Hvilke kriterier en har satt for valg av fadder har endret seg mye gjennom tidene. Tidligere handlet valget om å sikre barnet ved foreldrenes død. I dag handler valg av fadder eller vitne mer om å velge mennesker man har et nært forhold til. Nettopp derfor kan valget være vanskelig, og i verste fall skape konflikter.
Her finner du litt historie og noen fortellinger om dagens valg av fadder til dåp, eller vitner ved navnefest.
Les også: Dåp eller navnefest
Fra gammelt av så skulle en gjerne ha flest mulig og rikest mulig faddere til barna fordi det ga familien status, og fadderne skulle aktivt være med på å oppdra barna i kristen tro og stå klar til å overta ansvaret for barnet skulle noe skje med foreldrene. I dag er det mest sannsynlig andre ting som innvirker på ditt valg av fadder/vitne og vi har flere alternativ til kristen dåp i Norge. Det mest vanlige alternativet er humanistisk navnefest. Der er det ikke lenger sånn at barna skal ha vitner, men mange foreldre velger likevel å ha det til barna.
Krav til fadder i dagKirkelig barnedåp: Dåpsbarn skal ha minst to, maksimum seks faddere. Fadderne må være fylt 15 år og være medlemmer i den norske kirke eller et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp. En fadder er ikke forpliktet til å overta omsorgen for barnet om foreldrene dør. (Kilde: Den norske Kirke) Navnefest: Det er ingen fadderfunksjon i en Humanetisk Navnefest. Den tidligere ordningen med vitner brukes ikke lenger. Faddere brukes i dåp og er en kristen forpliktelse. Hvis man allikevel ønsker faddere, kan man gjøre dette privat ved å spørre om noen kan være en nær kontakt av barnet i oppveksten. Human-Etisk Forbund har ingen organisering av dette. (Kilde: Human-Etisk Forbund) |
Mammanett snakket med Kjærand Messan, nå pensjonert prest, som forteller oss om hvordan han har opplevd hvilke faddere foreldre har valgt gjennom de tiårene han var prest. Tidligere ble gjerne valgene tatt ut fra hvem som kunne ta seg best av barnet hvis noe skulle skje med foreldrene og fadderne hadde ikke bestandig en nær relasjon til foreldrene, men kunne like gjerne være fjernere venner eller slektninger av familien. I dag opplever han at faddere velges utifra hvem foreldrene har, og forventer å fortsette ha, et nært forhold til. Søsken av foreldrene, men også barndomsvenner som har holdt kontakten gjennom mange år er ofte brukt. Han opplever ikke at foreldre flest har fokus på at fadderen skal hjelpe foreldrene med å gi barnet en god, kristen oppdragelse, men mener ikke at det trenger å bety at foreldrene ikke ser på den kristne oppdragelsen som viktig, heller at mange ser på det som noe de kan gjøre selv, mens fadderne kan fylle andre oppgaver.
Les også: Dåpsgaver
Flere foreldre har fortalt Mammanett om hvordan de gikk fram for å velge faddere eller vitner til sine barn. Det som virker som et gjennomgående kriterie er at det skal være noen foreldrene stoler på og som de tror kommer til å stille opp for familien og for barnet, som vil holde kontakten og kanskje også ta en rolle som reservetante eller reserveonkel hvis de ikke allerede er familie. Det virker også som om de fleste ønsker at barna skal ha faddere fra både mor og far sin side, enten familie eller venner. Det skal være likt.
Trebarnsmoren Hanne forteller at hun følte det ble et problem ved valg av vitner til sitt barn. Foreldrene var enige i at de ikke ønsket dåp, men at de gjerne ville ha vitner til barnet selv om dette ikke er en del av den humanistiske navnefesten lengre. Faren til barnet var bestemt på at hans to brødre måtte være faddere for hans sønn, men det gjorde valget vanskelig for Hanne. Hun følte ikke at hun hadde et sterkt nok forhold til sine søsken til å velge noen av dem, men da mannen hennes valgte sine brødre, så var det er forventning både fra søsknene hennes og familien ellers at hun måtte velge to av sine søsken. Hun ga etter for presset og angrer nå på valget.
Flere forteller lignende historier der forventningene til fadder- og vitnevalget er så sterke at mor og far ikke føler at valget reelt er deres.
Mammanett-forumist Gojenta mener at det å bli valgt som fadder er en tillitserklæring og at en må velge faddere med omhu ettersom hun mener det er noen barnet bør ha kontakt med hele oppveksten og kanskje også i voksen alder. Hun har ikke noe krav til at fadderne skal undervise barnet i kristen tro, men mener det må være opp til fadderen hva som føles naturlig. Hennes eneste kriterie er altså at det er noen hun er trygg på, stoler på og som hun vet er ordentlige folk med barnets beste i fokus.
"Vi gjorde det veldig enkelt", forteller Sara. "Han valgte et familiemedlem og en venn, og jeg valgte et familiemedlem og en venn uten at den andre fikk blande seg inn i valget. På den måten fikk begge velge to de følte passet godt for 'jobben' og ingen av oss kunne i ettertid klage over valget den andre tok. Sju år etter er vi fremdeles veldig fornøyde med våre valg og vi har fire engasjerte faddere til vårt barn. Da jeg tok mitt valg, valgte jeg en venn jeg hadde hatt i mange år og som jeg visste det var lite sannsynlig at jeg kom til å miste kontakten med, og jeg valgte min kusine som jeg har vært veldig nær hele oppveksten og som også fødte omtrent samtidig med meg. Jeg var også fadder for hennes barn, og sånn sett vil alltid de to tremenningene være spesielt knyttet til hverandre. Hvorfor mannen min valgte de han gjorde vet jeg rett og slett ikke, men det er ikke viktig for meg. Hans to er også gode faddere for vårt barn!"
Fortell gjerne om deres valg av vitner eller faddere i forumet!