Barnedåp

dåp

Mor og barn er kommet hjem fra sykehuset, barselvisitter er unnagjort. Familien begynner å finne sin døgnrytme og den nye hverdagen tar form. Da er det på tide å tenke på dåp. Ferske foreldre er ofte usikre og det dukker opp mange spørsmål omkring barnedåpen.

Å planlegge dåpen:

Når man har bestemt seg for å døpe den nyfødte, må dåpen planlegges. Fastsett dåpsdatoen i god tid i samarbeid med menigheten, og tenk igjennom hvordan dere ønsker at dagen skal være. Navn skal bestemmes, faddere skal velges og hvis flere kirker er aktuelle må man velge hvilken barnet skal døpes i. Finnes det gamle dåpsklær i slekta, skal man låne, leie eller kjøpe nytt? Er den gamle arvekjolen klar til bruk, hvis ikke; hvem skal klargjøre og stryke dette ofte en utfordring av et plagg?

Hvorfor døpe barnet?

I Norge står tradisjoner sterkt og i underkant av 75 prosent av alle nyfødte døpes. Det er opp til foreldrene om de ønsker å døpe barnet. Man kan ha en sterk personlig tro, eller man kan ha et avslappet forhold til Kirken og religion. Uansett må man ta stilling til om barnet skal døpes.
For mange er det naturlig å døpe fordi vi i dåpen blir Guds barn og barnet innlemmes i menigheten og Den norske Kirke. For andre kan dåpen være det å følge en tradisjon,  det at det føles trygt å følge de fotspor som er gått opp av generasjoner før oss. Kanskje kan nettopp dåpen være årsaken til at man blir en mer aktiv kirkegjenger? I dåpen lover jo både foreldre og faddere at barnet ”skal oppdras i den kristne forsakelse og tro”.

Hvor gammelt er barnet når det blir døpt?

I riktig gamle dager skulle barnet i følge loven døpes få dager etter fødselen, dåpen var dessuten det beste vernet mot onde krefter. I dag er det vanlig å døpe barnet ved 3-5 måneders alder.
Tenk igjennom når faddere og gjester faktisk har mulighet for å delta i dåpen. Vi bor i et langstrakt land, og der besteforeldre, slekt og venner bor langt unna, legger foreldrene ofte dåpsdagen til en høytid eller ferie da alle har mulighet til å samles.

Hvor kan du få informasjon om aktuelle datoer for dåp i den lokale kirken?

Ta kontakt med Den norske Kirke, Menighetskontoret, der du bor, og undersøk når det er gudstjeneste og muligheter for dåp.

Seremonien

Før gudstjenesten begynner, tar familien plass i kirken, og de som skal bære, møter som regel i et dåpsrom og bærer barnet inn når dåpen begynner, eller i starten av gudstjenesten. Flere og flere legger nå dåpshandlingen til begynnelsen av gudstjenesten, andre steder vil den komme etter prekenen. Uansett er det ønskelig at dåpsfølget er med i kirken under hele gudstjenesten.

Dåpsluen kan tas av før barnet bæres fram til døpefonten, eller med en gang en kommer fram til døpefonten. Presten gir de nødvendige instruksjoner om hvor en skal stå. Han spør «Hva er barnets navn», og den som bærer barnet svarer med barnets fornavn. Neste spørsmål om barnet skal «døpes og oppdras i den kristne forsakelse og tro», rettes egentlig til foreldrene, så det er fint om både den som bærer, og foreldrene, svarer Ja.

Småsøsken eller andre i følget kan gjerne få oppgaven med å ta av dåpsluen, tørke dåpsbarnet på hodet, tenne dåpslyset, eller bidra med andre innslag. Dåpssalmen som synges, kan også gjerne foreldrene komme med forslag til, hvis det er en salme de ønsker skal brukes.

