"Gjennom bearbeidingen fikk jeg satt opp et fødebrev med alle mine ønsker"

Gutten vår gråt 12 timer i strekk hver dag. Foto: Istockphoto ©

Ukens Historie-vinner forteller om to fødsler, så forskjellige som kanskje mulig. Og om fødebrevet som var med på å endre frykt og bange anelser til styrke og trygghet!

Her er min historie om da jeg ble mamma, både første og andre gang.

Vi hørte bare solskinnshistorier om babyer og graviditet av venner og familie og følte at det var nettopp det vi manglet i livet vårt, et lite barn. Vår første opplevelse ble ikke akkurat slik vi hadde blitt fortalt at det skal være..

Jeg ble gravid etter nesten et og et halvt års prøving. Vi prøvde ikke aktivt med EL tester osv, men jeg ble etter hvert litt overrasket over at vi ikke hadde blitt gravide, så når spiren satt var lykken komplett.

Jeg hadde et slitsomt svangerskap med mye kvalme, og spesielt tærte det på kroppen med komplikasjoner det siste trimesteret. Jeg ble voldsomt hoven og var rett og slett veldig lettet da jeg kom på kontroll i slutten av uke 38 og fikk beskjeden om at jeg skulle bli igangsatt samme dag.

18 timer i aktiv fødsel

Fødselen ble langt ifra hva jeg forventet meg. Alle kvinnene i min familie har hatt enkle og raske fødsler, og det var jo nettopp det jeg også så for meg. Både jordmødre jeg hadde snakket med og alle de rundt meg snakket om at da ville også min fødsel bli så enkel. Vel, det ble den ikke. Fødselen min varte i over 18 timer i aktiv fødsel, og nesten fire dager lang fra jeg ble satt i gang til gutten ble født. Vi opplevde både riesvekkelse, at hjertefrekvensen til babyen falt mange ganger, og trykketrang i to timer før jeg fikk presse han ut. Det endte med en vakumforløsning og ble en dramatisk fødsel. Både jeg og mannen var utslitte da fødselen var omme. Men, premien var jo så verdt det!

Men allerede dagen etter fødselen begynte gråtingen. Lille gutten vår gråt og gråt. Pleierne på barsel mente det var helt vanlig, men jeg klarte ikke slå meg til ro med det. Han hadde gulsott og måtte ligge med lysbehandling i nesten to uker før vi fikk reise hjem. At babyer med gulsott er mye slappe og sløve er jo normalt, og da orker de ikke å gråte og spise så mye. Men min gutt gjorde omtrent ikke annet enn å gråte. Jeg fikk ikke sove på nettene, men vandret opp og ned korridorene. Noen av nettene ble jeg avlastet av personalet som tok med seg gutten ut i korridorene noen timer så jeg fikk sove. Omsider da han var ferdig behandlet for gulsott fikk vi reise hjem.

Gråt og gråt, halve døgn i strekk

Vi var sjeleglade for å være hjemme, samlet som en liten familie på tre. Jeg tenkte at ting ville roe seg når vi kom hjem og fikk slappe av mer. Men den gang ei. Gutten vår gråt og gråt, minst 12 timer i strekk. Så sov han noen timer, gråt litt, og sov litt igjen før gråtingen for fullt begynte tidlig kveld og varte til neste morgen.

Vi ble utslitte. Jeg gikk med han hele natten, mannen tok han på dagen. Og så delte vi på å ta han på kvelden. Mannen ble syk oppi alt dette, noe som gjorde det til en enda større utfordring. I tillegg gulpet gutten vår så ekstremt mye. Helsesøster mente vi burde gå til lege, siden det var så ekstremt. Han gulpet store dammer etter hvert eneste måltid! Vi oppsøkte lege, og han ble lagt inn på barneavdelingen. Der fikk vi vite at gutten vår hadde refluks. Dette måtte vi regne med at ville vare minst til vi begynte med fast føde, men muligens også helt til han ble bortimot året.

