Baby - nyfødt

Foto: Istockphoto ©

Alle nyfødte babyer har et spesielt utseende. Huden er rynkete, rød og blå, hodet kanskje litt ut av fasong. Øynene kan være hovne. Mange nyfødte babyer vil også få et ufarlig utslett i ansiktet de første ukene. Noen foreldre kan bli litt forundret over dette. Den nyfødte ligner ikke akkurat på babyene som reklamerer for bleier.

Men disse babyene er også ofte litt eldre. Selv om barnet ikke virker vakkert ved første øyekast, har adferdsforskere funnet ut at den nyfødte har en stor tiltrekningskraft på foreldrene. 

Kjærligheten spirer

Overveldende morsfølelse med en gang eller lar de store følelsene vente på seg? Begge deler er like vanlig. Et vanskelig svangerskap eller fødsel kan sinke disse følelsene. Som nybakt mor eller far vil du også oppleve et virrvarr av følelser. Glede, sorg, lykke, lengsel, tretthet. Barseltårer. Den nye situasjonen er overveldende og mange tenker "hvordan i all verden skal jeg kunne få dette hjelpeløse barnet til å overleve?" At en mor skal holde liv i en baby med brystene sine kan virke merkelig. Men det kan de og det skjer som regel uten store problemer også.

Noen kvinner opplever en vedvarende nedstemthet ut over normalfenomenet "barseltårer" etter en fødsel. Ikke vær redd for å ta kontakt med helsevesenet om du eller dine nærmeste mistenker at du har en fødseldepresjon.

Ernæring

Den aller beste kosten i babyens første seks levemåneder er morsmelk. Rekken av fordeler ved amming og morsmelk er nesten endeløs. Amming styrker også tett kontakt mellom barn og mor. Morsmelken har akkurat den riktige sammensetningen barnet trenger, og inneholder protein, fett, vitaminer og karbohydrater i passe mengde. Den første melken som dannes er fet og gulaktig og bugner av viktige stoffer for barnet, bl.a. antistoffer mot forskjellige sykdommer. Den første melken inneholder også stoffer som stimulerer fordøyelsen. Senere skifter melken gradvis konsistens og blir mer melkeaktig. Den første delen av melken i måltidet er ganske tynn, og det er helt normalt, men blir tykkere og fetere på slutten av måltidet.

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler:

• Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
• Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.
• Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får vitamin D-tilskudd i form av tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper.

Noen få kvinner kan, eller velger av ulike årsaker, å ikke amme barn. Trøst deg da med at morsmelkerstatning er da det beste du kan gi babyen din. Det er ikke alltid ting blir som du hadde tenkt, dropp skyldfølelsen og gled deg heller over babyen i stedet.

Får babyen nok melk? Den eneste måten du kan se dette på er om barnet trives. Er barnet tilfreds og nysgjerrig, legger på seg, har våte bleier, normal avføring og frisk hudfarge er alt som det skal være.

Kom godt i gang med ammingen

• Legg babyen til når det er sultent
• Legg gjerne babyen til brystet hyppig. Jo hyppigere, jo større blir melkeproduksjonen
• Gi deg god tid til amming
• Finn en god stol med god støtte, og forsøk å slappe av.
• Drikk når du er tørst
• Tro på deg selv og at du får til å amme

Derfor er amming best - bare noen av fordelene!

• Melken er alltid lett tilgjengelig
• Melken er termoregulert til 37 grader
• Koking og sterilisering av flasker er unødvendig
• Melken blir ikke sur og har ubegrenset holdbarhetstid
• Brystet passer perfekt til barnets munn og gommer
• Gratis
• Gir beskyttelse mot bl.a. infeksjonssykdommer og allergier hos barnet.

Ammeproblemer?

Her kan du få hjelp:

• helsestasjon
• ammehjelpen
• barselavdelingen
• ammepoliklinikken - hvis det finnes der du bor.

Les også: Vanlige ammeproblemer og løsninger 

Gjennomsnittlig vekt og høyde 

Kilde: WHO

Barnets bevegelser og reflekser

Den nyfødte babyen er mer enn en passiv bunt av reflekser og tilfeldige bevegelser. Allerede i svangerskapet oppfatter fosteret syn, lyder, lukter og berøring. Faktisk kan det bare noen timer etter fødselen gjenkjenne et ansikt og mammas lukt, samt reagere på ulike stemmer.
Noen av refleksene vil vare livet ut, som for eksempel å blunke og å puste. Andre, som for eksempel gangrefleksen og griperefleksen blir borte etter hvert.

• Blunkerefleksen: Baybyen blunker når du klapper i hendene nær ansiktet
• Omklamrer: Slår ut med armene og spenner ryggen i en bue om hodet slippes brått bakover, eller om barnet føler at underlaget det ligger på svikter.
• Søker: Snur hodet mot brystevorten eller fingeren din når du stryker den lags kinnet hennes.
• Suger: Suger rytmisk på fingeren eller brystvorten din
• Griper: Lukker hånden rundt det som berører håndflaten
• Dykker: Lukker luftveiene, holder munnen og øynene åpne og gjør svømmebevegelser med armer og bein under vann.
• Gange: Gjør gåbevegelser når hun holdes oppe med føttene så vidt i kontakt med underlaget
• Øyebevegelser: Følger ting som rører seg med øynene

Les mer: Babyens reflekser

I perioden 0-4 uker vil din baby forsøke å løfte hodet i vinglete rykk når det ligger på magen. Ved 4 ukers alder kan de fleste holde hodet opp i noen sekunder ved mageleie.

Forebygg krybbedød!

Din baby skal sove på ryggen, hovedårsak til dette er å forebygge krybbedød. Et våkent barn bør få ligge mye på magen for å trene opp muskulatur og bevegelse og for å forebygge skjev nakke og flatt bakhode.

Spedbarnets gråt

Å gråte er den eneste måten de minste babyene klarer å kommunisere på, og dette gjør det fra fødselsøyeblikket. Det er derfor viktig at du er lydhør ovenfor hva babyen prøver å fortelle deg. Selvsagt er ikke dette alltid lett. Jeg husker selv jeg ofte klødde meg i hodet og ikke forsto hvorfor min nyfødte datter gråt. Dette kan oppleves fortvilende. Les mer om babyens gråt og råd til foreldre her Barnets gråt 0-6 måneder  Spedbarn 0-3 måneder kan også gråte mye p.g.a. luftsmerter/kolikk. Les mer om kolikk hos spedbarn

Stimulering av sanser

De siste ti årene har forskningen om samspill og tilknytning kommet frem til at selv helt små barn er både observante og aktive samspillpartnere. Allerede som spedbarn kan de sine foreldre utenat. Babyer merker fort om foreldrene er tilgjengelige eller ikke. De lærer seg ansikts- og kroppsspråket til moren, og oppfatter mye mer enn vi tror. Synet er best på 25 cm avstand. Hørselen er utviklet lenge før fødselen. Ansiktet ditt er uimotståelig for det lille barnet, og øyekontakt er en viktig del av tilknytningsprosessen. Når du snakker og synger til barnet vil det reagere på ulike måter. Kanskje vil hun også prøve å etterligne ansiktsuttrykkene dine. Den fysiske kontakten er viktig. Din baby har et stort behov for kjærlig berøring for å utvikle seg. Da spedbarnet lå i magen din var hun vant til å høre hjertet ditt slå, samt bevegelsen din når du gikk. Kanskje ikke så rart at mange babyer elsker å bli bært rundt i armene til mamma eller pappa, og at det roer seg i armene deres.

