem er ganske vanlig. Hvis ditt barn har astma har det større risiko for også å ha allergi og/eller atopisk eksem.

Forverring av symptomene kan utløses av en eller flere faktorer:

• allergi
• tobakksrøyk
• støv
• forurensing
• tåke
• rå luft
• kulde
• gasser
• sterke lukter/parfyme
• psykisk og fysisk stress, angst og uro
• enkelte medisiner
• sterk fysisk aktivitet
• luftveisinfeksjoner

(NAAF) 

Hvordan stilles diagnosen astma?
Hvis barnet ditt har vedvarende hoste, eller gjentatte episoder med piping i brystet og tung pust bør lege kontaktes. En bekreftelse på diagnosen får en ved at det blir foretatt målinger av pustekapasitet ved et spesielt apparat som kalles et spirometer (se spirometri). På de minste barna kan dette være vanskelig å gjennomføre, og diagnosen bygger da ofte på sykehistorien alene.

Behandling:
Det finnes dessverre ingen medisiner som kan helbrede astma. Men de astmamedisinene som finnes er effektive mot plagene. Mange med astma vil i lange perioder av livet ha lite eller ingen plager ved riktig medisinering.

Hos barn er en viktig del av målsetningen for behandlingen at de skal ha minst mulig plager, unngå alvorlige astmaanfall og - ikke minst - at de ikke skal føle at de har noen begrensninger i daglige aktiviteter. De skal delta i barnehagen, på skolen og på fritiden i aktiviteter på lik linje med friske barn.

Medisinene kan deles grovt inn i 2: Forebyggende medisiner og anfallsmedisiner.

Fysisk aktivitet ved astma hos barn

Fysisk trening påvirker ikke selve sykdomsaktiviteten, men ved å bedre kondisjon og ferdighetene vil barnet klare mer. Det er derfor anbefalt at barn med astma er fysisk aktive. Dette vil gi en subjektiv opplevelse av sykdomsbedring, barnets selvbilde bedres og hverdagen blir mer tilfredsstillende. Med enkle retningslinjer trenger ikke barnet føle seg hemmet av sykdommen i aktivitet, skriver NAAF. Her er noen råd:

• Vurder om barnet trenger anfallsmedisin før aktivitet. Husk å ta denne ca. 10 minutter før aktiviteten starter
• Langsom oppvarming
• Unngå allergener
• Gi barnehage/skole beskjed hvis barnet har en infeksjon, slik at dette blir tatt hensyn til.
• Kald luft er en faktor som mange astmatiske barn reagerer på. Bruk Jonas varmemaske. Dette fås på blå resept.
• Aktiviteter med naturlig variasjon i tempo og intensitet anbefales. Ekesmpel på slike aktiviteter er: ballspill og lek, svømming, dans, turn, friidrett, ski, skøyter og å gå til skolen.

Problemer med deltagelse på turer eller i gymnastikktimene på grunn av astma må ikke føre til fritagelse, anbefaler NAAF. Det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste.

8 miljøråd fra Norges Astma og Allergiforbund til deg som har barn med allergi og astma.

• Astmatikere reagerer på sigarettrøyk. Hverken den som har astma eller personer som lever sammen med astmatikere, bør røyke. Dette gjelder i hjemmet, i bilen, på jobb og alle andre plasser astmatikere oppholder seg. 
• Astmaanfall blir ofte utløst av infeksjoner. God håndhygiene hos barn og voksne reduserer antall infeksjoner.
• Dyrehold er ikke anbefalt for astmatikere. Hvis dere allikevel har dyr hjemme, så unngå at det får være på barnets rom.
• Sprayflasker, parfymer, maling, rengjøringssprayer, eksos, røyk, støv og industrigasser kan alle virke irriterende på lungene
• Husstøv og fukt- og muggproblemer inne er en risikofaktor for utvikling av astma. Alle fuktskader i bygg der mennesker oppholder seg, må utbedres raskt.
• Støvsug gulv og møbler minst en gang i uken
• Hold temperaturen i oppholdsrom 20-22 grader, lavere på soverom
• Bytt ut vegg til vegg-tepper med løse tepper
• Velg planter uten pollen

Les mer om astma hos Astma og Allergiforbundet

Skrevet av sykepleier Elisabeth Lofthus

Kilder:
- Astma og Allergiforbundet
- Norsk Helseinformatikk