All gråtingen ble diagnostisert som kolikk. Det var ingen tvil engang, han gråt jo over halve døgnet i strekk. Vi fikk beskjed om å stålsette oss for de neste ukene, og be familien om hjelp. Sannsynligvis ville han vokse det av seg i løpet av 2-3 måneder, mente legene.

Kunne nyte tilværelsen igjen

Jeg kuttet alt av melkeprodukter og levde på et relativt restriktivt kosthold, siden gutten vår reagerte på omtrent alt jeg spiste. I tillegg forsøkte vi manuellterapi, fotsoneterapi, lyttet til beroligende musikk og bar han masse i bæresjal. Vi fant ut hos manuellterapeuten at gutten vår hadde KISS/KIDD og var helt stiv i nakken. Vi fikk behandlet han for dette, og merket gradvis bedring. Og da han ble 4 mnd ble vi kvitt kolikken. Endelig kunne vi slappe av og nyte tilværelsen som nybakte foreldre. Da han nærmet seg året ble han også kvitt den ekstreme gulpingen.

Jeg har hørt at man glemmer alt det vonde. Man glemmer både smerter under fødsel, frustrasjon og barneskrik ved en kolikk. Jeg var skråsikker i min sak om at vi ikke skulle få flere barn på mange, mange år. Men allerede da gutten vår hadde bikket året begynte vi å fantasere om søsken til gutten vår. Da han nærmet seg ett og et halvt år var en ny graviditet et faktum. Jeg testet med EL-tester og fulgte syklusen min, og overraskelsen var stor over å ha truffet blink på første forsøk, vi var rett og slett veldig heldige.

Igjen fikk jeg et svangerskap med komplikasjoner, og ble fulgt opp tett gjennom svangerskapet med kontroller hver andre uke fra jeg var 7 uker på vei. På grunn av den voldsomt dårlige erfaringen jeg fikk under fødselen med førstemann begynte jeg umiddelbart å bearbeide forrige fødsel. Jeg snakket med både jordmoren min og i tillegg ble jeg henvist til sykehuset. Jeg angrer ikke et sekund på det. Gjennom bearbeidingen fikk jeg satt opp et fødebrev med alle mine ønsker, om forrige fødsel og mine tanker om den.

Da jeg nok en gang nærmet meg termin ble jeg igangsatt. Jeg var fortsatt livredd for at fødselen skulle bli en gjentakelse fra den første, men var fast bestemt på å føde vaginalt.

Fødebrev til god nytte

I fødebrevet hadde vi laget et tankekart hvor vi fokuserte på flere løsninger på problemet. Vi satte opp et tankekart på hva jeg var redd for, deretter hva jeg håpet skulle skje og til slutt hva man kan gjøre for at det skal skje. På den måten ble personalet på føden klar over at jeg trengte tydelige forklaringer underveis på hva som skjedde, og at de ikke skulle hviske og tiske men heller fortelle meg direkte hva som skjedde selv om det kunne være noe alvorlig. Jeg var storfornøyd med fødebrevet, og det førte også til at jeg følte meg skikkelig ivaretatt når jeg kom på føden.

Les også: Fødebrev - slk lager du din plan for fødselen 

Og for en fødsel det ble! Jeg hadde en enkel, rask og fantastisk flott fødsel. Det tok kun litt over tre timer fra første rie til lillebror var ute, på kun et par pressrier, og jeg følte meg utrolig sprek og full av energi etter fødselen. Rett og slett en drømmefødsel. Vi fikk en tøff start med førstemann, men en herlig start med lillebror. Eller som vi har funnet ut, vi fikk en normal start med lillebror, sånn det egentlig burde ha vært da vi fikk storebror. Vi har sluppet unna alt som heter kolikk og magevondt, og nå koser vi oss masse med våre to herlige barn. :)