Babyer kan også like å se på gjenstander. F.eks. en uro som henges innenfor synsvidde. Barnet får da øve på å fokusere blikket. Husk at nyfødte barn også trenger mye ro og hvile. Hvis barnet snur hodet vekk fra deg, gråter når du prøver å vise det en leke, respekter dette. Det kan hende at barnet ønsker ro.
Vi vet at den nyfødte babyen reagerer på rytmen og tonefallet i mors stemme, og det kan gjenkjenne hva det hørte i tiden som foster. For det lille spedbarnet virker også rytmisk lyd beroligende, i sær dersom pulsen i rytmen ligger på ca 60 "slag" i minuttet (= normal hjertefrekvens). Musikk og sang virker søvndyssende på barnet, især i løpet av de seks første månedene. Les mer om barn og musikk Musikken i barnet

Første kontakt med helsestasjonen

Jordmor fyller ut skjema om svangerskap, fødsel og barseltid før du drar fra sykehuset, ofte sammen med mor. Kopier av dette sendes din helsestasjon, slik får helsesøster vite at du har født. Hun tar kontakt så fort hun kan for å høre hvordan det går, hvis du har spørsmål før dette kan du ringe barselavd. eller helsestasjonen selv. Helsesøster tilbyr et hjemmebesøk, rundt 10-14 dager etter fødsel. Her tar hun opp mange emner rundt babyen og din helse, og du kan snakke om hvordan du opplevde fødselen, hvordan du føler deg og alle andre spørsmål du har.

Spedbarnets søvn

Nyfødte babyer sover rundt 60 prosent av døgnet, men dette varierer fra barn til barn. Ca. 15- 21 timer er ganske vanlig. Kolikkbabyer sover mindre. Det nyfødte barnet sover tungt, og lyder synes ikke å forstyrre det. Mange mener tvert i mot av nyfødte sover bedre og føler seg tryggere når hun hører lyder rundt seg. Om natten må du regne med at barnet trenger flere nattmåltider. Familieseng, eller barneseng? Her kan du lese mer om dette og dessuten råd for å hjelpe din baby til god nattesøvn. Les mer om babyens søvn

Hukommelse

Nyfødte kan huske i 6-8 timer. Et par uker gammelt barn husker barnet 2 dager tilbake. (Nylander -99)

Barselkvinnen

Ta deg en hvil på dagtid du også, hvis du føler deg trett og sliten. Du er som barselkvinne å regne de første 6 uker etter fødselen. Ikke så rent lite skjer med kroppen din som skal tilbakestille seg fra gravid til en ikke-gravid tilstand og du er kanskje fortsatt sliten etter graviditeten og fødselen.
Les mer om dette: Barselkvinnen - hva skjer med kroppen din

Nyttige linker for nybakte foreldre:

Temasider om fødsel og barsel
Kolikk 
Bedre babysøvn - 10 råd 
16 grunner til babyens gråt 
Fødselhistorier
Barselkvinnen
Babymassasje
Utvikling av bevegelser 0-6 år
Diskuter barnets utvikling i vårt forum

Bekymret eller ønsker råd?

Er du på noen måte bekymret for barnets utvikling eller ønsker å ha noen å prate med om barnets utvikling - kontakt din helsestasjon!

Skrevet av psyk. sykepleier Elisabeth Lofthus
Gjennomlesing og godkjenning ved helsesøster Cecilie Dangmann
Kilder:

• Aschehougs store bok om barnet, Vibeke Manniche, Aschehoug og co 2002
• Barnelegen, Dr. Bearnard Valman, Teknologisk forlag 1998.
• "Mamma for første gang". Gro Nylander. Gyldendal fakta 1999.
• Statens råd for ernæring og aktivitet, "nye anbefalinger for spedbarnsernæring" http://www.sef.no/index.db2?id=11001139
• Norsk legemiddelhåndbok for alle, Foreningen for utgivelse av norsk legemiddelhåndbok, Cappelen 2003
• http://www.folkehelsa.no/tema/vaksine/