Dåpskjolen

Gjennom tidene har dåpspåkledningen endret seg mye. I tidlige tider var barnet pakket inn i et forseggjort vevd teppe, siden ble det mer fasong på teppet og tilslutt var det blitt en kjole. De første kjolene var ofte omsydd av stasplagg  og hadde sterke farger og mønstre. De kunne være pyntet med metallblonder og bånd, knapper og sløyfer. Det var viktig å ha noe av metall på dåpsbarnet da dette vernet mot onde krefter.
Den lange, hvite dåpskjolen ble vanlig i bruk utover 1800-tallet. Denne moten kom først til byene, siden spredte den seg utover bygdene, oppover daler og ut i fjorder. På begynnelsen av 1900-tallet ble det vanlig med rosa eller lyseblå sløyfer for å gjøre dåpsbarnets kjønn kjent for meningheten.
Mange lurer på hvorfor dåpskjolen skal være lang, og det finnes nok noen forskjellige lokale forklaringer på dette. Iflg Kirken er dåpskjolen  lang da  dette symboliserer et langt og godt liv i troen på Gud. Dåpskjolen kan også sees i sammenheng med en begivenhet som ligger noen år frem i tid, nemlig konfirmasjonen. Man vokser ikke ifra dåpsdrakten, men inn i den, derfor har man hvite lange kapper også til konfirmasjonen.
At dåpskjolen i våre dager er hvit er heller ingen tilfeldighet, hvitt er i kirken en farge for glede og fest, og det er fargen for renhet.

MÅ barnet bruke lang dåpskjole under dåpssermonien i kirken?

Nei, det er ingen betingelse for å bli døpt. Noen bruker dåpsdress eller annet pent tøy.

Dåpslua

I gamle dager da dåpsbarnet var reivet (svøpt i flere små tepper, disse var festet med lange bånd som var surret rundt barnet) og svøpt i tepper, var dåpslua viktig for å formidle hvilket kjønn dåpsbarnet var. I dag brukes de forskjellige luemodellene mer om hverandre uavhengig av barnets kjønn, de fleste velger den luemodellen som passer best til barnets hode. Det er imidlertid ett unntak; dåpslue med liten brem brukes utelukkende til gutter.

Fadder

Dette er en person som foreldrene har tillit til og derfor velger til fadderoppgaven, ofte en nær slektning av barnet eller nær venn av foreldrene. Mor og far regnes ikke med til antall faddere, men de kan godt bære barnet ved døpefonten selv og evt ta av luen.
En fadder har spesiell omsorg for fadderbarn sitt, følger det gjennom oppveksten og skal hjelpe foreldrene å lære barnet å be og bli kjent med bibelen. Faddere kan gjøre det ved bl.a. å ta barnet med til gudstjeneste eller gi det en barnebibel i gave. En fadder er ikke forpliktet til å overta omsorgen for barnet om foreldrene dør. Det er en vennlig, men feilaktig oppfatning.
Dåpsbarn skal ha minst to, faddere, øvre grense finnes ikke. Fadderne må være fylt 15 år og være medlemmer i den norske kirke eller et kirkesamfunn som ikke forkaster barnedåp.

Les mer: Valg av fadder - ikke enkelt!

Gudmor/gudfar

Å være gudmor eller gudfar vil si at man er den personen som bærer barnet til dåp. Det er varierende bruk av disse titlene i de forskjellige landsdeler, noen steder er de nesten fraværende. Gudmor/gudfar er  samtidig også faddere for barnet.

Luemor/Luefar/Luefadder

Det ligger i ordet; den personen som tar av dåpslua under dåpen. Bruken av denne tittelen varierer veldig fra landsdel til landsdel, noen steder finnes andre ord for samme person, mens ordet andre steder er ukjent. Luemor/-far/-fadder er samtidig også fadder for barnet.

Selskap

Etter seremonien i kirken er det vanlig å ha et selskap. Det variere mye hvordan dette gjennomføres, antall gjester, hjemme eller leide lokaler, hva slags mat og kaker som serveres, sanger, taler, antrekk osv er opp til hvert enkelt foreldrepar.
Nybakte foreldre har en slitsom hverdag, planlegg godt og ta i mot hjelp til både planlegging og gjennomføring om noen tilbyr seg!

Skrevet av: Ann Therese Ekeren Skari, innehaver av ”Dåpstradisjon”. 

Kilder:
- Den norske Kirke
- Inger Lise Christie: Dåpsdrakter. Huitfeldt forlag. Oslo 1990.

Alt innhold er beskyttet i h.h.t. lov om opphavsrett (Åndsverksloven) og kan derfor ikke gjengis helt eller delvis uten tillatelse fra Ann Therese Ekeren Skari.

Annonse: