10 råd om babyens første mat

Foto: Shutterstock ©

Hva kan små babyer spise og når? Klinisk ernæringsfysiolog Hanne gir deg her 10 gode råd om babyens mat det første leveåret.

1. Morsmelk er best

Morsmelk er den beste næringen for spedbarnet, og amming bør opprettholdes hele det første leveåret. Dersom amming ikke er mulig bør morsmelkerstatning brukes på lik linje som morsmelk. Babyen bør fullernæres med morsmelk/morsmelkerstatning de første 6 månedene, men noen babyer trenger tilskudd av annen mat i denne perioden for å sikre inntaket av energi og næringsstoffer. Introduksjon av matvarer bør først skje etter at babyen er blitt 4 måneder.

2. Vitamin D-tilskudd fra 4 uker

Alle spedbarn bør få tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle, derfor anbefales det å gi tran (gir også tilskudd av omega-3 fettsyrer). Dersom tran ikke brukes bør man gi vitamin D-dråper. Begynn å gi 2,5 ml tran og øk mengden gradvis til 5 ml tran hver dag ved 6 måneders alder.

3. Gradvis tilvenning av mat

Introduksjon av andre matvarer bør skje gradvis, og nye matvarer introduseres en og en. I starten kan du gi smaksporsjoner, mens du etter hvert øker mengden. Det er naturlig å begynne med en tynn grøt og/eller most potet/grønnsaker som kan blandes med morsmelk/morsmelkerstatning.

4. Grøt

Bruk jernberiket grøtpulver, og tilsett morsmelk eller morsmelkerstatning i de grøtene som skal tilsettes melk. Grøt kan du også lage selv av ulike typer mel (f. eks havremel, fin sammalt hvetemel, hirsekorn). Kok opp melet med vann til grøten blir tykk.  Avkjøl grøten litt før du tilsetter morsmelk/morsmelkerstatning for å få passe konsistens (bevarer vitaminer, mineraler og immunstoffer i morsmelken). Melsorter som siktet hvetemel, semulegryn, polenta, maismel og fint rismel er lite næringsrike og bør ikke brukes for å lage hjemmelaget grøt. Det er lurt at små mengder av gluten (protein som finnes i hvete, rug og bygg) introduseres gradvis mens barnet fremdeles ammes. Bruk grøt av ulike kornslag for å unngå et høyt inntak av gluten og for å venne barnet til ulike smaker.

Les også: Slik lager du babygrøt selv

5. Middag

Når barnet er vant med moset potet/grønnsaker kan du tilsette kjøtt og fisk for å få en næringsrik middag. Bruk magert kjøtt av storfe, svin, lam, kylling eller kalkun. Av fiskeslag kan du bruke både fet og mager fisk. Kok kjøtt/fisk godt og finmal det i starten. For å få noe høyere energiinnhold og fett i middagsmaten kan en teskje olje eller myk margarin tilsettes. </p>

6. Jernrik kost

Fullbårne barn er vanligvis født med et jernlager som varer til ca. 6 måneders alder. Morsmelk bidrar med noe jern, men etter at barnet er blitt 6 måneder er det vanskelig å dekke behovet for jern kun fra morsmelk. Det er derfor viktig at tilleggskosten til morsmelk/morsmelkerstatning er jernrik. Bruk av jernberikede grøter gir et godt tilskudd. Kjøtt, leverpostei, grove korn- og brødvarer, Litago brunost og Litago prim er viktige kilder til jern i kosten.

7. Vent med kumelk

Kumelk kan i mindre mengder brukes i matlagning når barnet er ca 10 måneder. Grunnen til at det anbefales å begrense inntaket av kumelk er at denne melken har et lavt innhold av jern, samtidig som kumelken tar opp plass for andre jernrike matvarer. Bruk morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder.

8. Begrens sukker

Unngå å tilsette salt til babyens mat, og begrens bruken av sukker. Matvarer med mye sukker gir ”tomme kalorier”, da de bidrar med et høyt energiinntak, men lite av andre viktige næringsstoffer. Begrens bruken av saft/juice, og også kumelk det første leveåret. Vann bør brukes som tørstedrikk og mellom måltidene. Juice blandet med vann (1:1) kan gis til grøt- og brødmåltider for å øke absorpsjonen av jern (C-vitamin, som finnes i juice, øker opptaket av jern i tarmen). 

9. Unngå kunstige søtningstoffer

Kunstige søtningstoffer bør unngås inntil barnet er 3 år. Produkter med kunstig søtningsstoff (som Aspartam, Acesulfam K, Sukralose, Cyklamat og Sakkrin) bør ikke brukes til små barn under 3 år. Grunnen er at barn har lav kroppsvekt og det gjør at inntaket av de kunstige søtstoffene lett overstiger de øvre grenseverdiene som er satt som forsvarlig inntak per dag.

10. Unngå honning

Unngå å gi honning til barn under ett år på grunn av faren for at barnet utvikler spedbarnsbotulisme.

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Hanne Lessner. Hanne arbeider til daglig i Ernæringsteamet.